Jo Nesbø har alltid vært en favoritt hos meg, enten det gjelder Harry Hole, hans tolkning av Macbeth, Doktor Proktor, novellesamlingene eller de to "blodbøkene". I 2015 var forfatteren i Bergen hvor han ble intervjuet av Sondre Lercke hvor lanseringen av Blod på snø ble feiret, det er jeg glad jeg fikk med meg. Årets Harry Hole-bok er nummer 14 i serien, og etter å ha tygget litt på slutten, antar jeg det kommer flere bøker - jeg gleder meg allerede!
Nyttårsaften, Oslo: Harry Hole balanserer på gelenderet til balkongen. Han har sluttet i politiet, sluttet å drikke, og kvinnen han elsker, er død. Sytten etasjer under ham ligger Oslo.
Første nyttårsdag har Oleg Fauke første dag på Drapsavsnittet, og tre lik markerer starten på det nye året. Ofrene har alle tilknytning til filmbransjen. Da politiet får tilsendt filmer som viser iscenesettelser av drap fra filmhistorien, melder spørsmålet seg: Har Oslo igjen fått en seriemorder?
Men morderen klipper sitt eget mesterverk, og her er Harry dømt til å spille en rolle.
Neste tagning kan bli hans siste.
Du trodde vel ikke at Harry skulle velge å hoppe på nyttårsaften, så jeg røper ingenting her. Det som kom som en overraskelse på meg er at han får seg jobb som utreder i et forsikringsselskap, den så jeg ikke komme.
Meldinger om drepte kropper begynner å tikke inn, Katrine Bratt er fremdeles sjef ved Drapsavsnittet, Harry er ute, men hun har fått Oleg med på laget. Til tros for at han er helt fersk får han prøve seg som etterforskningsleder på sin første sak.
Alle fans av denne serien vet at enkelte av scenene i Nesbøs bøker kan være temmelig bestialske, så også her. Men, det er noe nedtonet over detaljene, kanskje nettopp fordi leseren ser drapene gjennom en filmatisering, så det gjør ikke påfallende vont i sjelen å lese det.
Plottet i Nådeskudd er finurlig skrudd sammen, jeg skjønte i alle fall ikke hvem morderen var. Det hadde vært artig å lese boken på nytt om noen år, med morderens navn i bakhodet, for å se hvor hintene dukker opp.
Heldigvis har historien også myke sider, Hole som har sluttet å drikke viser seg som en kjernekar i de fleste situasjoner, han lytter og samarbeider godt med kolleger, han tar seg av Oleg og familien og sitter barnevakt for Katrine Bratt sin sønn. Samtalene Harry har med taxisjåførvennen Øystein er fornøyelig lesning, det trygge vennskapet deres gjorde meg varm i hjertet.
Er du en filmfantast kan du virkelig glede deg til årets Nesbø-utgivelse, for her handler det mye om film. Vi snakker rekonstruksjoner av kjente filmscener, men leseren får også et innblikk i hvordan en travel hverdag i filmbransjen kan arte seg. For min del tok dette litt for stor plass, titlene på filmer og musikk flimret bare forbi, og det var vel i disse sekvensene oppmerksomheten av og til sviktet.
Nådeskudd er en klassisk Harry Hole historie, detaljene i etterforskningen får ikke mye plass, så tempoet holdes på et jevnt høyt nivå gjennom hele boken. Her er det kvalitet i alle ledd, litt nytt i og med at Hole er edru, og (er det lov å si, begynner han å bli en snill gammel mann?)
For meg ble Nådeskudd en slukebok, som jeg gjerne anbefaler videre ⚄
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar