Min bok på vent innebærer å innrømme en liten utfordring

Sannelig er det ikke tirsdag igjen, og Beathe utfordrer oss til å fortelle om en bok vi har hatt på vent en stund. Tar du en titt innom bloggen hennes i dag, kan du finne inspirasjon til spennende lesestoff.

Ser du til høyre på bloggen min, ser det ut som jeg holder på å lese Det syvende barnet. Dette er en sannhet med modifikasjoner, for jeg har ennå ikke startet lesingen. Jeg burde ha startet, for en av mine to ufravikelige regler for å holde styr på leserekkefølgen er, biblioteksbøker foran alt annet.
Denne boken har jeg nemlig stått i månedsvis i kø på biblioteket for å få låne, så når det på lørdag endelig var min tur, burde jeg lest denne først. Grunnen til at jeg bestilte den var nok en knakande god omtale fra en av de mange flotte bokbloggene jeg leser. Det jeg ikke fikk med meg er at dette er en koloss av en bok.
Med sine 860 sider ruver den ved siden av andre bøker som ligger og frister, og da er det ikke fritt for at fingrene mine smyger seg forbi mursteinen for begjærlig gripe etter noe litt slankere.
Plutselig er alle mine forsetter om å bidra til å korte ned de lange bibliotekskøene glemt, og den ene smale boken etter den andre lister seg forbi, og opp i lesestolen min.
I dag er dagen kommet for å ta fatt på Erik Valeur sin bok. Jeg skal opp i mine foreldres hus i ettermiddag og vente på noen håndverkere, og da er det kun denne som får være med som selskap. Forhåpentligvis lar håndverkerne vente på seg, sånn at jeg er godt i gang, før jeg reiser hjem til de andre fristelsene i hyllen.

Har du lest boken? 

Mors Gaver av Cecilie Enger - hørt på lydbok

Lydbok er en fantastisk oppfinnelse, spesielt når en er på ferie, er en lydbok på iPhone`en god å ha. Jeg startet lyttingen av Mors gaver i Malcesine, Italia, og fortsatte å lytte hele kjøreturen tilbake til flyplassen i Milano. Boken ble avsluttet på fjelltur, med blå himmel, strålende sol og høstfarger som rekvisitter.

Gyldendals beskrivelse av handlingen:
Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem med Alzheimer, blir barndomshjemmet tømt i løpet av en helg. Under opprydningen finner Cecilie morens sirlig nedtegnede lister over samtlige av familiens julegaver gjennom fire tiår. Gaver gitt og gaver fått, til og fra mennesker med svært forskjellige liv. Med listene som utgangspunkt skriver Cecilie Enger sin egen families historie, fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag.


Samtidig fortelles en annen historie. I løpet av de to årene Cecilie Enger skriver Mors gaver, viskes morens hukommelse og personlighet gradvis ut. Denne romanen er en fortelling om gaver, erindring, og om lengselen etter å holde tiden fast.

Forlag: Lydbokforlaget (evt. Gyldendal)
Tittel:  Mors gaver
Forfatter: Cecilie Enger
Format:  Lytteeksemplar
Lesetid:  5 timer og 40 minutter
Innleser:  Cecilie Enger
Utgitt:   2013

Mors gaver er en nydelig historie. Intet mindre! Alle som har en mor, eller er datter av en, vil ha glede av denne boken. Cecilie Engers mor har hatt en fantastisk holdning til jul og julegaver. Jeg skjønner at jeg har mye å lære, og siden jeg er så gammel som jeg er, er det dessverre noen tog som er gått. I begynnelsen av boken reagerte jeg litt på oppramsingen av julegaver fra listene til mor, men etterhvert skjønte jeg at det er i detaljene historien ligger gjemt. Julegavelistene er en fin rød tråd, som knytter sammen minner fra Cecilies barndom og ungdom.
Det er Cecilie Enger selv som leser, og dette gjør at historien blir ekstra hjertegod.
Her kan du lese omtalen til Bok-Karete, som fristet meg til å lese denne boken.

Unn deg denne perlen av en bok, terningkast 5!

Det henger en engel alene i skogen av Samuel Bjørk

Det er ikke lenge siden jeg hadde "Det henger en engel alene i skogen" på vent hos Beathe. Lesingen startet kl. 06:00 på Flesland, og gjorde at reisen mot Gardasjøen gikk helt smertefritt. Siden hadde jeg hyppige leseøkter, for denne var ikke lett å få tankene vekk fra. I dag skal du få en smakebit fra den.

Etter å ha lest boken kan jeg ikke hjelpe for å undre meg over hvem som står bak pseudonymet Samuel Bjørk. Boken er utrolig bra, og skårer en 6`er hos meg, så jeg tenker at dette ikke er den første boken som kommer ut av pennen til denne personen. Jeg klarte ikke si at han skriver likt til den eller den, så funderingen min får pågå til det eventuelt kommer for en dag. Fortsette å skrive må han/hun i alle fall.

Vi begynner boken med å bli kjent med politietterforsker Holger Munch. Han får i oppgave å få den nedlagte etterforskningsenheten som han tidligere hadde jobbet ved, opp å gå igjen, i en viss fart. Til det trenger han Mia Kruger, men hun har bikket litt over, og forskanset seg på en øde øy utenfor Hitra. Hennes sørgelige historie får vi også før Munch duker opp på dørstokken hennes og overtaler henne til å bli med tilbake til Oslo.
Dette er to troverdige karakterer, som får mye kjøtt på beina tidlig i historien. Bakgrunnen for hastverket er selvfølgelig saken som må oppklares. En seks år gammel jente blir funnet hengt i et tre i Maridalen. Hun er iført en dukkekjole, har sekk på ryggen og en lapp rundt halsen hvor det står "Jeg reiser alene". Herfra tar spenningen helt av, og med sine korte kapitler og kjappe språk, driver han handlingen fremover, i en forrykende fart. Jeg er imponert over måten boken er bygget opp på. Her flettes stadig nye historier inn, uten at det blir forvirrende. Vi får også anledning til å gruble på hvem som er morderen, og noen tenkte muligheter blir avslørt etterhvert.
Slutten er helt rå, så selv om jeg var på verdens gøyeste høstferie med 30 mennesker, ble boken prioritert fremfor sosialt samvær.

Terningkast 6!

Smakebiten er fra side 303:
Tobias kjente at han ble helt kald. Ikke på utsiden, men innenfor huden. Tankene løp rundt i hodet hans, og han pustet fort selv om han bare hadde ligget helt stille. I all verden? Hva var det som foregikk der nede? Han kom seg på beina i en fart. Det var ikke tid til å legge en plan. Ikke til å pakke heller. han løp tilbake til teltet, tok med seg kniven og kartet han hadde tegnet, og begynte å snike seg nedover lia mot gården.

Høst i fjellet og masse blide mennesker på tur

Når solen skinner finnes det ikke noe finere sted å være enn i Bergen. Facebook overstrømmes av høstbilder, så det er nok ikke bare meg som knipser den vakre naturen når en er ute.
I dag ristet vi av oss en uke med gråvær i Italia og kom oss på tur. Turen gikk fra Osavatn og opp til Gullfjelltoppen. Det vil si, jeg gikk med lydbok på øret, opp til Redningshytten og slo meg til ro i solveggen, mens Sondre og Frode var utstyrt med camelback`er og hadde adskillig høyere tempo, på sin vei til toppen av Gullfjellet.
Lydboken, "Mors gaver" av Cecilie Enger var akkurat ferdig da guttene fant meg, og vi returnerte til bilen sammen.
Vi er heldigvis alltid tidlig ute, for når vi skulle gå ned igjen, var det utrolig masse folk på vei opp.

Det var godt å se at det ikke bare var vi som hadde med oss barn denne lørdagen. Vi var også heldige å traff kjentsfolk, og fikk med oss en god og svett klem på veien.

Redningshytten, lett tilgjengelig turmål for alle, og et fint utgangspunkt til Gullfjellstoppen

Arbeidet med demningen har vart en stund, men nå kan vi ane hvordan det blir

Jeg har hørt "Vi ses i morgen" siste nye fra Tore Renberg

Opp som en hjort  - ned som en lort, heter det så fint, og dette beskriver godt mitt forhold til Tore Renberg sine bøker. Jeg elsket Kompani Orheim, og etter det heiv jeg meg over Mannen som elsket Yngve. Deretter har jeg lest alt han har kommet med, men det ble liksom dårligere og dårligere. Med Pixley Mapogo traff han bunnen, men klatrer litt med Dette er mine gamle dager.

Sånn presenterer Oktober forlag romanen:

Det er september og uvanlig varmt i verdens rikeste by. Pål Fagerland har ikke penger til å sette mat på bordet. Datteren Malene merker at det er noe rart med far, mens lillesøster Tiril sminker seg mørkere og raser mot verden.

På butikken står femten år gamle Sandra over vaskebøtten. Hun svetter i pannen og brenner av forelskelse, for når jobben er over skal hun løpe til skogen og møte en overnaturlig vakker gutt. Han er sytten og han er trøbbel, og han vil ha henne.

I en rufsete bydel som er i ferd med å fylles av penger, holder den kriminelle Hillevågsgjengen til. Huset de bor i faller nesten sammen, lederen Jan Inge er blitt 120 kilo tung, og kjæresteparet Rudi og Cecilie tviholder i hverandre i oljebyens underverden. Nå får de et uventet oppdrag i fanget.

Vi ses i morgen er en roman om desperat jakt etter penger, om mennesker som lengter etter å oppleve den store kjærligheten. I løpet av noen få dager virvles unge og voksne liv inn i hverandre. Og noen av dem kommer ikke til å overleve september i Stavanger.

Forlag: Lydbokforlaget
Tittel: Vi ses i morgen
Forfatter: Tore Renberg
Format: Lydbok
Lesetid: 19,5 time
Innleser: Tore Renberg
Utgitt: 2013

Forfatteren selv fungerer bra som innleser. Han har jo lest inn sine egne bøker før, så det har han god trening i. I perioder i lyttingen så jeg for meg at de ikke har fått noen andre til å lese denne boken høyt, for det er til tider et så ekkelt språk, med grisete ord som jeg aldri tar i min munn. Dette er ikke en bok du sitter å nyter mens du slanger deg i godstolen. Jeg måtte ut å gå, for ellers ble det skitne språket for påtrengende. Det var nesten så jeg rødmet hvis jeg passerte folk på gaten, mens det durte - piiiiiip - i ørene på meg.
I alle fall, dette pubertale språket og all beskrivelsen av fjortis sex, gjorde at jeg måtte trille terning mange ganger i løpet av boken. Så lenge det var de voksne som snakket, var det stort sett ok, og han har mange flotte beskrivelser av forholdene i Stavanger, både fremsiden og vrangsiden. Han har et fargerikt persongalleri, men jeg synes det er lite troverdig. Kanskje jeg har levd et beskyttet liv... Etterhvert dukker det også opp et plott som øker spenningen en periode, men også dette blekner.
Boken er lang, og Tore Renberg leser med innlevelse men akk så seint. Jeg ble faktisk lei av å høre, og så bare frem mot at det skulle ta slutt. Mot slutten meldte også angsten seg. Angsten for at all denne lyttingen ikke skulle akkumulere i en tilfredsstillende slutt.
Tore Renberg får sagt mye fint om det å vokse opp, både nå og på 80-tallet. Han har noen flotte filosofiske tanker, og i perioder uten all drittspråket, lytter jeg faktisk aktivt og koser meg.
Mine bange anelser om slutten blir dessverre innfridd. "All dressed up, and nowhere to go" en gammel Meat Loaf låt, rang i ørene mine da boken var slutt. Her var det mange baller som var kastet opp, som ikke var dalt ned igjen. Har det gått meg hus forbi at dette er første bok i en trilogi? Da boken var over, satt jeg i alle fall der med et stort spørsmålstegn i fjeset. Jeg har lovet meg selv å slippe å lese en evt. oppfølger, for det irriterte meg at slutten var så uavklart.
Nå skal det sies, at jeg har sett en terning med seks prikker på, i forbindelse med denne boken, men selv med min beste vilje, greier jeg ikke å se hvor alle prikkene kommer fra.
Jeg gleder meg til å lese anmeldelsene av denne boken.
Synes du den er troverdig og viser hvordan ungdom er/snakker?

Her kan du lese hva Lydbokbloggen skriver om Tore Renberg som innleser.

Siste dag i Malcesine før høstferien er over - en oppsummering

Åse, Sondre, Frode, Vibeke, Bjarne, Thorbjørn og Ingunn på 2140 moh.

Ferien har vært preget av utrolig bra selskap, flotte turer i fjellet, god mat og fint opphold på nydelige Hotel Europa ved strandkanten i Malcesine. Været har vært så som så, men med så masse positive mennesker rundt oss har vi ikke hatt fokus på været. Turer i fjellet går fint det, med litt tåke, så frisk luft det har vi fått oss.
Lørdag deltok de fleste på Lake Garda Mountain Race. Søndag tok jeg meg en fridag, og gikk opp til madonnaen, mens en god gjeng testet ut løypen som Thorbjørn skal løpe i Limone på fredag, den i mørket med hodelykt. En luftig affære fikk jeg vite.
Onsdag testet vi ut hele eller deler av løypen Thorbjørn skal løpe i Limone på søndag. 1000 høydemeter rett opp er ikke å spøke med, og runden han skal løpe er enda lenger.

Litt grått men bading er alltid gøy

I dag tok vi banen opp på 1740 moh. og så gikk vi de siste 4 km. opp til 2100 moh. hvor målgang skulle vært, hvis ikke tåke hadde flyttet den ned. Turen opp var fin. Vi var en liten gjeng som valgte dette i dag, og vi koste oss på veien opp. Alle gikk/løp i sitt eget tempo, men de raskeste var grei og ventet på toppen, så vi kunne gå samlet ned igjen.
Det er mange av oss som har testet ut løypene som Thorbjørn skal løpe på fredag og søndag, så han kommer til å være med oss i tankene når løpene går av stabelen. Det var utrolig gøy at han vant her i Malcesine, så lykke til med fortsettelsen!

Flott topptur opp fra Limone 1140 moh.

Bjørn, Bjarne, Roger, Ingunn, Gjermund, Hanne, Vibeke, Laila, Frode, Åse, Sondre og Tine

Vi er her fremdeles, i Malcesine. Tvers over sjøen ligger det en liten by som heter Limone, og her er det (også) noen fantastiske fjell. I dag var det en gjeng av oss som kjørte rundt bukten og la i vei oppover bakkene. Vi delte oss i to, et ekspresslag og en gjeng som bare gikk fort.
Turen var godt merket, og stiene var tydelige. Tåken lå tett, så håpet var å komme oss over skyene for å få et glimt av blå himmel. Dessverre oppdaget vi at over tåken lå det et skylag, som det bare så vidt var sprekk i.
På toppen tok Frode av innover til neste topp, mens Sondre ble veiviser ned til Limone. Her kjøpte vi forfriskninger, og siden Frode tullet seg vekk oppi fjellet tok vi båten over til Malcesine igjen. Frode kom seg heldigvis ned igjen, ca samtidig med ekspressgjengen.
I kveld blir det felles middag på restaurant, og feiring av Vibeke som har bursdag i dag.

Det er godt å ha kommet opp til 1140 moh.