Lykkejegeren av Jan-Erik Fjell - femte bok i serien om Anton Brekke

Anton Brekke er en karakter jeg kjenner fra før, siden jeg har lest de fire forrige bøkene i Jan-Erik Fjell sin serie. Det ble et gledelig gjensyn, for begeistringen jeg følte allerede etter få sider, holdt seg gjennom hele boken.

Fra bakpå boken:
ANTON BREKKES STØRSTE UTFORDRING, NÅ STÅR MER PÅ SPILL ENN NOEN GANG.

NORGE, NÅTID: En bilmekaniker finner knokler fra en menneskehånd i understellet på en gammel Cadillac. Kripos sender Anton Brekke til Fredrikstad for å etterforske drapet på en middelaldrende kvinne.
LAS VEGAS, 1978: Elliot Applebaum styrer syndenes by og forelsker seg i en ung, norsk jente som følger den amerikanske drømmen.
De to historiene flettes sammen, og Anton Brekkes viljestyrke møter kraftig motstand når han må reise på jobb til Las Vegas.

Forlag: Juritzen
Utgis: august 2016
Sider: 550
Kilde: Leseeks

Kriposetterforskeren Anton Brekke er glad i å gamble. Faktisk så glad at han må ta grep for å ikke havne utpå. Dette gjør den ellers ganske så sjarmerende etterforskeren til en original karakter i mine øyne.

Lykkejegeren er en frittstående kriminalroman, som står godt på egne ben, men jeg vil allikevel anbefale deg å få med deg flere av bøkene i serien, for dette er underholdning på høyt plan!

Forfatteren har igjen skrevet en historie som er enkel å følge, men til de grader finurlig, at selv den drevne krim-leser ikke greier å se hvem som er gjerningsmannen. Handlingen er todelt, hvor den ene delen tar oss med tilbake til 70-tallets Las Vegas. Skildringene av denne "syndenes by" får meg til å trekke på smilebåndet, nikke gjenkjennende med hodet (har ikke vært der...) og samtidig puste lettet ut over at forfatteren ikke tyr til slitte klisjèer og slibrigheter.

Skrivestilen og språket i boken treffer meg hjemme, for her er det fritt for slitte fraser og lange maleriske utlegninger. Action og tempo står i høysetet, uten at lesingen føles heseblesende av den grunn. Karakteroppbyggingen er gjort på en enkel med grundig måte som gjorde at jeg som leser raskt så for meg de forskjellige personene, og valgte meg ut noen favoritter.

Samlingen av røde tråder er viktig i litteraturen, og i Lykkejegeren henger alt godt sammen til slutt. Selv Anton Brekkes avhengighet kan forstås på et vis, selv om det er vanskelig å sette seg inn i hvordan han har det. Slutten er lukket, men med en cliffhanger som peker mot neste bok i serien, måtte vi slippe å vente 2 år denne gangen!

Sånn ser serien ut i rekkefølge: