Endelig kom den, den femte boken med Eddi Feber. Jeg er begeistret for denne serien, som løfter frem de svakeste av oss, og gjerne forklarer hvorfor det gikk så galt. Du sitter aldri uberørt tilbake etter å ha lest denne serien, hvor leseren igjen og igjen rystes av ørsmå betraktninger.
På Store Gaupen gård brytes sensommerstillheten av et voldsomt brøl fra himmelen. For gårdeier Nancy Nesbit er lyden et illevarslende ekko av noe langt mer truende, nemlig en hendelse hun opplevde som tiåring, da en hvit varebil stanset ved veikanten og endret alt.
Eddie Feber må grave i et 36 år gammelt mysterium, der fortrengte minner, gamle spor og nye trusler veves sammen.
Karin Fossum sine krimromaner er ofte et studium i menneskesjelen. Hjertet banker for barna, som ofte er prisgitt foreldrene sine eller alle omsorgspersoner. Den intense barnegråten forklares for eksempel ved, at det er det eneste våpenet et lite barn har.
Den han var før ugjerningen får han aldri tilbake, hvem vil han være fra nå av? Presise refleksjoner som denne, sier også mye om at den kriminelle også er et menneske vi må ha forståelse for.
Nancy Nesbits angst strøk gjennom min egen kropp da jeg leste de dramatiske scenene i begynnelsen av historien. Ytre sett befinner vi oss i en fredelig idyll, på en stille skogsvei i utkanten av tyttebærskogen. Siden tilstanden hennes gjør at hver veps som flyr nær henne, hver maur og solen som dreier seg mot henne er en trussel, skyter spenningskurven i været allerede her.
Karin Fossum er en mester av dette grepet, hun bruker det hele tiden i bøkene sine også når Eddie Feber og kompanjongen hans er i fokus. Historien hopper 36 år frem i tid, Nancy er voksen og eier gården Store Gaupen, som hun skal arve av foreldrene sine. Ansatt hos seg har hun et par som forpakter gården og to polske sesongarbeidere. I tillegg leier hun ut et av gårdshusene til et ektepar med en liten gutt, og det er han som er Amadou.
Jeg skal ikke gå inn på plottet, forsvinning, selvmord og drap er bestanddeler som involverer Eddie Febers tilstedeværelse. Historien er full av nerve, lite ytre action vil enkelte kanskje si, men de mange skildringene av observasjoner og refleksjoner, som karakterene gjør seg, gjør dette til en historie som planter en vedvarende uro i leseren.
Kom hjem Amadou er en godt oppbygget krim på alle måter, spesielt når det gjelder plott og karakterer. Boken fremstår som logisk og ryddig, og ble for meg en slukebok. Handlingen kler av oss, som mennesker, for her er det ikke bare de kriminelle det blir sett nærmere på.
Ikke gå glipp av den femte boken i serien om Eddie Feber
- denne må du lese ⚅
Forlag: Cappelen Damm
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar