Stillhetens økologi av Erland Kiøsterud

Stillhetens økologi tar for seg en sivilisasjon i krise. Jeg kjente ikke Erland Kiøsterud fra før, men etter litt googling ser jeg at han debuterte allerede i 1973 med romanen Sår som aldri gror. Hans roman Jord! som kom ut fire år senere ble filmatisert, kanskje du husker Hotell St. Pauli? Dette var et spennende nytt bekjentskap, som jeg kommer til å utforske videre.

Fra bakpå boken:
Stillhetens økologi består av syv essay som på ulike måter går inn i vår tids store spørsmål: Hvordan skal vi tenke og handle i møte med klimatrusselen? Erland Kiøsterud skriver om nødvendigheten av å se oss selv utenfra og erkjenne den økologiske krisen vi har skapt som del av oss selv – vår egen kropp, våre tankemønstre og fortellinger. Skrivemåten i Stillhetens økologi er dels analytisk, dels personlig, og på elegant og aktsomt vis knytter Kiøsterud etiske og eksistensielle spørsmål om forholdet mellom menneske og natur til egen oppvekst og eget forfatterskap.

Forlag: Oktober

Utgitt: 2019

Sider: 106

Kilde: Leseeksemplar

Siden jeg så for meg at denne  boken skulle handle om stillhet, slik vi normalt tolker dette ordet, brukte jeg litt energi i starten på å skjønne hva det egentlig er Kiøsterud snakker om.

Det var en god følelse da det demret for meg, og samtidig frydet jeg meg over alvoret i at dette ikke handlet om luksusen ved å dyrke stillhet i livet sitt. De syv essayene handler om å leve med en global samvittighet, og prøve å leve opp til de idealer som må til for at mennesker, dyr og alle biotoper skal ha det godt på vår felles klode.

Det er en personlig historie dette, forfatterens egen ferd fra en oppvåkning tidlig i livet. Her er det snakk om å frigjøre seg fra ideologier som er nedfelt i psyken, å skape endringer i identitet og selvforståelse som kan sammenlignes med kvantesprang vi har sett tidligere i menneskehetens historie.

Hovedpersonen vår (forfatteren?) brøt selv med industrikapitalismen da han valgte å ikke videreføre bedriften som har vært i slekten i mange generasjoner. Uttrykket "strukturell vold" brukes gjennom hele boken, og jeg må innrømme at det tok litt tid før jeg oppfattet den fulle meningen bak dette. Selv har jeg oppsummert med at det handler om at kapitalen tar kontroll over menneskets bevissthet, og følgene av dette.

Stillhetens økologi er en bok jeg må tygge litt på, det er en tankevekker for oss som reflekterer rundt de store spørsmålene, både om biotopen jordens fremtid og om hvilken rolle vi som lever her har.

Popp-opp Dinosaur av Owen Davey

Trodde du at dinosauren var utdødd? Å nei da må du tro omigjen, for barn fra to års alderen og oppover, er dinosaurer høyst levende og poppis som aldri før. Owen Daveys prisbelønte bok gjør stor suksess i barnehagen for tiden, og det til tross for at "mine" barn ikke har fylt tre år enda.

Med enkle og lekre grep popper de femten dinosaurene opp, beveger seg mot oss, løfter hodet ut av vannet, eller flakser med vingene. Det er magisk, og siden boken er helt uten tekst eller fakta om dinosaurer, preges leseopplevelsen av barnas egne betraktninger og observasjoner.
Til stor glede for den voksne som guider barna gjennom boken, er navnene på dinosaurene skrevet i "lydskrift" med store lettleselige bokstaver. Vi får oss en god latter når vi sammen staver oss gjennom navnene.

Dinosaurene er elegante, og magiske, noen har skarpe tenner og når Tyranosaurusen glefser mot oss, skvetter vi tilbake (hver gang)

Gjengen jeg har lest boken med ble inspirert til egen dinosaurlek, så vi laget et lekemiljø som passet godt til denne gjengen. Dinosaurene våre ble funnet frem fra lageret, og noen ble lånt på naboavdelingen, og sånn fikk denne boken prege hele tiden vi hadde til innelek i dag.

Estetisk sett (nå snakker den voksne) så er boken en liten skatt. Bildene er fine, med en enkel strek, gjort i klare farger, på et kraftig kartong uten glansing. Holdes de ivrigste barnehendene unna boken kommer den til å vare lenge, for dette er godt håndverk. (Under: mine fotografier av boken)
Anbefales for barn fra 2 og oppover!

Forlag: Mangchou

Utgitt: 2019

Sider: 30

Kilde: Leseeksemplar

Helgetur til vakre og pulserende Milano

Forrige helg var det tid for den årlige turen til en spennende storby, og denne gangen gikk ferden til mote- og designbyen Milano. Vi bodde fint på Hotel Senato, som hadde perfekt beliggenhet, akkurat innpå feltet som markerer sentrum, på bykartet.

Alle de flotte trikkene gjør noe med bybildet

Det har lenge vært en drøm å besøke den lille kirken hvor bildet Nattverden er malt på veggen. Solveig hadde på forhånd lastet ned appen Get your guide, og bestilt en tre timers guidet tour, som startet ved kirken Santa Maria delle Grazie. Besøket i det aktuelle rommet varte i 15 minutter, men ferden gikk videre til Castello Sforzesco og til slutt besøkte vi Duomo di Milano. Guiden som hadde ansvar for oss var veldig flink, punktlig, tydelig og morsom, så vi følte at vi fikk valuta for pengene.

Duomo di Milano 

En detalj fra en av de 3500 skulpturene i Duomoen

Leonardo da Vincis berømte bilde Nattverden som sto ferdig i 1498

Vi booker alltid restauranter på forhånd, og tre jenter får hver sin kveld å ha ansvar for. Det er ikke tvil om at det blir litt konkurranse om den beste opplevelsen, så lettelsen min var stor da "min" restaurant Soulgreen, viste seg å være et glimrende valg. Som vi kan se på bildet, er de moderne til tusen, siden menyen var på iPad og vi sendte bestillingen avgårde når vi selv var klar.

Vi bestiller mat på iPad :)

Den andre guidede touren vi bestilte via Get your guide, var en times omvisning på selveste La Scala. Igjen var vi veldig heldig, for også denne guiden var noe av det beste jeg har opplevd. Det var spennende å være inne i det gamle bygget å få høre dets historie. Vi fikk gå inn i en av avlukkene og ta bilder, siden det var en pause i prøvene som pågikk. Da prøvene startet igjen og omvisningen var ferdig, fikk vi lov å stå musestille og se på den vakre balletten som utspant seg.

Bilde tatt fra en av båsene i La Scala

La Scala ser veldig lite ut fra utsiden, men hva som åpenbarer seg når en kommer inn.....

Vi fylte opp skrittelleren hver dag, og fikk med oss det som var av koselige kafeer, barer, kunstmuseer, og butikker. Det høres litt kipt ut å spise lunch på Starbucks, men denne filialen, som lå i det eldgamle posthuset i Milano, var noe helt for seg selv, med sitt eget kaffebrenneri.
Vi drakk vin på toppen av et kunstmuseum, med utsikt over Duomoen fra 1386 og Galleria Vittorio Emanuelle II, et fantastisk bygg som er verdt en studie.

Ikke som Galleriet i Bergen dette her ☺

Detalj fra den flotteste Starbucksen jeg har besøkt

Kunst altså ☺

Man skulle ta av seg skoene og gå over jorden som skjuler flere objekter - kunst!

Ja da, kunst dette også

Milano er en lett by å være turist i. Man kan gå overalt, det er lite byggearbeider og annet bråk, menneskene er hyggelige, og det er massevis av ting å finne på.

Takk for turen jenter!

Ungen av Aina Basso

Aina Basso har tidligere imponert meg med Inn i elden, som hun fikk Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris for, da den ble gitt ut for første gang i 2013. Året etter kom Finne ly som hun fikk Bokbloggerprisen for, og i 2016 kom Heksejakt, en sakprosabok for ungdom, som også fenget gamlemor.

Forlaget om Ungen:
I Ungen tek Aina Basso oss med til eit Oslo i ei anna tid. I Kristiania i 1899 mistar Anna husposten sin etter at grosseraren ho tente hos, går konkurs i krakket. Ho får ta inn på Grønland hos Pauline, som ho tidlegare arbeidde med på fabrikken. No er det ikkje arbeid å få, og dei to bestemmer seg for å ta til seg pleiebarn – mot rimeleg betaling. 
Men når det først og fremst handlar om eiga overleving, hamnar spedbarna ofte i andre rekkje, og følgjene blir alvorlege. Mellom ungane er det likevel ei som Anna knyter seg til. Vesla minner om det ho sjølv hadde i eit tidlegare liv, før ho mista alt.

Forlag: Samlaget

Utgitt: 2019

Sider: 268

Kilde: Leseeksemplar

Ungen er en roman skrevet på grunnlag av dokumenterte historiske hendelser, som Pleiemødresaken. Etter et krakk mot slutten av 1800-tallet var desperasjonen og fattigdommen i Kristiania stor. Mange gjorde alt for selv å overleve, selv om det gikk ut over andre.

Hovedpersonen vår Anna har selv vært gjennom mye, før hun slår seg sammen med Pauline, og blir det som vi i ettertiden har kalt englemakerske. I store deler av romanen syntes jeg litt synd i henne, siden det var Pauline som var den tøffe av dem. Men, senere starter hun for seg selv, og viser sin kyniske og griske side til fulle, så da forsvant medlidenheten.

Vi er i en tid med teglverk, møller, systuer og spinneri, kullstøv, røyk og bråk preger bygatene og nær sagt alle er skitne og sultne. Anna synes det er et nederlag å bli hjulpet av Fattigvesenet, og siden rutiner rundt barnefødsler og -død ikke er utarbeidet, finner de sin nisje her.

Disse to tar altså til seg reivunger og skal ha dem i pleie. Ikke har de morsmelk å gi dem, så det blir kumelk fra dag en. Når ungene skriker gir de dem konjak i melken eller legger en tung pute over ansiktet deres. Denne geskjeften driver de i hemmelighet, så det er viktig at naboene ikke oppfatter at det er barn i huset.

Det er ikke mange følelser å spore hos damene som til stadighet mister en unge, og det kniper i hjerterota hver gang de legger den tyngste puten over ansiktet til et skrikende barn.


   Prøver å lene meg attover mot puta, slappe av i kroppen. Det er ikkje noko å bry seg om. Eit barnelik frå eller til, her eller der. Det er ikkje eg som har drepe han. Han har ikkje nokon grunn til å heimsøke meg. Men kroppen er stram og stiv, finn ikkje kvile. 


Aina Basso har igjen gikk oss en engasjerende roman som oser av innsikt og fortellerglede. Historien bygges opp rundt livet til disse fattige englemakerne, så den er ikke en fullverdig skildring av Kristiania rundt 1900. Noe som er bra, for ved å ta med mer, ville tempo og fokus blitt et helt annet. Hun skriver knakende godt, boken er vanskelig å legge fra seg og det som avsløres her er gruvekkende som den beste thriller. Anbefales!

Denne Pleiemødresaken hadde jeg ikke hørt om, så Ungen ble i så henseende en ny brikke i puslespillet, som utgjør min kunnskap om norsk historie.

Broder Jakob av Emelie Schepp

Broder Jakob er den femte boken i serien om den litt spesielle statsadvokaten Jana Berzelius. Jeg har likt denne serien fra første side, og ble ikke skuffet denne gangen heller. Det er viktig å få med seg alle bøkene i rekkefølge, for bakgrunnen til Jana og Danilo forklarer personlighetene deres i fortsettelsen.

Forlaget om handlingen:
En kvinne blir funnet brutalt drept - det er det andre offeret på kort tid. Omstendighetene er like, beina er sydd sammen, og kroppen blir funnet i elven som flyter gjennom den lille byen. Hvem er det som vil at de skal se ut som havfruer, og hvorfor? Da nok en kvinne blir meldt savnet, er det åpenbart for politiet at de har å gjøre med samme gjerningsmann.

Statsadvokat Jana Berzelius leder etterforskningen sammen med politiet, og snart finner de koblinger til Simon Norell. En ung mann som drepte hele sin familie, og som siden har vært innelåst på psykiatrisk sykehus. Men Simon vil ikke prate. Noen må vinne hans fortrolighet før tiden renner ut. Den eneste som kan gjøre det, er mannen som er en truende skygge i Janas liv: Danilo Peña.

Igjen har Emelie Schepp greid å holde meg fengslet med historien sin. Plottet er godt komponert, med frampek og nerve som gjør dette til en pageturner.

Karakterene trer frem tilsynelatende helt av seg selv, for her slipper vi lange innledende historier, men får følelsen av å kjenne personene fra før. Dette er selvsagt når det gjelder Jana, Danilo, Mia og de andre i politiet, men også Simon og flere fremstår som helstøpte karakterer nesten med en gang.

Janas forhold til sin far er alltid spennende å følge med på, for han har et jerngrep om datteren som det er vanskelig å godta. Jana selv har tilbøyeligheter som ligger langt utenfor det hennes rolle som statsadvokat tilsier, og også dette medfører et ekstra krydder i historien.

Denne må du lese, men begynn for all del med den første boken! Jeg har hørt de siste bøkene som er glimrende lest av Anne Ryg, en av de beste spør du meg ☺

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2019

Spilletid: 10:46

Kilde: Lytteeksemplar

Serien i rekkefølge:

- Merket for livet

- Hvite spor

- Skjult agenda

- Pappas gutt

- Broder Jakob

Naturhistorisk museum i Bergen - nyåpnet etter 6 år med oppussing

Mandag 14 oktober åpnet endelig museet igjen! Alle bergensere vet hvilket museum vi snakker om, for at denne store ærverdige bygningen midt i sentrum lenge har vært stengt for renovasjon, har de fleste fått med seg.

I dag trosset vi ettermiddagsregnet og benyttet oss av langåpent museum, for å få stillet den verste nysgjerrigheten. Jeg var på "Tomt museum" i august i fjor, og var egentlig godt forberedt på det arkitektoniske, men ble likevel begeistret da jeg så hvor stilrent og lekkert interiøret fremdeles var, selv når det er fylt opp med dyr, fugler, fisk, insekter og mineraler.

Lurer du på hvorfor jeg har tatt bilde av en ammende mor, så kan jeg berolige deg med at dette er en av to voksfigurer på museet. De var veldig levende, og jeg måtte mote meg opp for å tørre å ta bilde, selv om hun sitter inni et monter og umulig kunne være levende.

Ta deg en tur og se, det er kjempefint! Husk å ta med briller, for all forklarende tekst er trykket med liten skrift.  Kjøper du billett med mobilen din i foajèen, kan du spare 20,- kroner, ellers må du ut med dobbel pris av hva en inngangsbillett kostet før (altså 120,-)

Se en annen vei av Torkil Damhaug

Torkil Damhaug er, i mine øyne, en av de sterkeste krimforfatterne vi har her til lands. Mitt første møte med hans forfatterskap var i 2010 da jeg leste Døden ved vann. Som følge av det, har jeg lest de neste fem utgivelsene hans. Han er to ganger vinner av Rivertonprisen, og gir oss med Se en annen vei, atter en velskrevet krim.

Forlaget om handlingen:
I Budapest stjeler to hjemløse gutter noe de ikke burde stjålet, og kort etter jages de av byens mest hensynsløse jegere. Den norske medisinerstudenten Marlen Glenne trekkes inn i den dødbringende jakten ved en tilfeldighet. Eller skjer det for at hun skal måtte snu seg og se mørket i sin egen fortid?

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2019
Sider: 368
Kilde: Leseeksemplar

Er du på jakt etter mørk krim med nerve og et plott som driver historien raskt fremover, da er denne historien fra Budapest noe for deg!


Se en annen vei er en handlingsdrevet krim. Historien er lineær og lagt innenfor et forholdsvis kort tidsrom. Vi befinner oss i Budapest, og skildringene herfra er preget av byens, og landets litt dystre ferniss.

Hovedpersonen vår Marlen Glenne studerer medisin, og idet hun løfter skalpellen og gjør sitt første snitt i et lik, føler hun det som om noe åpner seg i henne. Hun bærer på minner om hendelser i sin fortid, som hun ikke blir ferdig med, men hva det er og hvorfor hun ikke kan legge det bak seg, får vi ikke vite før helt mot slutten.

Historien byr på katolske prester og overgrep, korrupt politi og narkotikasmugling hvor de involverte, sosialt og økonomisk befinner seg høyt oppe. I tillegg møter vi brødreparet Karol og Marek, som tidlig ble sviktet av de som skulle tatt seg av dem. Storebror Karol ruser seg, men er tydelig glad i den fire år yngre lillebroren sin. Livet er dramatisk for disse to, men et svakt håp skrives frem mellom linjene.

Torkil Damhaug skriver aldri uten å vise sitt samfunnsengasjement, så også her. Ungarns historie er et relevant bakteppe for fiksjonen, mens leseren får innblikk i forholdene i vår tid, på en sånn måte at egne betraktninger kan gjøres.

"Vår egen familie. Hvem har den gjort oss til? Hvem prøver vi å bli, eller aller helst ikke bli?" 

Spørsmålet, hvorfor tyr noen til drap? avslutter denne velskrevne og ytterst engasjerende historien, og blir hengende som et refreng i hjernebarken.

Bjørnebok har også lest, likt og blogget om boken! Det var ikke lett å finne omtaler av boken, men les gjerne dette fine portrettet av forfatteren.