Orgelskogen er debutromanen til nestenbergenseren Kajsa Bøyum. Jeg er mektig imponert over det jeg har lest, og håper selvfølgelig på mer fra denne kanten.
Det var frå den påska då far til Svein slo i hel mora, at Svein budde i Österfärnebo. Der fanst dei einaste levande besteforeldra han hadde, og trass alderen hadde dei betre kapasitet til å forsørgje Svein enn nokon andre.
Når Svein uventa arvar huset etter besteforeldra sine, drar han tilbake til den svenske bygda Österfärnebo. Plutseleg er han langt borte frå Beate, og heilt tett på barndommen som heng att mellom veggane der. Det er berre nokre månader til faren er ferdig med å sone i fengsel. Svein ser han for seg, eit slags mørkt lys som er på veg.
Orgelskogen er ein roman som sirklar inn etterverknadane av det forferdelege som hende den påska då Svein var elleve år.
Orgelskogen er ikkje berre ein fysisk stad mellom trea, men ein sjeleleg tilstand Svein kan tre inn i, kor det berre finst han og orgla, og alt anna forsvinn.
Vi blir kjent med hovedpersonen når han sitter i bilen på vei fra Bergen til Österfärnebo i Sverige. Han kommer frem til huset hvor han tilbrakte mye av sin oppvekst, og han kjenner på hvor rart det er å skulle gå inn her.
Heldigvis kommer Rolf, familievennen til besteforeldrene opp på tunet, i det han parkerer, det gjør det litt lettere for Svein å ta steget inn. Med seg har han orgelpositivet, et pipeorgel som er så lite at det er mulig å frakte det med seg, mens kona Beate har han latt være igjen hjemme.
Alle lurte på kvifor faren hadde gjort det.
Om det var planlagt, eller berre eit innfall.
Korleis han hadde gjort det.
Om han hadde dunka inn hjernen på henne.
Om han hadde brukt hendene eller ein kniv.
Alt dette fanst i måten folk sa hei på, eller korleis dei skunda seg mot bilane sine, det låg der liksom og flaut.
Dette grusomme som hendte i Sveins barndom, har preget ham som menneske og satt sitt merke på oppveksten hans. Hendelsen setter stemning for hele romanen, for det snakkes ikke om, og leseren får bare noen ørsmå blikk inn i hvordan farmor og farfar taklet det som hendte.
Det er utrolig godt gjort å holde så mye tilbake, og allikevel gi leseren er fullverdig leseopplevelse, og mer til. Historien er fortalt på en lavmælt måte, flere spenningsmarkører gjør at jeg fikk opp pulsen litt, blant annet fordi jeg følte med Svein og hans kvaler.
I tillegg til familietragedien Svein er involvert i, får vi høre en god del om orgel. Svein var som ungdom med å demontere og hive det gamle orgelet i kirken, og sette opp det nye. Dette ble en opplevelse som formet ham for livet, siden han utdannet seg til orgelmaker.
Orgelskogen er en velskrevet roman, den er sentimental men har mange gode refleksjoner. Måten Kajsa Bøyum skriver frem hovedpersonens indre landskap på er veldig fin. Detaljer mer antydes enn males ut med bred pensel, det likte jeg godt. Den uroen som Svein bærer på er også veldig godt skildret, og gjør dette til en roman med karakter.
Jeg anbefaler gjerne Orgelskogen videre ⚅
Forlag: Kolon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar