søndag 29. september 2019

Gileads døtre av Margaret Atwood

Trettito år etter utgivelsen av Tjenerinnens beretning kommer Margaret Atwood med en oppfølger. Bøkenes handling skilles av femten år, og igjen er vi i midt i den dystopiske og fascinerende fortellingen om Offreds fremtid i Gilead. Litt stas er det jo at boken kommer ut på norsk og engelsk samtidig.

Forlaget om boken:
Margaret Atwoods dystopi ble kjent over hele verden da HBO filmatiserte Tjenerinnens beretning som tv-serie. Gileads døtre er en nyskrevet og selvstendig fortsettelse av Tjenerinnens beretning. Endelig får sultne fans svar på hva som skjedde med Offred etter at hun steg inn i varebilen etter å ha blitt anklaget av Føreren og hans kone. Kan hun overvinne undertrykkelsen og bli fri, eller må hun i døden? Gileads døtre gir svar.
Gileads døtre utspiller seg femten år etter Tjenerinnens beretning og her hører vi tre andre kvinner fortelle om den kristne fundamentalistiske staten Gilead.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2019
Sider: 480
Kilde: Leseeksemplar

Etter å ha gjenlest Tjenerinnens beretning, gikk jeg sporenstreks videre på Atwoods fortsettelse Gileads døtre. Romanen er bygget opp med tre jegstemmer. De er tydelig merket med overskrifter som forteller leseren at det hele er utskrifter som gjenforteller hendelser fra fortiden.

Vi møter flere av karakterene fra forrige bok, og Tante Lydia er den som i sine hemmelige nedtegnelser starter denne historien. I tillegg til Tante Lydias historie får vi innblikk i to forskjellige vitneforklaringer hvor vi i den ene møter Agnes som bor i Gilead og skal giftes vekk til Fører Judd. I den andre vitneforklaringen møter vi sekstenårige Daisy som på bursdagen sin sin får verden snudd opp ned.

Samfunnet i Gilead skildres med detaljer som nevnes så vidt. På den måten får leseren bygget sitt eget bilde på tilstanden, samtidig gir det rom for ettertanke. Det er ikke tvil om at kuppet som fratok Kongressen all makt har snudd opp ned på tilstanden i de delene av USA som inngår i Gilead. Religionen er sterkt konservativ, katolisismen benevnes som kjettersk blant annet, kriger på går og det er mangel på alt fra strøm til mat.

Kvinnene er fremdeles undertrykt på det groveste, men i denne romanen hører vi ikke så mye om utfordringen med synkende antall barnefødsler og bruken av Tjenerinner. Vi hører om steining, henging og henrettelser, om mangelen på frihet og om hvordan alle kvinner må være ytterst lydige.

Tantene som har sitt hovedsete på Aruda Hall er de det handler mest om, og vi får høre en del om hvordan landene som grenser til Gilead forholder seg til dette totalitære styret. Romanen har en god spenningskurve, med tanke på jentene som vil forsøke å lure seg inn i, og ut av Gilead.


Det jeg frykter mest: at alt mitt strev vil være fåfengt og at Gilead vil bestå i tusen år. Stort sett er det slik jeg opplever det her, langt unna krigen, i stormens stille øye. Så fredelig det er i gatene; så rolig, så ordentlig; skjønt under den bedragersk stille overflaten ligger det en sitring, som i nærheten av en høyspentleding. Vi er anspente, alle sammen; vi dirrer, vi skjelver, vi er alltid i beredskap. Terrorvelde, sa man før i tiden, men terroren hersker ikke. Den lammer. Det er derfor det er så unaturlig stille.


Dette er glimrende lesning, Margaret Atwood har greid det igjen!

Romanen blir oppsummert med et symposium som forskere i Canada hadde lenge etter hendelsene vi har tatt del i. Dette ble en avklarende og ganske så morsom avrunding av romanen.

fredag 27. september 2019

Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood

Første gang jeg leste denne dystopiske romanen var for seks år siden. Da var både sjangeren og forfatteren ganske ny for meg, noe også omtalen vitner om. Nå når jeg leste den på nytt, hadde jeg sett første sesong av tv-serien, og fryder meg over at oppfølgeren er ute i butikkene.

Forlagets introduksjon:
I en fjern fremtid, i republikken Gilead, lever befolkningen under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Fanatisk religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter.

Her møter vi tjenerinnen Offred som lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre dissidenter, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom død. 
Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av.


Det var en fryd å lese Tjenerinnens beretning på nytt, og leseopplevelsen sammenlignet med forrige gang var en helt annen.

Margareth Atwoods skildring av en verden som kunne vært vår er skremmende lesning. I enkelte av detaljene får jeg frysninger ved tanken på likheter med dagens samfunn. Karakterene hennes er nesten uten unntak mennesker i stor nød, selv de som sitter godt i det, lider.

Kvinner er ikke verdt noen ting lengre, de jobber ikke og har ingen annen rolle enn å gjøre livet behagelig for mennene, og føde deres barn. Siden befolkningsveksten er sterkt svekket, er det trusselen om å bli forvist til koloniene som henger over tjenerinnene. De som har bevist at de er forplantningsdyktig får en mulighet til å føde barn, en nedverdigende oppgave både for henne og for mannens kone, som i aller høyeste grad er med på prosessen.

I et mannssamfunn styrt av kvinnefiendtlige regler blir vi kjent med Tjenerinnene, Martaene, Tantene og ikke minst Førerne og deres hustruer.

Tar du friheten din for gitt, og av og til tenker på hva det er som gjør oss til mennesker, så anbefaler jeg deg å lese denne boken, selv om sjangeren er litt på siden av det du pleier å lese.


Nå gleder jeg meg til å gå videre med oppfølgeren Gileads døtre, som kom på norsk nå i høst.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 1987/min utgave 2017
Sider: 352
Kilde: Kjøpt selv

onsdag 25. september 2019

Brevet fra Betsy av Marianne Storberg

Brevet fra Betsy er Marianne Storbergs debutroman fra 2011. Mitt første møte med denne forfatteren var Eplehagen fra 2016, en roman jeg likte veldig godt. Takk Kleppanrova for at du gjorde meg oppmerksom på at Brevet fra Betsy har tematikk rundt kunst og kunstnere, da var jeg igang! Romanen er glimrende lest av Haakon Strøm.

Forlaget om handlingen:
Det er våren 1847 og den unge Hjalmar Kjerulf har langt fremskreden lungetuberkulose. I en fattigslig leilighet i Bonn blir han pleiet av billedkunstneren Hans Gude og broren, komponisten Halfdan Kjerulf. Vi følger familien Kjerulf fra brødrenes barndom fram til Hjalmars sykeleie. Det er en fortelling om en families fall, men også om viljen til å forsere motstand, om pågangsmot og troen på det gode - og om en begavet kvinne som uforutsett forbitrer et vennskap og tilintetgjør en manns drømmer.

Denne historien fortelles gjennom to handlingstråder som ikke står så langt fra hverandre i tid. Romanen begynner med slutten, når Hjalmar Kjerulf er dødssyk, men vi tas med tilbake til oppveksten hans.

Gjennom hele handlingen møter vi kjente navn fra denne tiden, blant andre Hans Gude og Johan Sebastian Welhaven, som har viktige roller i romanen. Det er trist å høre om Kjerulffamiliens problemer etter at far i huset gikk bort. De måtte flytte fra det behagelige livet i stor villa, og inn i en trang leilighet. Flere av ekteparets barn døde, men Halfdan vokste opp og ble en anerkjent komponist.

Brevet fra Betsy er et livsdrama, men historien er fortalt i et rolig og neddempet toneleie, noe som gjorde lytteopplevelsen behagelig. Tidskoloritten males ut på en overbevisende måte, og gjør romanen lærerik så lenge en har i bakhodet at det er en roman.

Nå gleder jeg meg til å høre Marianne Storbergs nyeste roman Bli hos meg ☺


Utgitt: 2019
Spilletid: 10:09
Kilde: Lytteeksemplar

mandag 23. september 2019

Stormen - ny fortelling om sjarmørene Jakob og Neikob

Den forrige historien om Jacob og Neikob ga meg bakoversveis, men sannelig greier ikke Kari Stai å begeistre igjen. Hun har en helt klar agenda med bøkene sine, men det går ikke på bekostning av barnas leseglede. Søndag møtte Oda, jeg og en haug andre barn og voksne, Kari Stai på biblioteket i Bergen.

Forlaget om boken:
Bestevennene Jakob og Neikob steller i hagen då Spinnvill fyk forbi på veg til fabrikken.
– Kan du verkeleg lage alt mogleg? spør Jakob og Neikob.
– Alt mogleg på ein blunk, svarer Spinnvill.

Jakob og Neikob blir imponerte og fyller opp huset med billass av alt mogleg. Men kor skal Neikob få plass til pusterommet og boltreplassen no? Då Stormen kjem og tek Jakob og Neikob opp i lufta, oppdagar dei noko dramatisk. Kloden har forandra seg. Han er full av søppel.


Med Jakob og Neikob i klimatrøbbel har Kari Stai tegnet og skrevet en høyst aktuell barnebok. Vi voksne har alle et ansvar for at den oppvoksende slekt tar klodens helse på alvor, og med Stormen har Stai gitt oss et godt verktøy for påvirkning i riktig retning.


Etter to år med meg på lag har barna på min avdeling blitt godt kjent med, og veldig glad i Jacob og Neikob. Jeg har byttet til småbarnsavdeling, men i forrige uke var jeg på gjesteopptreden hos 5-åringene "mine", med Stormen under armen.
Ungene var superbegeistret, og samtalen gikk livlig etter endt lesning. Selvfølgelig er det spinnvilt å lage massevis av ting, og fabrikker ville de ikke ha, men de ramset opp en hel del ting, som jo er veldig kjekt å eie ☺

Boken skiller seg (heldigvis) ikke fra de andre bøkene, den har store fine streker, klare farger og enkle tegninger. Positive Jakob er seg selv lik, men heldigvis har vi Neikob som med sine "nei" reflekterer litt dypere. Med sin sure munn og stadige nei virker han negativ, men det er han som får  forklart hvordan ting henger sammen.


I tillegg til hovedpersonene møter vi Spinnvill og Stormen, og et våkent barn fikk øye på Tyven på et av bildene. Kari Stais verden utvider seg stadig, noe også fanskaren hennes gjør. Oppmøtet på Bergen Offentlige Bibliotek i dag viste at det ikke bare er barna i barnehagen, min lille Oda og jeg selv som er fan.

Vi som møtte frem fikk høre om bakgrunnen hennes, at hun tidlig begynte å tegne, og at det var som ungdom ønsket om å leve av tegning, fikk det til å krible i forfatterdrømmen. Hun leste boken for oss, og for meg som i alle år har simultanoversatt til bokmål, var det kjekt å høre den lest sånn som den skal leses. Etterpå fikk vi tegneark og fargestifter, og ble oppfordret til å fullføre en tegning med våre tanker om hva som befinner seg i havet.



Jeg har omtalt tre av bøkene i serien tidligere:
Alle Andre
Naboen
Det tomme rommet


Forlag: Samlaget
Utgitt: 2019
Sider: 33
Kilde: Leseeks

søndag 22. september 2019

Datteren av Anne B. Ragde

Datteren er bind seks i serien som startet med Berlinerpoplene i 2004. Romanen er en nydelig  avrunding av historien om folket på gården Neshov utenfor Trondheim.

Fra bakpå boken:
Margido er død. Torunn har overtatt driften av Neshov Begravelsesbyrå, samtidig som hun holder på med å gjøre den gamle, nedslitte gården til sin. For farfaren er det viktig at det flagges forskriftsmessig på Neshov, han har bestemt seg for å spandere både ny flaggstang, vimpel og flagg på Torunn. Det riktig skinner på tunet da stangen er reist, og for første gang i livet kjenner Torunn seg virkelig forpliktet. Men da hun tar skrittet helt ut og vil skifte etternavn til Neshov, går det i svart for moren, og den gode kontakten de to så møysommelig har opparbeidet, blir brutt med et pennestrøk. 
I høstferien skal Erlend og hele den danske familien hans innta gården. Torunn gruer seg til besøket. 


Denne romanen slukte jeg i en eneste jafs, uten å stoppe opp verken for å lage eselører i boken, eller ta notater. Ragde er en mester med relasjonsskildringer, og igjen imponerer hun med å skrive frem små mellommenneskelige detaljer å kjenne seg igjen i.

Historien er satt innenfor en kort tidsperiode, før og etter det store besøket fra Danmark. Handlingen er bygget opp rundt flere poenger, som gir lesingen driv fremover. Samtidig finner vi pulsslag av nerve rundt detaljer som får sin forklaring mot slutten.

Anne B. skriver med en humoristisk penn, og det var ikke få ganger jeg formelig sprutet ut i latter. Men det er ikke noen morobok dette her, for alvoret ligger bak hele tiden. Det er med respekt hun skildrer livet på en gård, livet med en Husky og ikke mins livet på gamlehjem, for selv om det er Torunns historie dette her, så handler det like mye om farfaren.

Gå for all del ikke glipp av denne avsluttende boken i serien om Neshov-folket!



Forlag: Oktober
Utgitt: 2019
Sider: 315
Kilde: Leseeks

onsdag 18. september 2019

Havsang av Anne Østby

Havsang er en frittstående oppfølger til den nydelige romanen Biter av lykke som kom ut for noen år siden. Romanen er lettlest med med et budskap som de fleste av oss gjerne lytter til - anbefales!

Forlaget om handlingen:
I godt voksen alder forlot Ingrid, Sina, Lisbeth og Maya Norge til fordel for venninnen Kats kakaoplantasje på Fiji. Med varm sand mellom tærne og blomster bak øret kjempet, elsket og slet de seg fram til biter av lykke.

Det er Maraia som skal arve plantasjen og sjokoladefabrikken. Alt er for henne. Men Maraia må følge sin egen vind. Hun hører havsangen – den som både kan lokke mildt i måneskinnet og brøle i grusom og grådig storm. På Fiji er havet både venn og fiende.

Da en uventet invitasjon bringer de norske kvinnene og deres fijianske venner til Norge, er det duket for både friske kulturkollisjoner og følelsesladede møter med fortiden. Og for Maraias del gir turen ny innsikt om hva som skal komme til å forme fremtiden hennes.

Da jeg begynte på Havsang var minnet om Biter av lykke skjøvet bak i hukommelsen. Gleden var derfor stor da det gikk opp for meg, at jeg hadde et gjensyn med damene på Fiji i vente.

Den grønne bølgen er over oss, også i litteraturen, for som med flere av bøkene jeg har lest i høst har også denne et fokus på klimaendringer. Romanen setter søkelyset på vår kollektive samvittighet overfor kloden og hverandre, samtidig som den helt tydelig viser hvorfor det er viktig å ta ansvar for sitt eget liv.

Men, først og fremst er dette en medrivende og skjønn roman, det helt perfekte følge innunder teppet i godstolen nå i høst. Handlingen har en nerve, vil Armand rote det til denne gangen også? og hva med orkanen?

Jeg synker med på golvet, kjenner at det skjærer i hofta. Veggen vibrerer bak ryggen min, det er huset som rykker til i skrekk hver gang en bølge åpner kjempekjeften mot oss. Vi. Kan. Ta. Deg. Når. Vi. Vil. 

Anne Østby en mester med miljøskildringer, og har full kontroll på de ørsmå detaljene som kryper rett inn i hjerterota på en. Jeg kan nesten se for meg at jeg en gang vil komme til å påstå at jeg har vært på Fiji, og blir jeg tatt i den løgnen får jeg skylde på Anne.

Handlingen utvikler seg hele tiden, venninnegjengen har blitt eldre, og igjen fryder jeg meg over denne tematikken, som blir mer og mer aktuell også for meg. Mørke hemmeligheter blir avslørt underveis og gir en ekstra nerve, mens skildringene av Ateca som ser nordlyset fikk tårene mine til å trille. Det kom i det hele tatt masse varme tårer da jeg leste siste del av Havsang, noe som ga boken en ekstra prikk på terningen.

Romanen er deilig sanselig, skrevet i et ettertenksomt språk uten snev av pekefinger eller "selvutviklingsdilldall". Havsang engasjerte til tusen, og etterlot meg med et fornøyd smil på leppene.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2019
Sider: 368
Kilde: Leseeksemplar

mandag 16. september 2019

Vi skal ikke våkne av Heine Bakkeid

Vi skal ikke våkne er den tredje boken hvor Thorkild Aske er hovedperson. Dette er handlingsdrevet krim, som er ideel å ha på øret på bussen til og fra jobb, lest av Ivar Nergaard som er en av de beste.

Forlaget om handlingen:
Den tidligere avhørslederen Thorkild Aske blir tvunget til å vende tilbake til sine røtter på Island. Faren, den karismatiske miljøaktivisten Ulfur, er uhelbredelig kreftsyk. I tillegg sitter han i fengsel, dømt for drapet på sin unge kjæreste. Thorkild og søsteren Liz tar turen til sagaøya for et siste farvel. Faren hevder han er uskyldig dømt, og Thorkild og Liz vikles raskt inn i saken, som avdekker nye sannheter om deres egen familiehistorie og klimaforkjempernes mørke hemmeligheter. 

Det er tydelig at forfattere er opptatt av klima og samfunn om dagen, for dette er ikke den første boken hvor dette har vært en del av tematikken.

Denne historien er lineær men har noen tilbakeblikk til sjelsettende opplevelser i Thorkild og Liz` barndom i 1982, som gir leseren en forståelse av hvorfor ting ble som de ble med denne familien.

Det er kjekt å være tilbake på Island, hvor mesteparten av handlingen utspiller seg. Bakkeid har noen nydelige miljøskildringer og formidler det islandske på en glimrende måte. Jeg likte også godt dynamikken søsknene imellom, respekten og kjærligheten de har til hverandre som preger hvordan de kommuniserer.

Vi skal ikke våkne er jevnt spennende, uten at leseren blir satt ut av groteske skildringer av blod og gørr.


Utgitt: 2019
Spilletid: 8:41
Kilde: Lytteeksemplar


Les gjerne Jeg skal savne deg i morgen og Møt meg i Paradis først, men bøkene kan godt leses/høres uavhengig av de foregående bøkene i serien.