Kidnappingen er første bok i det som skal bli en serie om Julie Lunde og krimgruppa i Nyhetsbladet. Sun Heidi Sæbø har lang fartstid som journalist, utenriksreporter og nyhetssjef i Dagbladet så vel som Morgenbladet. Hun debuterte som forfatter for 20 år siden med Kims lek, og har etter det skrevet om Nord-Koreas leder og i 2019 skrev hun om den nye supermakten Kina.
Kidnappingen er en intens thriller om hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte det vi har kjært, om selvhevdelse, rå maktkamp og mørke hemmeligheter. Rikmannsdatteren Alexandra Engh-Poulsson blir brutalt kidnappet fra familiens villa på Nesøya. Det blir startskuddet for norgeshistoriens største politijakt. Alexandra-saken er alt folk snakker om, og mediene kjemper om klikk og saftige overskrifter.
Julie Lunde i Nyhetsbladet var en gang avisens mest profilerte krimreporter, men etter en fatal feil som la livet i grus, ble hun omplassert. Da politiet går ut med funnet av et brev på åstedet blir det klart at det haster med å redde Alexandra. I avisen må det settes inn flere folk på saken. Det gir Julie sjansen til å vise at hun er uunnværlig.
Kidnappingen er først og fremst nervepirrende, og vanskelig å legge fra seg når en først har begynt. Når jeg etter lesingen lærer forfatteren å kjenne, skjønte jeg hvorfor det journalistfaglige i handlingen føltes så troverdig.
Julie Lunde sin integritet som journalist står sterkt når hun utfører yrket sitt. Hun jakter på saker som kan sette dagsorden, og er ikke interessert i ensidig fokus på klikk og inntjening.
En uheldig episode fra fortiden er hektet ved henne, så når hun får "hjelpe til" i Alexandra-saken, gjør hun alt hun kan for å vise at hun duger og er til å stole på. Dette aspektet gjør at jeg som leser fort blir glad i Julie, og heier på at hun skal få det til.
Gjennom sekvenser følger vi Alexandra, noen måneder før hun blir kidnappet, her presenteres flere ting som kan være del av årsaken til det som har skjedd med henne. Vi er også innom kidnapperne og stedet Alexandra holdes fanget, uten at dette får pulsen min til å gå opp.
Kapitlene i boken tar oss med fremover dag for dag, i perioden kidnapperne ga foreldrene til å hoste opp en ublu sum penger. Vi hører lite om hvordan foreldrene tar det og har det, om de jobber for å skaffe penger, eller involverer politiet.
Politiets arbeid får også lite fokus i denne historien, noe jeg syntes var helt greit. Det som skjer i avisredaksjonen gir mer enn nok action, samtidig som vi hører om avansert teknologi, geopolitikk og trusselen fra Kina.
Mer vil jeg ikke røpe, for er du glad i velskrevet journalistkrim som har troverdige scener fra både næringsliv og storpolitikk, så må du lese denne. Sun Heidi Sæbø skriver godt, hun har et lett språk med litt humor og noen artige ordvalg innimellom. Hun balanserer blikket ut i verden, med det å være tett på journalistenes faglige utfordringer.
Hadde handlingstrådene som jeg syntes var litt tynne blitt fylt ut, ville nok boken blitt for lang, så selv om jeg savnet litt utfyllende stoff under veis, konkluderte jeg etter endt lesning at dette valget var fornuftig. Historien holdt på farten og interessen min fra første til siste side.
Jeg anbefaler gjerne Kidnappingen videre ⚄
Forlag: Kagge
Denne ligger på vent her. Godt at du likte den. En annen bokblogger sa den var kjedelig, men det synes heldigvis ikke alle.:) Blir å lese denne snart.
SvarSlettJa, og så liker jeg journalistkrim.
Slett