Da jeg søkte på bloggen min så jeg at jeg leste min første roman av Nina Lykke i 2014. Året før hadde romandebuten hennes Oppløsningstendenser kommet ut, en roman alle bokbloggerne trykket til sitt bryst (kunne jeg se da jeg mimret over mitt eget blogginnlegg, og bokbloggprisdiskusjonen samme sted). Nei og atter nei, Full spredning og Vi er ikke her for å ha det morsomt kom på løpende bånd, og i helgen leste jeg endelig Hvor er de voksne? som er hennes siste utgivelse fra 2025.
Den snart seksti år gamle samlivsterapeuten Ida har mistet sin mor, som hun hadde et mildt sagt trøblete forhold til. Men det går bedre nå. Som død har moren tatt plass i Idas bryst, ikke i hjertet, men et sted bak kragebeinet. Der ligger hun og vugger, sier ikke så mye, hun bare følger med på det som skjer, en lav og rolig stemme i øret.
Sigurd, Idas voksne sønn, har brutt med moren sin, av grunner han har valgt å holde for seg selv. Også Harald, ektemann nummer to, har forlatt henne.
Men livet går sin gang likevel, klientene fortsetter å komme, og med dem tidsånden, som Ida kjenner seg mer og mer fremmed overfor. Og nå vil Sigurd plutselig ha kontakt igjen.
Bare tanken på å skulle overbevise som samlivsterapeut og samtidig ha null kontroll på sine egne relasjoner, er jo frustrerende i seg selv. Jeg humret over samtalene Ida har med sin avdøde mor, og refleksjonene hun gjør seg både rundt moren og ikke minst sønnens avvisning.
Jeg kunne kjenne meg igjen i tankestrømmen som durer på inni hodet til Ida når hun er ute og går. Heldigvis tilegner jeg ikke forbipasserende tanker og meninger til mine egne grublerier i tillegg. Humor er Nina Lykkes varemerke, vi finner det i morsomme replikker og selvransakelse, i tillegg til det satiriske skråblikket hun alltid har på omverdenen.
Som leser havner vi midt oppi det fastlåste forholdet mellom mor og sønn. Dette har vart i noen år, hun har blitt farmor til to og de har konsultert en terapeut, uten at det hjalp. Sigurds oppførsel virker helt meningsløs og veldig urettferdig, for Ida får aldri noen reell forklaring på hvorfor han ikke vil ha henne i livet sitt.
Romanen har med flere scener fra psykologpraksisen som understøtter tematikken, hvem sin feil er det når det skjærer seg mellom barn og foreldre? Berøringsangsten foreldre kan kjenne på, redselen for å gjøre det verre og fortvilelsen over tingenes tilstand, er noe jeg som mor kan relatere til, og som gjorde romanen interessant på en realistisk måte.
Hvor er de voksne? er på ingen måte en feelgood, for Lykke har et skarpt blikk på hverdagslige opplevelser, så du må ikke la deg lure. Plottet finner du mellom linjene, og kan du kjenne deg igjen i noe av dette, så lover jeg deg at det svir.
Jeg likte romanen veldig godt,
og anbefaler den gjerne videre ⚄
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar