Etter å ha fulgt spesialetterforsker Torkil Aske gjennom fem spennende bøker, syntes Heine Bakke tydeligvis at det var tid for fornying. Vintergrav som kom ut i år, er noe helt nytt.
Alle tror at Lars drepte kona si. Hun forsvant sporløst fra hytta ved fjorden en mørk kveld. Forsvinningen rystet det lille stedet i nord, der alle kjenner alle. Ett år senere venter datteren Victoria fortsatt på moren, og mellom far og datter vokser en taus og mørk avstand. Når Lars’ nye kjæreste plutselig også forsvinner, er bygda sikker i sin sak. Kripos sender sin beste etterforsker og setter alt inn på å bevise at Lars er en drapsmann. Samtidig begynner Lars å motta tekstmeldinger fra et nummer som burde vært stille for alltid. Vintergrav er en uhyggelig og mystisk krimroman om ondskap, hevn og sjalusi.
Forlag: Kagge
Utgitt: 2026
Sider: 399
Kilde: Biblioteket
Hovedpersonen vår Lars Lie er litt av en type. Han driver et reklamebyrå, og han driver godt. Alle rundt ham kan se dette, der han oser av dyre klær, hårimplantasjoner og alt annet som skal gjøre ham ung og fjong og hakket bedre enn folk flest.
Lars kjører oppom hytta og får til sin skrekk se skoene og klærne til sin kone stå utenfor. Hun har vært borte i åtte måneder, så det er ikke rart at han blir svett i luggen. I stedet for å melde funnet til politiet, graver han det ned. Dette får jo en stakkars leser til å undre seg, alle som leser krim, vet jo at dette slipper han ikke unna med.
Datteren Victoria skulker skolen, hun har svart neglelakk og hettegenser og har fått seg en kjæreste, som ifølge onkelen som er politi, ikke er noe å samle på. Hun sliter med at mor er borte, at far øyensynlig ikke sørger over henne, og til alt overmål har fått seg en ny kjæreste i svenske Anna.
Erik Lie er bror til Lars, han er en lokal politimann, som har vært sykemeldt av diffuse årsaker et helt år nå. Han har fremdeles god kontakt med kollegene på politikammeret, og ingen skrupler med å videreformidle informasjonen han innhenter derfra til broren. Dette benytter Lars seg av, og kludrer med det til etterforskningen, som kriposmannen Konrad Grigg skal utføre.
Konrad Grigg er en herlig type, og sammen med politibetjent Jørgen sirkler de inn gjerningspersonen(e). Disse to har en helt egen dynamikk, som tilfører en lun humor til historien, samtidig som de tar rotta på drittsekken Lars Lie.
Heine Bakkeid har snekret sammen en historie som drev denne leseren til vanvidd. Spesielt er vanviddet forårsaket av alle de dumme grepene Lars Lie tar, han er irrasjonell, får stadig panikk og tar helt ulogiske avgjørelser. Dette viser helt tydelig hvor stresset han er, noe som blir forsterket av telefonterroren som blir begått mot ham.
Han uroer seg tilsynelatende for datteren Victoria, og bruker henne som unnskyldning for å slippe unna andre forpliktelser, men det ligger andre ting bak bekymringene for datteren.
Vintergrav er konstruert rundt et godt plott, men en skal følge mange snirklete småveier før løsningen åpenbarer seg. Det tok litt tid før spenningskurven begynte å peke oppover, mye har skjedd før historien starter, som leseren får med seg i korte tilbakeblikk. Karakterskildringene er i overkant karikert etter min smak, sjelden har så mange mennesker med personlighet, befunnet seg mellom de samme to permene.
Vel, jeg la min elsk på Konrad Grigg og kompanjongen Jørgen og håper å høre mer om dem i en fremtidig krimhistorie, Vintergrav anbefaler jeg gjerne videre ⚃
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar