Tjenerinnen av Margaret Atwood - et første møte med en ny sjanger

Tjenerinnens beretning ble bestilt på biblioteket etter jeg hadde skummet gjennom en omtale på nettet, så når jeg søndag morgen fant frem boken og skulle begynne var jeg ikke forberedt på at dette er science fiction
- en sjanger jeg aldri er innom.
Heldigvis fant jeg frem til Draumeverda sin flotte omtale, og ble litt beroliget. Hun sier nemlig: "Atwood har sjølv sagt at dystopiane ho har skrive ikkje er science fiction, fordi det som skjer i bøkene er noko som allereie har skjedd ein eller annan stad, eller noko som kunne ha skjedd. Det er altså strengt tatt ikkje urealistisk".
Margaret Atwood er en allsidig canadisk forfatter som debuterte i 1961 med en diktsamling. I 1969 kom hennes første roman, og det har blitt mange etter den. Tjenerinnens beretning kom ut i 1985 og er månedens bok i utfordringen på Lines bibliotek.

Her skal du få en liten smakebit:
Jeg har ikke lov til å være her. Det er forbudt for oss å være alene med Førerne. Vi er til avlsbruk, vi er ikke konkubiner, geishaer, kurtisaner. Tvert imot, alt er gjort for å fjerne oss fra den kategorien. Det skal ikke være noe underholdende ved oss. Hemmelige lyster skal ikke gis rom til å blomstre, verken de eller vi skal kunne innynde oss og oppnå særytelser, kjærlighet skal ikke ha noe fotfeste. Vi er en livmor på to bein, ikke noe mer, hellige kar, vandrende begre.

Litt handling sakset fra Den norske bokdatabasen:
USA i nær fremtid. Strålingskatastrofer, truende sykdommer, tiltakende ufruktbarhet og skremmende lave fødselstall har ført til ekstrem puritanisme. Kvinnene har mistet alle rettigheter i det patriarkalske samfunnet som er innført. De er totalt umyndiggjort og inndelt i kategorier. Viktigst er Tjenerinnene - kvinner som fremdeles er fruktbare og som har som oppgave å forsyne ektepar i øvre sosialklasse med barn. Gjennom Tjenerinnen Offred føres vi inn i dette samfunnet. Som de andre er Offred blitt "omskolert" for å glemme sitt tidligere liv, men fortiden lar seg ikke viske bort.

Dette var en utrolig spesiell bok. Handlingen er bygget på virkeligheten sånn som vi kjenner den i dag, og selv om den ikke blir plassert i tid, så kan personene huske hvordan det var, den gang verden var sånn som den er nå. Det er et skremmende bilde hun tegner for oss, med maktpersoner som blir kalt førere, renhet, renselse og ekstrem undertrykking. Dette gufs fra fortiden, gir en nerve til historien som er ganske creepy.

Jeg ville gjerne vært dum og uvitende. 

Da ville jeg ikke visst hvor uvitende jeg var.