Misgjerninger av Constance Debrè

Constance Debré (f. 1972) er en fransk forsvarsadvokat med en ganske så interessant historie. Forfatter ble hun sent i livet, hun er bosatt i Paris og Los Angeles. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med den kritikerroste romanen Love Me Tender (2020, norsk utgave 2024) og har til sammen skrevet fire romaner. Misgjerninger er hennes andre utgivelse på norsk.

Forlaget om handlingen:
En ung mann fra en drabantby utenfor Paris dreper den åtti år gamle nabokona med ti knivstikk. 

Det er ikke et planlagt drap. Han skal bare bli kvitt en narkogjeld. Misgjerninger er fortellingen om et sårbart liv, skrevet i en febril, kraftfull prosa. Hva er egentlig mest perverst – våre synder eller våre rettssystemer?

Forlag: Bonnier
Utgitt: 2023/på norsk 2025
Sider: 106
Oversatt av: Gøril Eldøen
Kilde: Biblioteket

Misgjerninger er en herlig liten flis av en roman, som virkelig snur rundt underveis og viser at handlingen ikke er så "enkel" som jeg først antok. 

Romanen har en altseende fortellerstemme som tar leseren i hånden og viser vei gjennom historien. Fortelleren har noe på hjertet, det er noe hun vil få frem og derfor belyser hun de temmelig enkle omstendighetene rundt dette drapet, på en briljant måte. 

Morderen snakker pent om den gamle damen han har drept. Han har ingen forventning til at livet skal by på annet enn motgang for ham, som lever under press med en narkogjeld hengende over seg.

Hans verden betyr trygd og hasj, sosialarbeidere, dommere og dealere. Vi befinner oss i et samfunnskikt nederst på rangstigen, på et tidspunkt hvor den berømte klassereisen ikke enda har startet. 

                                Alle lurer alle, alle bare jukser, det er sånn de har lært å klare seg, du kan ikke stole på noen hvis du har tenkt å klare deg. Det er på grunn av posttraumatisk stress at han ikke husker. Det er hjernespesialistene som sier det, det er de som forklarer at disse tingene gjelder både ofrene og forbryterne, at forbryterne også utsettes for stress, at de også blir traumatisert av den, volden, sin egen vold. Ikke alle liker det, de liker ikke at forbryterne er som ofre,

Romanen skildrer klasseforskjeller, mangelen på muligheter og behovet for noe å være stolt av. Morderen var den eneste som var vennlig mot den gamle nabokona, så hvorfor drepte han henne? Gjennom denne korte historien får vi alle svarene, ikke som noe opplest og vedtatt, men gjennom treffende betraktninger og gode refleksjoner som virkelig griper fatt i en.

Leser du denne fine historien litt halvhøyt for deg selv, vil du merke at teksten har en helt engen rytme. Jeg som er glad i slampoesi, fant tonen med Constance Debrè sin hjertevarmende tekst, og bar melodien med meg inn i neste bok.

Jeg anbefaler gjerne Misgjerninger videre ⚄