Siden debutboken Blind gudinne fra 1993 har jeg fulgt Hanne Wilhelmsen med interesse. Diamanter og rust er den trettende og siste boken i denne serien, kunne Anne Holt fortelle sitt lydhøre publikum, da hun var en av flere interessante forfattere, som deltok på forlagets høstslepp nå i september. Denne lesningen fikk en helt spesiell stemning, siden Holt kunne fortelle at bakteppet for historien er inspirert av traumatiske hendelser fra hennes eget liv.
Det er sommer og sol i Skandinavia. Hanne Wilhelmsen befinner seg, mye mot sin vilje, på familiens nyinnkjøpte, staselige hytte ved Viksfjord i Vestfold. Badegjester kommer og går, og det ene høytrykket etter det andre siger inn over Sør-Norge. Alt er ren idyll. For alle unntatt Hanne.
Det har gått to år uten at hun har deltatt i noen etterforskning, og politimesteren selv har nedlagt forbud mot å involvere henne i nye. Lediggangen går både henne og familien på nervene. Men så blir en eldre kvinne blir funnet død, naken i et badekar, innerst i Maridalen i Oslo. Avdøde viser seg å være en bekjent av familien Wilhelmsens hyttenabo, den folkesky krimforfatteren Kristine Hoff. For å slippe unna en hytte full av fester og gjester, søker Hanne raskt tilflukt i den svale, skyggefulle hagen til Kristine. Et merkelig vennskap oppstår, og Hanne Wilhelmsen skal enda en gang få vist at hun overgår de fleste når det gjelder å grave opp gamle hemmeligheter og løse nye forbrytelser.
Diamanter og rust er en historie om sår som aldri leges, om misunnelse, svik og hevn, og om en forbrytelse så godt og grundig planlagt at den kanskje aldri lar seg oppklare. Om ikke Hanne Wilhelmsen får prøve seg.
Tre korte innledninger pirrer nysgjerrigheten før vi får et innblikk i hvor Hanne Wilhelmsen oppholder seg. Det er en skikkelig varm sommer, Hanne og Nerfis har kjøpt seg hytte. Hanne som hater sol, sjø, bading og ikke akkurat digger Nerfis sine evinnelige sammenkomster, har det ikke bra. Hun er desperat etter å ha noe å bruke hodet på, men finner litt glede i å oppsøke den nærmeste hyttenaboen.
Kristine Hoff er en forfatter, som for mange år siden ble utsatt for en massiv ærekrenkelse, fra forlagskolleger som burde vite bedre. Nå er hun folkesky til tusen, men får sansen for Hanne, og åpner seg opp for henne.
Odin Gammelgård er overbetjenten som får ansvaret for å finne ut om kvinnen de fant livløs og naken i kuenes badekar eventuelt er drept. Han kunne nok tenke seg å ha Hanne på lag, men etter saken for to år siden har han streng beskjed fra øverste hold at hun ikke skal involveres i noen politisak igjen.
Til tross for at denne siste boken i serien om Hanne Wilhelmsen ikke er utpreget spennende (Anne Holts egne ord) så er språket til de grader fylt med nerve. Jeg vil påstå at jeg ikke fant en eneste side hvor jeg slappet av i stolen, lesingen gikk raskt unna, for dette ble en skikkelig slukebok for meg.
Det at jeg kan relatere meg til Hanne Wilhelmsens behov for å være alene og styre unna tomprat, gjorde at jeg mange ganger satt med en litt klaustrofobisk følelse. Det Anne Holt fortalte om ærekrenkelsen hun selv ble utsatt for, lå også der og speilte ting jeg selv har opplevd, noe som var med å forsterke følelsen av ubehag jeg fikk da jeg leste.
Diamanter og rust spilles ut i miljøet rundt forlagsbransjen, hvor vi møter redaktører, språkvaskere og korrekturlesere, i tillegg til mer eller mindre vellykkede forfattere. Jeg leser lite nyheter, så alle oppslagene rundt Anne Holt opp igjennom årene har gått meg hus forbi, derfor fikk jeg heller ikke "overdose" av at deler av handlingen her, ligger tett opp til hennes egne erfaringer.
Anne Holt kan alle triksene for å holde leserne sine fengslet, og er så god til det hun holder på med, at selv en dreven leser ikke får øye på dem. Jeg tar hatten av for avslutningen av denne serien, og håper inderlig at Anne er i gang med noe nytt å se frem til.
Jeg anbefaler gjerne Diamanter og rust videre ⚅
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar