fredag 30. november 2012

Juleblomster - lager du dine egne?

I morgen er det desember, og da er det endelig "lov" å bli litt julete. Vi har allerede bakt en runde med pepperkaker, store hjerter som ble pyntet med glasur og hengt til pynt.
Litt i boksen som har havnet i magen ble det selvfølgelig også. For første gang i mitt liv har jeg laget mine egne juledekorasjoner. Det var gøy å holde på med. Mose ble plukket før snøen kom lavende ned, så da var det ikke vanskelig i det hele tatt.
En står allerede på bordet til pynt, en er gitt vekk mens to står mørkt og kjølig i håp om at de skal springe ut til jul. Gøy liten jule-syssel var det i alle fall :)

torsdag 29. november 2012

Noen ganger er det gøyere å gå i posten enn andre

Se hva jeg fikk i posten i dag! I tillegg til det årlige julebrevet fra SOS Barnebyer i Panama, og en brev fra Posten hvor de sier at de sender multivitaminene jeg bestilte fra Amerika tilbake dit de kom fra, fikk jeg dette:
Det er alltid like gøy når "Nattmannens datter" kommer i posten. Bøker blir slengt til side, treninger blir avlyst og andre gjøremål rykker ned på prioriteringslisten. Etter å ha vært syk og hjemme fra jobb i to dager, var det samværet med Lucie som ga meg livsgnisten tilbake. Ikke spør meg hva jeg laget og spiste til middag i dag, for jeg var tilbake til 1700 tallets Bergen i flere timer i ettermiddag.
Synd det går så fort å lese, også er det en måned til neste gang. Lettlest, kjempespennende og fort gjort - nesten som en utsøkt dessert som en bare spiser litt av. Gleder meg til neste utgave!
Jeg er kjempeglad for at jeg har kommet over mine fordommer mot kiosklitteratur, og våget meg på denne serien. At den kommer i postkassen, sånn helt av seg selv er intet mindre enn genialt.
Har du lyst å prøve denne sjangeren, anbefaler jeg May Lis Ruus sin serie på det varmeste. Jeg er begeistret å gir bøkene en 6`er hver gang.
Leser du "sånt" av og til?

onsdag 28. november 2012

JuleBIL - Bergen Impro Laug på Den Nationale Scene

Bergen Impro Laug ble startet i 2003 og har hatt mange forestillinger. Dette er første gang jeg hører om dem, og jeg var ikke sen om å sikre tre billetter til kveldens forestilling.
Den fant sted på selveste Store Scene på DnS, så de fikk god plass til å boltre seg på.
Som navnet sier er dette improvisasjon, og for oss som kjenner (til) skuespillerne var vi forberedt på at dette kunne bli hysterisk morsomt.
Hildegunn, mamma og jeg benket oss midt på andre rad, litt for nær scenen og skuespillere som var troenes til hva som helst. Det ellers rolige og gråhårede publikum som vanligvis fyller setene ved store scene, var byttet ut med høylytt ungdom. Mange av dem viste godt hva de gikk til, og var med på notene med en gang. For her satt vi ikke passivt i salen og så på, men publikum var med så det holdt.
Og morsomt ble det. Vi var imponert over hva de klarte å lire av seg, helt uten å tenke seg om.
Andre og siste forestilling finner sted onsdag om en uke, så løp å kjøp billetter, for dette var gøy!
Etter å ha lest både BT og BA på morgenkvisten dagen etter, undrer jeg meg over hvorfor kulturjournalistene i Bergen, ikke kjenner sin besøkelsestid. Dette var jo et artig skjæringspunkt mellom høykulturelle DnS og utemmede studenter. Hvor var dere?

tirsdag 27. november 2012

"Felicia forsvant" av Felicia Feldt - inspirert av Morgenbladet

Beatesbokhylle utfordrer oss til å vise "Min bok på vent". Denne gangen er boken fra meg en som kommer ut i januar. Jeg venter fordi jeg har bestemt meg for å lese den etter å ha lest Morgenbladet nr. 46, som hadde en klargjørende artikkel om mor og datter som har gått helt i klinsj.
Dette er litt "SeogHør" aktig, og hører kanskje ikke hjemme innbundet som bok? Interessant er det allikevel, at datteren velger denne måten å få ut sin vrede på, siden mor allerede har vært "kjendis" i 20 år.
Felicia Feldt er et av de ni barna til Anna Wahlgren. Hun er Sveriges mest berømte mamma innenfor den pedagogiske litteraturen for småbarnsforeldre. Hun er forfatteren bak "Barneboken" som kom ut i Norge i 1983, og som ble veldig populær her.
Datteren forteller i boken sin om en kaotisk barndom preget av frykt, og hun fremstiller moren som både alkoholisert og lunefull. At mamma Wahlgren fikk 9 barn med tre forskjellige menn, var gift 7 ganger og flyttet 16 ganger på nesten like mange år, sier sitt.
Det underlige er at flere av søsknene hennes støtter moren, og mor sier at Felicia lider av "mytomani", altså påstås hun å være en tvangsmesig løgner.
Grunnen til at Felicia har skrevet bok er morens selvbiografi "Mommo" i tre bind, som kom ut i 1995-96 og 97. Her omtaler hun Felicias far, som Felicia ikke har hatt kontakt med, i veldig negative ordelag.
Etter "Felicia forsvann" kom ut i Sverige har Anna Wahlgren nektet å uttale seg. Hennes motsvar kom nå i den 450 sider lange boken "Sanning eller konsekvens". Denne finner du ikke i bokhandelen, men du kan bestille den på nettet.
"Felicia forsvant" blir utgitt i januar på Cappelen Damm.

mandag 26. november 2012

Jeg huker meg ned og kaster ut en brannfakkel.....

Bloggen er i forandring og jeg må hive meg rundt. Ikke lager jeg mat og ikke går jeg tur (øyensynlig..) men bare leser og leser. Jeg har kommet i kontakt med flere kjempeflotte bokblogger, og er imponert over kvaliteten på det de leverer. 
Jeg skriver gjerne om en bok jeg har lest, men det blir sjelden utdypende bokanmeldelser, for det er andre så mye bedre til. 
Så til brannfakkelen: Når en blogger har fått et leseeksemplar av et forlag, må den da skrive pent om boken?  Hvis boken faktisk er dårlig, velger du da å ikke skrive noe, eller lager du et negativt blogginnlegg? 
Jeg kommer veldig sjelden over negative bokanmeldelser, så hva med de bøkene som ikke holder mål? For de finnes jo de også... Skriver dere ikke om dem?

søndag 25. november 2012

En smakebit på søndag - "Ulvetid" av Hilary Mantel

Bloggen "Flukten fra virkeligheten" inviterer hver søndag leserne sine til å dele leseopplevelser. Denne gangen skriver hun om Journal 64 av Jussi Adler-Olsen, den har jeg lest og syntes den var veldig spennende.
Dette er mitt bidrag til føljetongen, en smakebit fra "Ulvetid" som jeg holder på å lese.
Hilary Mantel gir oss mye for pengene, i denne Bookerprisvinnende romanen fra 2009. Også oppfølgeren "Falkejakt" som kom ut i oktober i år vant Bookerprisen.
Dette er ikke en bok som er lest på en helg, men det gjør ingenting for en går inn i en spennende verden.
Vi er på 1500 tallet, og det handler om Tudor tidens England. Forfatteren får fram livsånden på en fantastisk levende måte, så selv om det er mye som skjer og mange personer å forholde seg til, gir det et levende bilde av den tiden.
De fleste vil kjenne igjen karen på bokens forside, han er sentral i boken, men det er ikke han som leder an som "jeg" person.
Det jeg viste om Henrik VIII var at han hadde 6 koner og kvittet seg med flere av dem på en grusom måte.
Vi trer i romanen inn i hans liv da han har vært gift med sin første kone Katarina av Aragon en stund, men det har ikke ført en arving med seg og han har fått øynene opp for nummer 2 Anne Boleyn, og vil gjerne ut av sitt første ekteskap.
Katarina var en oppegående dame, med støtte i folket, så hun ga seg ikke uten kamp. Mens jeg leser romanen dukker det opp behov for å vite mer, så jeg søkte på Wickipedia, og fikk en del ting i fortellingen klargjort på en grei måte. Jeg anbefaler romanen på det varmeste, her er mitt utdrag:
Henrik IIIV
"Måtte Sankt Jude gi meg tålmodighet!" kan han rope, han har antagelig forvekslet ham med Job, som han har hørt om i en fortelling den gang han var en liten gutt og satt på fanget til sin første prest. Det er vanskelig å se for seg hertugen som liten gutt, eller på noen måte yngre eller annerledes enn den versjonen av seg selv han fremviser nå. Han synes Bibelen er en unødvendig bok for legfolk, selv om han forstår at prester kan ha nytte av den. Han mener i det hele tall at boklesing er noe jåleri og skulle ønske det var mindre av slikt ved hoffet. Niesen hans, Anne Boleyn, leser bestandig, noe som antakelig er årsaken til at hun ennå er ugift i en alder av åtteogtyve.

lørdag 24. november 2012

Lørdagspizza a la Frode

Har du ikke smakt pizza med spinat og speilegg må du prøve det
Her hos oss spiser vi ofte pizza til lørdagskos. Lørdagen er ofte veldig travel hos oss, og den dagen i uken hvor vi har den enkleste middagen. Ofte glemmer vi å handle også, så søndagen blir det ett eller annet fra frysen.
Den hyppige pizzabakingen har perfeksjonert resultatet, så nå er vi så fornøyd at et blogginnlegg er på sin plass.
Pizzabunn lages av fint hvetemel, 2 dl. sammalt hvetemel, 1/2 pose gjær, litt salt, en slump med olje og 1/2 liter varmt vann. Kna veldig godt og la den heve en liten stund. Dette er nok til 3 bunner, for de skal være tynne. Forstek dem gjerne på 250 grader i 5 minutter.
Pizzasaus lages av løk, hvitløk, boks tomater, evt. squash og sopp. Stek det og kjør det i foodprosessoren sånn at  småfolk ikke merker bitene.
Pizzafyll er spinat, cashewnøtter, cherrytomater og blåmuggost
Hakk opp en stor pose med spinat og strø det over. Ha deretter på nøtter, tomater og blåmuggost i biter jevnt fordelt. Vil du ha egg på sånn som vi hadde i dag, former du spinaten slik at egget vil legge seg i rommene. Kakk egget på etter halvgått steketid, da blir det passe stekt.
Pizzatopping er den gode gamle Norvegia`en.
En siste finish er hjemmelaget guacamole og ruccola.
Guakamole lager jeg av en avocado, 3 cherrytomater 1 ss løk og litt tabascosaus. Fres det hele med stavmikser eller i foodprosessor.
ADVARSEL: Pass på så du ikke forspiser deg :)

Det nærmer seg de hektiske adventsukene

Jeg er i mål! Ca 40 pakker ligger klar til å fordeles under diverse trær
Alle som kjenner meg vet at jeg har lang lunte, men det skorter litt på tålmodigheten av og til. Spesielt det å dulte borti folk i trange butikker, og å måtte stå i kø for å betale, er jeg dårlig på. 
Derfor er jeg alltid tidlig ute og har et mål om å bli ferdig med julegavene før første søndag i advent. 
Jeg er i mål! For at de hjemme skulle få et inntrykk av hva jeg har brukt pengene på de siste ukene, stablet jeg alt sammen opp på stuebordet. Nå er det fordelt, det som skal sendes i posten er fylt opp i Postens røde boks og blir sendt i god tid. Resten er fordelt i poser, og er klar til julenisserunden.
Støv er tørket og litt adventspynt er tatt frem. Nå kan vi gå inn i "kosemodus" og bare glede oss over baking, besøk og diverse juleunderholdning. God advent alle sammen!

fredag 23. november 2012

Nydelig utsikt fra Stoltzekleivens topp når det er mørkt i Bergen

Bilde er lånt av Bjarne Ludvigsen
Hver torsdag kl. 17:30 starter en lystig gjeng turen sin opp Stoltzekleiven. Frode er fast inventar i Melkesyre, mens jeg bare sporadisk er med på tur. Helst når de kaller det "tusletur" eller annet som lyder tomt for ambisjoner om prestasjoner.
Sosialt er det i alle fall å trene med en gjeng likesinnede i alle aldre, og hver gang jeg er med tenker jeg at det må ikke bli lenge til neste gang.
For meg er det oftest en hektisk timeplan, vonde knær eller (ja, jeg innrømmer det) været, som gjør at jeg står over. På sånne dager som i dag når det er 9 grader, nesten måneskinn og helt tørt å gå, så er utetrening klart å foretrekke.
Til de som ikke har besøkt "nye" Stoltzen, ta en tur å se hvor fin den er blitt. God tur!

torsdag 22. november 2012

Avocado proppfull av sunne fettsyrer som gjør deg sunn og mett

Sondre liker den best som sjokoladepudding
* Avokado er godt for hjertet
* Bra for kolesterolet
* En god kilde til Vit. C og Vit. E
* Gir oss masse fint fiber
* Senker blodtrykket
* Styrker nervene
* En fin kilde til folat
Avocado er bestevennen til de som spiser lavkarbo, for den har bare 
0,5 g karbohydrater men 19,4 g fett. Konsistensen gjør den perfekt for alle Rawfood`ere som bruker den til å jevne og tykne sauser og supper, og til sjokoladepudding

onsdag 21. november 2012

Nattmannens datter - lokalhistorie fra Bergen

Gøy med overraskelser i posten
Bergenshistorie er gøy, og i bokserien "Nattmannens datter" får vi, i tillegg til en spennende fortelling, masse lokalhistorie på kjøpet. Forfatteren May Lis Ruus er selv fra Bergen og har bodd i huset som i serien omtales som forstanderboligen. Hun er utdannet innen sosialantropologi, psykologi og arkeologi, og når hun i tillegg har masse god fantasi, så blir det knallbra.
Gleden var stor da forfatteren trakk meg ut som en av vinnerne til en liten souvenir fra 1700 tallet. Tusen takk May Lis, dette var kjekt!
Skatten jeg har fått, er et fragment av en krittpipestilk fra Bergen ca. år 1700.
Den ble funnet i 2004 da forfatteren og hennes familie renoverte "forstanderboligen". Antakelig var sakene husholdningsavfall da de ble plassert der. Krittpiper som ble brukt til de knakk, potter og kar som ble ødelagt og kunne ikke repareres, skår av glass som de drakk av, og dyrebein etter måltidene de spiste.
Den gang en del av en illeluktende masse som Nattmannen tok seg av på sine nattlige runder for å holde skitten unna byens allmenninger og smug.
Tre hundre år senere er dette blitt til gjenstander som forteller noe om dagliglivet til menneskene som brukte dem, de som en gang holdt denne lille biten i sine hender.
Nå er det Nattmannens skatter.
Før første bok inviterte May Lis Ruus og Norske Serier på byvandring. Denne var veldig spennende, og selv om dette er klassifisert som kiosklitteratur, var jeg ikke i tvil om at jeg ville gi det en sjanse. Første boken fikk vi med oss hjem, og jeg bestilte sporenstreks serien. Nå gleder jeg meg vilt til hver bok som kommer i posten. Det har kommet 5 bøker til nå, og de har bare blitt bedre og bedre.

Bokhandlerprisen 2012 ble i går tildelt Per Petterson

Siden jeg alltid leser vinnerne av disse prisene, er jeg glad for at jeg allerede har stått på venteliste på biblioteket en god stund, og er nummer 14 i køen.
Det er ikke første gangen Per Petterson får akkurat denne prisen av Bokhandlerforeningen, for han mottok den også for romanen "Ut å stjæle hester" i 2003. Den historien var fantastisk, så fallhøyden var stor da jeg skulle lese
"Jeg forbanner tidens elv", som ikke falt helt i smak.
Gratulerer med utmerkelsen Per Petterson! Jeg rykker stadig vekk fremover i køen på biblioteket, og snart er det min tur å lese denne.
Her kan du lese hva den handler om hvis du vil.
Har du lest den?

Til deg som bor i Bergen så blir Per Petterson å møte i Norli Galleriet i morgen torsdag 22 november kl. 20-21, hvis du har lyst på et signert eksemplar :)

tirsdag 20. november 2012

Årets julegave til meg selv er innkjøpt

I dag har jeg hatt fri fra jobb. Det føles så annerledes å ha fri på en tirsdag, enn de fridagene en får i helgen. Livsnyteren i meg har virkelig fått boltre seg i dag.
Frem til kl. 9 når jeg var sikker på at arbeidsgiveren min ikke ville ringe å be meg komme å vikariere, strikket jeg ferdig et erme som jeg har balt med lenge. Fornøyd med meg selv satte jeg meg til pc`en for å blogge litt, og mange koselige kommentarer varmet mitt hjerte.
Så var det tid for bok, og jeg satt å leste til rastløsheten slo inn og minnet meg på et lite ærend i by`n som jeg kunne gjort. Som sagt så gjort, jeg busset til byen og kan erklære at, tatadata!!! årskort på DnS er kjøpt og betalt. Jeg er også den heldige eier av to billetter til omvisningen de skal ha i januar. O lykke, omvisning på DnS har jeg ønsket meg lenge.
Turen gikk videre til Krok og Krinkel Bokkafè hvor jeg koste meg med Cortado og verdens beste scones. De var faktisk så god at jeg har planer om å forsøke å bake dem i kveld. Krok og Krinkel var helt full i formiddag, mange bergensere har funnet veien til denne koselige cafèen i Lille Øvregate. De har en veldig avslappet stemning, som gjør at en våger å spørre om å få sitte i sofaen med fremmede, og personalet snakker til deg som om du var en gammel venn.
På vei til bussen stoppet jeg opp utenfor bruktbutikken i samme gate. Jeg handler aldri i bruktbutikker, men denne her minner mer om en retro - design - butikk, og jeg har våget meg inn et par ganger.
I vinduet sto nemlig en firkantet skål med bergenssanger på, en på hver side, som appellerte veldig til mitt pulserende bergenshjerte. Da jeg så at prisen på et eksemplar med lokk var nesten 600 kroner skulle jeg til å gå ut igjen, men spurte allikevel i forbifarten om den uten lokk kanskje er litt billigere...  For kr. 200,- ble jeg den lykkelige eier av skålen fra Figgjo Flint. Skulle gjerne vist historien til denne skålen, så hvis noen vet??

Og været skiftet og det ble sommer og så videre

Dette er tittelen på Pedro Carmona-Alvarez sin siste roman. En lang tittel på en bok av en meget spennende forfatter. Hver tirsdag har Beates bokhylle en føljetong som hun kaller "Boken på vent". Her ber hun oss fortelle om hvilken bok vi har liggende på lur.
Jeg er en flittig bruker av biblioteket, så min haug av bøker som ligger på vent er de, til en hver tid 10 bøkene, som befinner seg på bibliotekets venteliste. Det er sjelden jeg har et oppkomme av uleste bøker hjemme, kanskje etter Mammutsalget, eller en Londontur.
RUST kom ut i 2009 og jeg brukte mange timer på å forsøke å forstå denne. En rask titt på boklisten min fra dette året viser at jeg ikke lyktes, for jeg ga boken en 2`er.
Her kan du lese Rose-Marie`s anmeldelse av RUST.
Så hvorfor ser jeg frem til å lese neste roman fra en forfatter som jeg ikke likte for noen år siden? Det føltes kanskje som et nederlag sist, og nå ser jeg frem til  å få forholdet mitt til forfatteren på rett kjøl.
"Og været skiftet og det ble sommer og så videre" er en utfordring jeg ser frem til. Det er få som har anmeldt boken, de fleste skriver bare om hva den handler om. Dagbladet sin anmeldelse var ikke bra, så jeg får stålsette meg når det er min tur å lese boken.
Skulle gjerne hørt fra noen som har lest begge, om denne er bedre. 

mandag 19. november 2012

A.S. Byatt`s "En plystrende kvinne"

Tilfeldighetene ville ha det til at jeg satt med A.S. Byatt`s "En plystrende kvinne" i hendene. Sannheten er at jeg smuglånte en bok av mamma da jeg vannet blomster i dag, og ante ikke hva jeg hadde røsket med meg.
Boken begynner rart, med mange sider skrevet i kursiv, med en merkelig fortelling.
Jeg hoppet ti sider bakover der kursiven sluttet, og det viste seg at en av karakterene leste eventyr.
Ferden videre ble heldigvis litt mer forståelig. (Får ikke håpe eventyret har noe å si for romanens fortsettelse, for det gadd jeg ikke lese) Mange karakterer ble introdusert på en gang, i begynnelsen, men ikke verre enn at jeg hang med i svingene.
Min normale nysgjerrighet gjorde at jeg googlet forfatteren, og det viser seg at "En plystrende kvinne" er bok nummer fire i en serie. Hm..... hva gjør jeg?
Hvis boken er kjempegod er det jo dumt å begynne med nummer fire...
Jeg som har fri i morgen og har satt av, opp til flere timer til lesestolen.
Til deg som vil lese hele Frederica-kvartetten er rekkefølgen slik:
Stilleben
Jomfruen i hagen
Babels tårn
En plystrende kvinne
En liten oppsummering: Dette var ikke boken for meg. De forskjellige historiene med mange karakterer ble bare så vidt flettet sammen, og det ga lite mening. Jeg hoppet over hundre sider i midten og leste videre som om ingenting var hendt. Til tider godt språk, men med lite handling og mye "utmaling" gikk det for treigt for meg. 

søndag 18. november 2012

Det er utrolig koselig med besøk på bloggen, men hvem er dere?

Tar du en skikkelig u-sving av og til?
Mellom 30-50 mennesker leser blogginleggene mine. Dette er jeg fornøyd med, men hva kan jeg gjøre for at fler skal få lyst til å skrive en kommentar?
Bloggen er som den er, for den gjenspeiler meg og hva jeg driver med. Jeg fotograferer litt, blogger mindre om mat enn jeg gjorde før, leser mye og går en del på tur. 
Kulturaktiviteter som opera, teater og konserter i Bergen, men også andre steder, er noe av det jeg liker å blogge om. 
I min søken etter andre som blogger om kultur fant jeg den flotte bloggen Vinterhvitt, som har en liste over Bergensblogger. Her har jeg vært så heldig å få plass, så kanskje jeg får noen treff her?
På bloggen Monicas hus fant jeg en link til Bloggedamer 40+ og siden jeg har passert førti så linket jeg meg opp. Jeg vet ikke om dette vil føre til mer trafikk på bloggen min for det har ikke vært noe aktivitet der siden august. 
Hvis det er noen der ute som blogger om kultur i Bergen vil jeg gjerne bli tipset om denne bloggen.
Håper på mange svar denne gangen :)

lørdag 17. november 2012

Den gang da madammene regjerte i Bergen

Kjenner dokkar Madam Felle? Kem? Jonnemann sin gamle moaoaoaoa....
Det er kanskje ikke bare vi bergensbarn som er oppvokst med denne visen? På min vandring en vakker solfylt søndag passerte jeg den fine statuen av Oline Felle, som står  ganske så bortgjemt på Sandvikstorget.
Jeg har ikke tenkt over at damen fra sangen, faktisk er en ekte dame. Hun levde fra 1829-1908. Siden min "tidsregning" starter i 1919 da min fantastiske farmor ble født, er dette ikke lenger eldgammel historie.
Alle som kjenner sangen vet at Madam Felle solgte øl uti Sandviken, og var en legende selv før sin død.
En som ikke fikk en sang oppkalt etter seg, men som var minst like kjent og populær var Madam Rose.
Hun bodde i Rosesmuggrenden i et hus som hadde adresse Sandviksveien 16. Her serverte hun øl og tilbød overnatting til de som trengte det.
I Bergen har vi utallige smug og husklynger som sloss om å være det vakreste. Rosesmuget scorer høyt i mine øyne.
Tips til søndagstur: Ta med kamera og gå en tur hvor du tenkes å møte på de blå skiltene. Ta bilder og gå hjem å google det som står på skiltet. Det er veldig gøy å lære mer om nærmiljøet vi er en del av.


fredag 16. november 2012

En liten hverdagspause med engelske tekaker og en kopp kaffe

I en bok med oppskrifter klippet ut fra blader opp igjennom tidene har jeg denne lille skatten, klippet ut av Hjemmet på tidlig 90-tall. Jeg har bakt dem mange, mange ganger og vi er alle glade i disse kjeksene.
Tenker du at hjemmebakt alltid er sunnere enn kjøpekjeks, så er dette sunt. Du står selvfølgelig fritt til å bytte ut hvetemel og sukker med egnede substitutter, hvis du føler for det. Kaffen jeg drikker er Dandy Blend. Lurer du på hva det er kan du lese her.
100 gr smør
1,5 dl sukker
1 egg
2,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver
100 gr kokesjokolade hakket
50 gr hakkede mandler
Rør smør og sukker hvitt og ha i egget. Ha så i resten av ingrediensene. Lag kuler med to teskjeer og sett på bakeplate med papir. Stekes på 200 grader i 10-12 minutter. Holder seg lenge i boks, men blir oppspist lenge før...

torsdag 15. november 2012

Repertoaret for 2013 er presentert og vi er imponert! ! !

Agnete Haaland, teatersjef på DnS
Ved forrige lansering sa vi et litt vemodig farvel til Bjarte Hjelmeland, som var ferdig med sin tid som teatersjef på DnS.
Agnete Haaland sto klar i kulissene, for å ta over fra nytt år, og 2012 har vært hennes første år som teatersjef.
Det skal ikke være lett å "hoppe etter Wirkola", som det heter, og forventningene ble skrudd ned en smule. Jeg vil vel også påstå at det gikk "etter all forventning", da de helt store godbitene har uteblitt, og vi har blitt servert et par skikkelige "neserynkere".
Men, teateret blomstrer og yrer av liv. De har fått igang igjen Lørdagscafè, der er omvisninger og nå har de også laget en bokklubb. Det er greit at det er action i alle rom, men det er kvaliteten på stykkene på scenen som gir uttelling på, om teateret lykkes eller ikke.
I dag ble programmet for 2013 lansert.  Dette er en happening vi har fått med oss de siste årene. På tross av at det foregår midt på dagen, midt i uken har vi klart å ordne det slik at en liten gjeng fra CC har møttes for å bygge opp forventningene til neste teater år, sånn rett før vi fornyer årskortet, liksom.
Agnete Haaland har min fulle respekt for repertoaret hun har satt sammen for neste år. På lanseringen i formiddag fikk vi se snutter fra 11 stykker som kommer i løpet av året, og vi fire kulturkjerringer som tok oss litt fri fra jobb i dag, satt og nikket og smilte hele tiden. Dette blir bra!
I 2013 feirer vi at det er 100 år siden kvinner fikk sin stemmerett i Norge. Den røde tråden gjennom året blir derfor "kvinnen som bruker sin stemme", og vi forventer oss mye "gjenkjenning", humor og alvor. 
Helt på starten av året skal de ha noen dager med vandreteater, en slags omvisning med teater i krokene. Dette vil jeg få med meg. 
De starter året der de slapp med fortsettelse på Førstereis. Det er bra for dette er et godt stykke. Under er en liten liste over hva som kommer utover året, men sjekk DnS sin side for mer informasjon om stykkene.
Et dukkehjem med Siren Jørgensen og Frode Winther
Mørketid, en melankolsk lykkepille regissert av Petter Næss
Pippi Langstrømpe (på bergensk)
Kalenderpikene - den må jeg lese sporenstreks
Shakespeares samlede verker - det aner meg en humoristisk vri på denne
Måken "en masse snakk om litteratur, lite handling go hundre kilo kjærlighet
På flukt - om papirløse flyktninger i Norge med Sulekha Ali Omar
Dyveke skrevet av Stig Amdam et historisk drama fra Bergen
Anne Franks dagbok 
Robin Hoods hjerte 
Lilli Valentin med Ragnhild Gudbrandsen - førti, fet og ferdig.... Eller?
Jeg gleder meg til å gå på teater i 2013!

onsdag 14. november 2012

Hvorfor liker vi de bøkene vi liker?

Boken ble bestilt på biblioteket, etter jeg hadde lest en bokanmeldelse i BT. Ventetiden var ikke så veldig lang, men lang nok til at jeg hadde glemt hva den handlet om, og hvorfor jeg ville lese den.
Jeg leser aldri bakpå boken før jeg begynner, men hvis jeg ikke kommer inn i den må jeg ta en titt. Bakpå "Det fine som flyter forbi" kan en lese DN som uttaler seg: "Ikke bare en solid, men en spennende debut", og Ingvar Ambjørnsen synes dette er en vakker, moden og annerledes roman, og det ga ham stor glede å oppdage dette talentet.
På fremsiden siteres Anne B. Ragde på at dette er en oppsiktsvekkende, sterk og vakker fortelling fra et miljø vi sjelden leser om.
Jeg leser de første 50 sidene før jeg ser meg nødt til å titte på baksiden. Fjortisser`s liv og levnet er ikke mitt favoritt tema, så det tok litt tid å "blidgjøre" meg. Siden fortellerstemmen bare var "jeg" i begynnelsen av boken, ble jeg overrasket da det gikk opp for meg at det var en gutt, jeg hadde trodd det var en jente. Kanskje siden forfatteren er det?
Da jeg leste ufortrødent videre (litt på trass) hadde jeg Ragde sitt utsagn i tankene. Hvilket miljø er det her som blir skildret, som vi leser sjelden om? Ung gutt forelsker seg i eldre jente? Pedofili? Ung gutt blir lurt inn i et dårlig miljø? Ung mor lar feil mann flytte inn i leiligheten til seg og sønn?
Ida Løkås nærmer seg mange temaer i denne lille fortellingen, uten at noen av dem blir særlig utdypet. Jamie som det handler om er noenlunde happy da historien starter, men i løpet av disse sidene har han mistet moren sin til en ustabil kjæreste, han har mistet vennen sin, kjæresten sin, blitt banket opp og kommet inn i en dårlig vennegjeng.
Boken er delt opp i kapitler for hver 2-3 side, og det tok meg ikke mange timene å lese den. Det blir ganske dyr tid-trøyte.
Ida Løkås vant Schibsted Forlags store romankonkurranse 2011 med denne romanen. Surfer du litt på nettet vil du se at hun får masse positive tilbakemeldinger.
Derfor spør jeg, hva er det jeg ikke får med meg?

søndag 11. november 2012

Mini - midi - maxi teaterfestival. Vi så Einstein for nybegynnere

Fantastisk morsomt og lærerikt på lett forståelig dansk
Det er Vestlandske Teatersenter som organiserer denne internationale teaterfestivalen.
I løpet av fire dager byr de på 11 forestillinger fra i alt 8 forskjellige land.
Dette er teater for barn, ikke av barn, og det jeg har sett på tidligere festivaler, har vært av høy kvalitet. Jeg klassifiserer det som godt barneteater når jeg selv glemmer tid og sted, og barna er så oppslukt at vi nesten glemmer at de er der. Teaterstykkene vises på DnS og i Grieghallen fra 13-16 november.
Her kan du se hva som tilbys denne gangen. Sondre og jeg hadde sikret oss billetter til "Einstein for nybegynnere" i Grieghallen i kveld, og fikk med oss Teater Patrasket fra Danmark og deres utrolig fine forestilling.
De var tre stykker og en enkel scenografi, men klarte å gi masse liv til historien om Albert Einstein. En forestilling som stilte dype spørsmål til de unge, om vitenskap og hva  vi bruker den til.
Sjekk ut side 7 i BT 15/11, hvor kultur redaktør Jan H. Landro skriver om festivalen.

lørdag 10. november 2012

Den Nationale Scene + Bergen Offentlige Bibliotek = Ny bokklubb

Vigdis Hjort og Agnete Haaland i perfekt samspill
Bergen Offentlige Bibliotek og Den Nationale Scene har gått sammen om å starte en bokklubb. I dag inviterte de lese- og teaterinteresserte damer og menn til det første "møtet" i klubben.
Innbydelse fant jeg i en bok jeg lånte på biblioteket denne uken, men det har sikkert også vært annonsert andre steder uten at jeg har sett det. Uansett var vi en fin gjeng som hadde funnet veien til Teaterkjelleren (DnS) i dag kl. 13:00.
Med "Fanny og Aleksander" som bakteppe, var tema for møtet "Kvinner som velger feile menn". Med seg på scenen hadde teatersjefen invitert Vigdis Hjort, som har skrevet mye om kvinner som har gjort, nettopp det, valgt feil mann.
Dette var en utrolig munter og avslappet liten time, hvor damene, som begge er veldig "hjemme" på scenen, så ut som de hadde det like kjekt som oss.
Det handlet om kjærlighet, om anerkjennelse og om det å bli sett for den vi er.
De stilte spørsmål om hva det er med kvinnene og intrigene i "Fifty shades" som fasinerer oss sånn? Verken de på scenen eller noen i salen ville innrømme å ha lest bøkene, men "alle" viste hva det gikk i.
De tok oss litt tilbake i tid, til Ibsen og Nora i "Et dukkehjem". Hva kunne Nora gjort?
På den tiden var det ikke bare å hive ut mannen sin. Hvem er hersker og hvem er slave her i livet? Den som jobber på markene i slitte arbeidsklær, eller den som doller seg opp og bare lengter etter å bli sett?
Vigdis Hjort er morsom, hun kunne vært skuespiller sånn som hun, fra egen erfaring, skildret damene hun delte skjebne med i 30 dager, i Sandefjord fengsel.
Til sist kom Agnete Haaland med en anbefaling til oss om å låne "Leve Posthornet", gjesten hennes sin siste utgivelse. Jeg bestilte denne på biblioteket 28/10 og er nå nummer 10 i køen. Siden biblioteket bare har tatt inn ett eneste eksemplar, kommer det til å bli en stund til jeg får lese den.
Tusen takk for et utrolig flott møte i den nye Bokklubben på DnS, jeg kommer gjerne igjen.

fredag 9. november 2012

Evig ung! - Hvordan bekjempe aldring og holde deg ung lengre

"Vi kan ikke hindre at du blir eldre, men du behøver ikke bli gammel".
Fantastisk! Det er akkurat det jeg trengte å lære mer om. For oss som presser mot 50 og er på full fart inn i "reparasjonsalderen" er dette temaet faktisk veldig spennende.
Du syntes kanskje det var skummelt å være i puberteten, men jeg synes tegnene på at ungdomstiden er over, er mye verre å hanskes med.
Boken forteller at ungdomskilden finnes allerede, det er bare å lære seg de små knepene.
Sannheten er at forskerne allerede har identifisert mange titalls stoffer som sinker aldringsprosessen eller til og med reverserer den nedbrytingen, som vi nå betrakter som normal alderdom.
Mange fremtredende forskere betrakter nå aldring, ikke som en uunngåelig konsekvens av tiden, men som en sykdom i seg selv - en meget sammensatt sykdom som skyldes et helt livs miljømessige angrep på cellene.
I 30 årene har du bare lyst å se ut som du er 25 resten av livet. Når du passerer 50 er hovedønsket å være frisk og ha mye energi. Selvfølgelig er vi forfengelig også som femtiåringer, men det er ikke lenger første prioritet å se ut som en ungmø. Det er hvordan vi føler oss, som er viktig.
Noe av det som skjer med kroppen vår når vi passerer 50:
* Nivået av  homocystein øker etterhvert som vi blir eldre. Dette stoffet i blodet sees i sammenheng med hjerteinfarkt, og kan lett reverseres ved at vi får i oss mer folsyre og vitamin B6.
* Thymuskjertelen begynner å produsere mindre av hormonet thymulin, et hormon som skaper sykdomsbekjempende T-celler. Flere studier viser at 30 mg sink pr. dag forynger kjertelen, og øker produksjonen betraktelig.
* Med alderen trapper også kroppen ned produksjonen av et enzym i magen som hjelper oss å ta opp B12. Dette, og andre B vitaminer trenger vi spesielt når vi drar på årene, for å beholde hjernefunksjon, og slippe å oppleve forvirring, manglende konsentrasjon og tap av hukommelse. B6, folsyre og Ginkgo biloba er også viktige tilskudd å ta for å nære de små grå.
* Den viktigste årsaken til degenerering er de frie radikalene. Forskere mener at degenerative lidelser som kreft, hjerteinfarkt, leddgikt og Alzheimers ikke kan skilles fra hverandre. De er bare forskjellige uttrykksformer - under innflytelse av arv og miljø - for de frie radikalenes stadig økte aktivitet, etterhvert som vi blir eldre. Frie radikaler er enkelt fortalt avfallsstoffer av vår forbrenning.
Det har vært anslått at rundt 30% av celleproteinet ditt i femtiårsalderen er omdannet til harsknet søppel på grunn av de frie radikalenes herjinger.
Også fettmolekylene er spesielt sårbare, og dem er det rikelig av i blodet og i de fine strukturene i cellehinnene. De frie radikalene oksiderer fettet og får det til å harskne. Antioksidanter kan hindre, avbryte og reparere de skadene de frie radikalene forårsaker, derfor er det fornuftig å ha mye av dem i cellene.
Dette er fra de første sidene i boken, det kommer sikkert mer :)


Av og til fører det ene til det andre, 


onsdag 7. november 2012

Lesehestens høyeste juleønske er hurtigkø på biblioteket

I huset vårt har vi fulle bokhyller. Selv om det er mange år siden jeg ga meg selv forbud mot å kjøpe bøker, så fylles hyllene. For et godt tilbud kan jo ikke en svak sjel si nei til, også er det jo kjekt å få bøker i gave da.
Et av mange nyttårsforsetter for 2012 var å lese mindre. 52 bøker, altså en bok i uken var målet. Leselisten min kan røpe at jeg har lest 84 bøker hittil i år, så det forsettet gikk ut med høye kneløft.
På historikken på "Min side" på biblioteket kunne jeg telle at jeg har lånt 60 bøker i år, så hurra og takk og pris for at vi fremdeles har bibliotek i dette landet.
Jeg er en ivrig leser, og vet ofte i god tid hva jeg vil lese. Jeg leser bokomtaler og setter meg på venteliste på biblioteket, etter hvert som de får inn bøkene der. Tidligere i høst hadde jeg notert meg 7 titler, som var kommet ut i bokhandelen, men ennå ikke var kommet på biblioteket, så de er ikke av de kjappeste til å ta inn nyhetene.
Som oftest har jeg 7-8 bøker på ventelisten. Hvorfor går det ikke an å ha mer enn 10 bøker på denne ventelisten? Køen på hver bok blir jo ikke kortere om en har 2 eller 20 bøker på ventelisten...
Ventelistene blir ofte lange på biblioteket. Det har hendt at jeg har ventet over 6 måneder på en tittel, før det ble min tur å låne den. Tenk om det kunne vært en sånn "hurtigkø" for oss som lover å levere tilbake boken innen 7 dager?
Dagens bestilling av "Tråden" på nett, plasserte meg på 122 plass, så det blir en stund til jeg får lest den.
Det er uansett veldig greit å bruke bibliotekets side på nettet. Selv om en må smøre seg med litt tålmodighet, får en en mail når boken er klar for henting, og det er bare å tusle bort å hente den.
Det store biblioteket i sentrum har nå begynt med søndagsåpent, og forrige søndag hedret jeg dette tiltaket med mitt nærvær.

Bruker du biblioteket?

tirsdag 6. november 2012

For en overraskelse av en bok: Jentene fra balletten

"Jentene fra balletten" er Monika N. Yndestad`s tredje bok.
Jeg lånte boken på en anbefaling, og da jeg begynte å lese ante jeg ikke hva den skulle handle om. Ballett kanskje?
Ikke det nei..... Historien begynner stille og forsiktig som en oppvekstroman. Det blir veldig nært når handlingen er lagt til nabokommunen Os og stedsnavn blir flittig brukt. Hun nevner også historiske begivenheter, som bygging av bybanen, for å ytterligere tidfeste den.
Disse litterære detaljene er jeg ikke særlig tilhenger av, og rynket litt på nesen før jeg hadde passert 50 sider.
Men, jett om det tok seg opp. Temaet er som sagt ikke ballett, men uttrykket "Jentene fra balletten" blir brukt om barn fra resurssterke hjem, som havner på skråplanet. Dette er en bok som gjør vont å lese, jeg ble regelrett kvalm, men kunne ikke legge fra meg boken. Det at alt er så nært gjør også at det forsterker tanken på at det sikkert finnes sånne personer, som han som er skurken i historien.
Mer vil jeg ikke si, for plottet er godt og denne leses, selv om den er jævlig.

mandag 5. november 2012

Meatfree monday: Kaptein Sabeltannkaker

I dag servert med rødkål, gulrot, sopp og salat
Disse kakene har blitt en klassiker hos oss, og hvis du er en ihuga leser av bloggen min vil du nok si "disse har jeg sett før". I disse melkefrie tider gikk jeg gjennom oppskriftene mine med nye øyne, for å finne ut hva vi skal ha til middag i uken som kommer.
Jeg så da at Kaptein Sabeltannkakene faktisk er både glutenfri, melkefri, fri for egg og selvfølgelig kjøtt. Det er kaken sin det! Også er de enkle å lage, og supergode. Oppskriften (klikk på lenken) holder til to middager hos oss.

søndag 4. november 2012

Dører...

Før jeg dro til by`n koste jeg meg med Rosen-sin blogg og ble inspirert til å ta kamera med på bytur. Uten helt å vite hva dette går i, er jeg med i Fototriss sin søndagsutfordring for første gang. Jeg er ganske ny og ganske selvlært på kamera, så jeg har ingen håp om "pallplass", men det viktigste er å delta heter det jo så fint.
Bergen er en vidunderlig by å bo i, og når solen skinner fra en ganske blå himmel er det ikke noe annet sted i verden jeg heller vil være.
Jeg tar ofte med meg kamera når jeg skal inn til by`n, for det er alltid noe å fange med hjem.
Det første bildet er av en dør som ikke betyr noe som helst for meg, i en gate som betyr mye for meg.
I en  vrimmel av små gater og smau, med hvite hus, både store og små, i mur og tre, med stygge og vakre dører,  ligger denne lille gaten. Her har min farmor bodd i sin oppvekst, og min far er vokst opp her. Min kjære farmor fyller 93 år senere i måneden, og jeg er så heldig å ha min egen historiker i henne.
Jeg går ofte gjennom Baglergaten og kjenner på røttene mine.


Maremineholet er døren inn til fantasien. Ludvig Holberg skrev en eneste roman i sitt liv og det var "Niels Klims reise til den underjordiske verden". Denne ble utgitt i 1741 på latin, noe som gjorde den populær over hele Europa. Inspirasjon til historien fikk han øyensynlig her, siden det er sagt at dette er hullet som Niels Klim krøp inn i, da han utførte sin fantastiske reise. Er ikke det en flott dør, så vet ikke jeg.
På skiltet står det:
"Her lot vår Holberg sin Nils Klim ned deise
så sier gammel bergensk tradisjon.
Som anfang til en underjordisk reise,
en lærerik, men farlig ekskursjon.
Baronen svek dog ei sin venn;
han tok ham - gjennom hollet - opp igjen!"
Den siste døren jeg vil ta med er døren til kunnskap. Når du først har åpnet den, gjerne i form av bøker, er det umulig å lukke den igjen.
På toppen av Bergen Offentlige Bibliotek sitter disse to å vokter inngangen mens de skuer ned på alle som går forbi.
Dørene til biblioteket står for første gang åpen på en søndag, og i dag hedret jeg dette tiltaket ved å busse inn til by`n for å gjøre min visitt.

lørdag 3. november 2012

Atter en suveren Lørdagscafè på DnS

I dag feiret vi Varg Veums 70 års dag, som var for to uker siden. Det er ikke mange steder en romanfigur får feiret både 60 og 70 års dagen sin, men i Bergen elsker vi denne litt forsoffne pratdetektiven.
På formiddagens cafè, var både forfatter og skuespiller i storform. De er som alltid veldig avslappet på scenen, mye smil og latter, og selv om det ikke virker som de har øvd så mye, så er de godt forberedt og så naturlig sammen at alt faller lett på plass etterhvert. Det var en fryd å sitte i den noe overfylte salen, å ta del i det hele. Gunnar Staalesen fortalte om Varg Veum og litt om de 16 bøkene som det har blitt etterhvert.Vi fikk høre noen snutter fra tidlig 80-talls Radioteater hvor Bjørn Willberg Andersen selvfølgelig var Varg Veum. At det var nevnte skuespiller som også skulle spilt Veum i filmene, var vi alle hjertens enige i. Tar du en titt på siden til Gunnar Staalesen, kan du se at han har skrevet utrolig mye, både hørespill, teater og bøker.

fredag 2. november 2012

Melkefri - i første omgang ut året...

Yoghurt av soya, fløte og vaniljesaus av havre, melk av ris og to smøreoster av solsikkekjerner
Etter å ha delvis blitt gjort narr av hos fastlegen min, siden jeg trodde mage problemene mine skyldes reaksjon på hvete, bestemte jeg meg for å teste ut om det kanskje skyldes melk.
Det er ikke bare bare å kutte melkeprodukter fra kostholdet, selv om jeg ikke har drukket melk siden jeg ble voksen. Lavkarbokostholdet jeg har holdt meg til de siste 3-4 årene har gjort meg til en skikkelig fløtepus. Familien vår tilsammen bruker ca 1 liter melk i uken i matlagingen, mens vi konsumerer nesten like mye fløte. Er det tomt for smør i butikken? Da har sikkert jeg vært der.
Fra i går av er det ny tenkning på kjøkkenet, og smør og fløte må vente på bedre tider. Den største utfordringen blir nok osten.
Min gode følgesvenn til frokost gjennom flere år, Tyrkisk yoghurt med diverse frø, nøtter og bær vil bli justert til å inneholde en dæsj soyayoghurt, på toppen av en grøt av bær, nøtter, frø og hjemmelaget glutenfri kornblanding.
Jeg tråler blogger som legger ut oppskrifter på deilig melkefritt pålegg, bakst og middager, og jeg setter stor pris på gode råd på veien.
Cathrine Schuck, er kostrådgiver og psykoterapeut med fokus på kost og helse. Hun lover en roligere og flatere mage ved å kutte ut inntaket av meieriprodukter. Å være overfølsom eller laktoseintolerant er normalt for en stor del av verdens befolkning. Som barn har vi enzymet laktase i tynntarmen. Når vi drikker melk, bryter laktasen ned det doble sukkermolekylet til to enkle, som kroppen kan nyttiggjøre seg.  Etter hvert som vi blir eldre, synker vanligvis nivået av laktase i tarmene, og kroppen klarer ikke like godt å bryte ned melkesukkeret. Dette begynner å gjære i tarmen og man får en rumlende mage full av gass.
For den som er allergisk mot melk er det selve melkeproteinene som er skurken. Da hjelper det ikke å velge laktosefrie produkter, for melkeproteinene, kaseinet er der fremdeles.
Jeg leste et sted at det er en slags genfeil å tåle melkeprodukter. I størstedelen av verden, er det få som beholder laktasen i tarmen.

torsdag 1. november 2012

I dag er det Verdens Vegan Dag - jeg foretar en prøvekonvertering

I flere år har jeg gått rundt å trodd at oppblåsthet, hodepine, utslett i ansiktet og lav energi skyldes at jeg reagerer på hvete. Jeg har holdt meg unna, så godt det lot seg gjøre, og syntes å merke forverring når jeg har syndet og tatt meg et rundstykke eller noe.
Da jeg var til legen for en uke siden fnøs hun av mine antagelser, og sa at det umulig kan være hvete jeg reagerer på. Hmm..... hva da? Hun kom ikke med noen løsning eller forslag til hvordan jeg skulle forholde meg. Jeg var ikke syk nok til at hun gadd bry seg om mitt ve og vel, så jeg får forske videre på min egen kropp, og prøve meg frem.
Fra og med i morgen kutter jeg ut melkeprodukter, og venter i spenning på reaksjoner fra kroppen min.
At det faktisk er Verdens Vegan Dag i dag, når jeg sitter å bestemmer meg for å kutte melkeprodukter er ganske tilfeldig, men jeg tar det som et godt tegn.