Dette sier forlaget om boken: Yesteryear er boken som har tatt verden med storm. Det er en underholdende og tankevekkende roman om fasader, tradisjoner, sosiale medier og livet som kvinne og mor i vår tid. Med mørk humor, skarp satire og et spennende mysterium tar Caro Claire Burke leseren med inn i noen av samfunnets mørkeste og villeste deler. Til tross for at jeg på forhånd var skeptisk, koste jeg meg med denne romanen, og anbefaler den gjerne videre.
Natalie er perfekt. Hun lever som tradwife på en idyllisk går med vakre barn og en superkjekk ektemann. Hun er kvinnen alle mødre og koner skulle ønske de var. Livet sitt deler hun med millioner av følgere på sosiale medier, uten å avsløre teamet av barnepiker, produsenter og assistenter som bistår bak kamera.
Men det perfekte livet til Natalie tar slutt når hun en morgen våkner opp i en mørk og fremmed verden. Barna er skitne, huset har ikke strøm, og mannen hennes jobber faktisk i åkeren.
Har hun blitt sendt tilbake i tid? Blir hun testet av Gud? Eller er det hele bare en spøk som har gått altfor langt?
Natalie blir i media kalt en religiøs fundamentalist, en kultleder og en avlsku. Hun er gift med Caleb, som har en styrtrik senator som far, og både mann og svigerfar er fornøyd med at hun er det vi nå kaller en tradwife.
Med fem barn som skal undervises hjemme, og en liten på vei, så sier det seg selv at hun får hjelp av flere barnepiker, gårdsgutter og en dame som filmer alt hun gjør. Å lage innhold til en populær instagramside er ikke bare bare, hun dokumenterer dagliglivet til familien, og når den eldste datteren en dag utbryter til henne "slutt å filme meg" så skjer det noe.
Gjennom hele romanen får vi skildringer fra Natalies oppvekst, fra tiden på Harvard hvor hun også traff Caleb, fra giftermålet og livet på ranchen som svigerfar kjøpte til dem.
Del to av boken begynner med et mareritt, livet hennes slik som hun kjenner det er borte, nå befinner hun seg på ranchen, men vi er på 1800-tallet og alt er forandret. Forandret men likt, Caleb jobber på gården, barna er der, men de heter noe annet og har fått streng beskjed av far at de ikke må slippe mor av syne.
Videre i boken veksler handlingen sømløst mellom nåtid og denne 1800-talls versjonen. Hun føler at hun har ramlet inn i et realityprogram hun må gå seirende ut av, for å slippe tilbake til nåtiden. Jeg syntes dette var en fiffig tvist, og en spennende måte å bygge intrige på.
Romanen harselerer med den kristne femininiteten, påstår at det er uærlighet som holder menneskeheten sammen, og hyller verdsetting av kjønnsroller og kjernefamilie. Natalie minnes sin mors tips for å gjøre husarbeid litt morsommere. Hun så for seg at noen (= Gud) så på henne da hun utførte sine huslige plikter. Natalie tar sin mors råd på alvor, men bruker instagram og følgere som sin sterkt vanedannende drivkraft.
Skrivestilen var litt spesiell, men jeg likte denne utfordringen. Jeg følte lettelse over at dette ikke er en lettvint roman om overfladiske ting, men gikk ganske så dypt i det å være menneske. Handlingen har mye spenning, og hele tiden er det detaljer jeg vil vite mer om.
Jeg likte Yesteryear veldig godt, og anbefaler den gjerne videre ⚄
Forlag: Cappelen Damm
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar