mandag 20. mai 2019

Historien om Àsta av Jon Kalman Stefansson

For et år siden kom Jòn Kalman Stefànssons debutroman Sommerlys ut på lydbok her til lands, en bok som grep meg så sterkt at jeg etter dette har lest romaner med denne som ønskemal. Jeg lyttet meg med iver og glede gjennom Bodil Vidnes-Kopperuds innlesing av de tre bøkene som utgjør Trilogien om gutten, og ble begeistret da Historien om Àsta var klar på norsk.

Forlaget om handlingen:
Hvorfor skal det være nødvendig å falle ned fra en stige for å skjønne hva som er viktig i livet? Sigvaldi ligger på et fortau i Stavanger, han er en gammel mann. «Min gode Gud, så urimelig jeg har vært i livet», tenker Sigvaldi. Plutselig vil han fortelle om Ásta, datteren. For det er så mye, så fryktelig …
For Ásta beveger livet seg mot katastrofen, igjen og igjen. Foreldrenes ekteskap tar slutt, de som elsker henne forlater henne – eller hun forlater dem. Veien bort fra Island fører til Wien, til kunststudier der, til poeten Jósef og kjærligheten.

Hvordan overlever vi katastrofene, hvordan minnes vi dem? Og hvordan fortelle om et liv – når ingen lever bare i nået, men alltid også i drømmen, minnet eller forventningen? Slik spør Sigvaldi, der han ligger på bakken i Stavanger. Slik spør Ásta, når hun forsøker å skrive til ham som var hennes livs kjærlighet. Og slik spør forfatteren – som har leid seg inn i et gammelt hus ved kysten som en annen idiot av en turist, for endelig å forsøke å få denne virkeligheten til å henge sammen.

For en reise vi blir tatt med på i denne romanen, både i menneskets psyke og gjennom Islandsk mentalitet og levevis. Boken har jeg lest med hele meg, den er sanselig til tusen, og så godt skrevet at jeg til stadighet tok meg i å sukke henført. Teksten inneholder mye stillhet, som fyller leseren med ro, og en god del betraktninger som får tankene på ens eget liv til å surre.

Jeg er ikke verdig til å være din mann, sa vår far, et drøyt døgn senere, var nettopp kommet hjem til leiligheten som de hadde mistet. Jeg vet det, sa mamma, jeg vet det. Men det er bare så ytterst lite vi kan gjøre med det, bortsett fra å stå oppreist. De som krabber, har ingen utsikt.

Måten Jòn Kalman Stefànsson skriver på gir oss mange nydelige bilder på hvordan tiden jobber, hvordan vi relaterer til hverandre, og hvordan livet "bare skjer". Fremstillingen av skjøre minner gjøres på en naturlig og vakker måte, med respekt for mennesket som helhet.

Teksten er fragmentert og byr på forskjellige innfallsvinkler, men det blir ikke kaotisk eller på noen måte forvirrende. Handlingen drives fremover av de stadige hoppene mellom fortellerstemmer, to stemmer som belyser hverandres historie, og løfter hverandre frem.

Romanen skildrer mennesker som ikke greier å ta vare på seg selv og svikter sine nærmeste. Her er mye nød, ikke nødvendigvis på det basale planet, men de lider av et tydelig fravær av kommunikasjon seg imellom. Mange av observasjonene gjøres retrospektivt, som når Àsta reflekterer over hvordan fostermor hadde svar på alle spørsmålene hennes, mens hun selv, som nå i voksen alder har tre akademiske grader, og nesten ingen svar.

Samtidens forbrukergud er ikke på noen måte annerledes enn de gudene menneskene hadde før i tiden: Den krever ofre. 
Og vårt første offer er den sunne fornuften. 
Når vi først har kvittet oss med den, er det ikke lang vei til flokk mentaliteten. Som har det til felles med sosialdemokratiet og Kristi budskap at den gjør oss alle like. 

Det er fantastisk at en roman med så mye tristesse kan bli en så varmhjertet historie. Det jeg har lært av Stefànssons fortelling, er å ikke utsette det du kan si og gjøre nå, det blir ikke lettere å hanskes med tanker og følelser når en blir gammel og nærmer seg livets slutt.

Historien om Àsta er glimrende forfatterkunst, ikke gå glipp av denne!

Forlag: Press
Utgitt: 2017/på norsk 2019
Sider: 473
Kilde: Leseeks


Les gjerne NRK`s intervju med forfatteren, hvor han blant annet røper at romanen er inspirert av hans egen familiehistorie.

9 kommentarer:

  1. Fikk det ikke helt til med "Sommerlys" jeg for selv om jeg vanligvis ikke går til dette med en fragmentert tekst så gjorde jeg det når jeg leste den boken for jeg klarte ikke å henge med i svingen. Her ble jeg veldig ivrig av din veldig begeistrede omtale helt til du nevnte at det også her var mange innfallsvinkler da ble jeg straks litt mer betenkt.

    Du får nå lest og skrevet utrolig mye selv om dere i midt i oppussing og salg, jeg er imponert over hva du klarer å rekke over.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du må lese denne Beathe, du kommer til å elske den! Jeg er fan av handlinger som forløper seg ganske rett frem, men her er det helt overkommelig, og et pluss for romanen at det er flere innfallsvinkler.
      Vi styrer på, men etter fotografering og første visning, så er vi så godt som i mål med alt arbeidet, så lesingen har tatt seg opp.

      Slett
  2. Jeg elsket jo de forrige bøkene av han, så denne er notert.
    Ha en fin uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja sant? denne må du få med deg :)

      Slett
  3. Har lest så mye bra om denne boka og hans tidligere bøker, så jeg satser på å lese denne etterhvert..

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne må du spare til du har ro til å virkelig nyte den :)

      Slett
    2. Jeg må først skaffe meg den 😃

      Slett
  4. Har lenge tenkt å lese Sommerlys, men det har liksom aldri blitt. I det siste har jeg også tenkt på Åsta, og har egentlig ventet på omtaler. Et lite puff, kanskje. Du har puffet, så får vi se.

    (Juhuu til Hiroshima, selv om jeg fremdeles er på s71, med godt over halvparten igjen og det ikke nødvendigvis trenger å ta seg opp -))

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke tenk lenger på Åsta, les!
      Leste nettopp forbi s71, og tenker at jeg vender tilbake til boken når jeg har gått en runde med Nord-Korea på øret.

      Slett