Harald Uteng er pensjonert Kripos-etterforsker, og en legende i norsk politi. Helt uventet kontakter han en journalist for å lage podkast om drapet på 17 år gamle Malin Rekve i Aremark i 1991, men Uteng blir funnet druknet like før podkasten skal slippes.
Anton Brekke, som var ung politiaspirant i den lille bygda da Malin ble drept, har ikke mistanke om noe kriminelt før han får høre det upubliserte opptaket. Etter hvert begynner Anton motvillig å lure på om feil person ble dømt den gangen, og at en morder igjen har satt seg i bevegelse.
I Aremarks dagligvarehandel jobber nå unge Emily. Hun får en gryende følelse av at noen holder øye med henne, og at hun er i fare.
Historien innledes med et blikk inn i livet til trekløveret i dagligvarebutikken. Vi tar del i drømmer og redsler, litt mobbing og i tillegg får vi med oss, at Aslak Rød lytter til Krimpådden. På denne måten blir vi også kjent med Kristian Bolstad som står bak podcasten, og temaet som skal følge historien til dens ende.
Deretter blir det et blidt møte med etterforskerne Magnus Torp og Anton Brekke, når Anton følger Magnus på jakt etter leilighet, før de blir avbrutt av en telefon fra politikammeret. Historien tar oss med videre til Adrian Locke, opprinnelig fra Aremark, men som har jobbet seg opp og ut av bygda, og har gjort det riktig så godt. Harald Uteng er på besøk hos ham, og han har fått ferten av noe, men hva?
Den pensjonerte politimannen er et kapittel for seg selv. Han er stadig beruset, gjerne mer enn godt er, og han bor i en båt, noe som ikke er helt trygt. Denne podcasten som han har tatt initiativet til, gir et diffust bakbilde for historien, hvor det loves at dristige detaljer skal avsløres i siste episode.
Tittelen på boken henspeiler på Anton Brekkes personlighet og hans måte å jobbe på. Han underviser på politihøyskolen, og foredraget han holder understreker betydningen av tittelen Gråsonen. En fin avrunding av en historie som kaster mange baller opp i luften, men lander alle elegant til slutt.
Jan-Erik Fjell gir oss solide karakterer med navn og personligheter som er lett å huske. Han bruker et godt språk og skildrer dynamikken mellom de involverte på en troverdig måte. Historien har en god nerve, men så veldig spennende blir det ikke før et lite blaff helt på slutten av boken, til det snakkes det for mye.
Handlingen er todelt hvor den ene delen tar oss med tilbake til 1991 og drapet i Aremark. Her møter vi også en pur ung Anton Brekke som lærer faget sitt av Harald Uteng. Refleksjonene rundt det Anton lærte den gangen, og det han nå som erfaren etterforsker lærer fra seg til Magnus Torp er gode, og jeg kan ikke annet enn å bli glad i denne duoen.
Gråsonen anbefales gjerne videre ☺☺☺
Forlag: Capitana
Utgitt: 2020
Sider: 349
Kilde: Leseeksemplar
Ikke gå glipp av de andre bøkene i serien:
Tysteren, Skyggerom, Hevneren, Rovdyret, Lykkejegeren og Gjemsel
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar