Oyinkan Braithwaite ble booker-nominert for debutboken Min søster er seriemorder. Jeg leste aldri den, men fikk heldigvis med meg Døtrenes forbannelse som kom på norsk i år. Jeg har nettopp lagt fra meg en annen bok halvlest, på grunn av oppstyltet og lite "troverdig" magisk realisme, men i denne historien fungerer dette grepet godt, og jeg frydet meg over miljøet jeg her blir invitert inn i.
Forlaget om handlingen:
Vi møter Eniiyi, som er vant til familiens overtro – inkludert overbevisningen om at hun er en reinkarnasjon av sin avdøde tante, Monife, på grunn av sin slående likhet. Men da hun forelsker seg i gutten hun redder fra å drukne, kan hun ikke lenger flykte fra familiens historie. Spørsmålet står sentralt:
Er hun skjebnebestemt til å gjenta familiens mønster av kjærlighet og hjertesorg, eller kan hun unnslippe forbannelsen og den mystiske skjebnen som rammet hennes tante?
Romanen beskrives som en «triumf: dristig, brennende og fullstendig original» og «umulig å legge fra seg». Kritikerne fremhever den uanstrengte og levende bruken av magisk realisme og mystikk.
Kjærlighetshistoriene i denne romanen fortelles gjennom flere hovedpersoner. Ebun er mor til Eniiyi som blir født like etter tante Monife drukner. Disse to hendelsene er sterkt knyttet til hverandre, og omdreiningspunktet for romanen.
Handlingen er krydret med scener fra kaotiske familieforhold, med mødre, tanter og bestemødre som styrer på, og legger seg opp i alt de unge foretar seg. Vi lærer kjærlighetsforholdet til Mo og gutten hun møtte å kjenne, og senere er det Eniiyi sitt første møte med en gutt det dreier seg om.
Historien er fylt med eksotiske skikker, hvor de ber til åndene og søker råd hos spåkoner. Ebun derimot er ikke overtroisk, og setter seg i mot hvordan slekten vokter over Eniiyi, livredd som de er for forbannelsen som hviler over familien.
Det er spennende å få et innblikk i en kultur og tradisjon som er så langt fra den jeg lever i. Historien har en tydelig rød tråd, og henger godt sammen. Underveis i lesingen opplevde jeg uventede vendinger, som gjorde at jeg hadde problemer med å legge boken fra meg.
Jeg anbefaler gjerne Døtrenes forbannelse videre ⚄

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar