Hele tretten tyske forlag kjempet om få utgi denne romanen som handler om å være jødisk nå i dag. Etter utgivelsen i 2023 har boka hanket inn en rekke prestisjefylte litteraturpriser. Jeg heiv meg rundt å skaffet meg boken, siden Dana Vowinckel var satt opp i programmet for LiTFest Bergen, boken ble lest, men dessverre ble den unge forfatteren syk, og måtte bli hjemme i Berlin.
Margarita tilbringer sommerferien hos besteforeldrene i Chicago. Hun vil helst hjem til Berlin, til vennene og til faren Avi, som jobber i en synagoge. I stedet blir det bestemt at hun skal dra til Jerusalem og besøke moren Marsha, som forlot familien da Margarita var barn.
Margarita og Marsha legger ut på en biltur gjennom Israel, men det varer ikke lenge før ting skjærer seg. Snart er Margarita, Marsha og Avi samlet for første gang på flere år. Den ufrivillige familiegjenforeningen vekker både gamle konflikter og såre minner – og en hemmelighet som Margarita ikke klarer å glemme.
En verden i flyt er en roman om store og små løgner, kjærlighet og sorg – og hvordan det kan oppleves å være jødisk i dagens Tyskland, USA og Israel.
Handlingen i denne historien strekker seg over noen uker inn i høsten, frem mot Jom Kippur. Femten år gamle Margarita er på sitt årlige besøk hos besteforeldre i Chicago, som hun synes er avskyelige, med sin smatting og skriking.
Hjemme i Berlin går faren Avi ensom omkring, han jobber med det han pleier og etter en begravelse utvikler han en relasjon til den avdødes datter. Da Margaritas mor for 12 år siden valgte dem bort, støttet han henne, noe som først hørtes rart ut i mine øyne, men i løpet av romanen forstår leseren kompleksiteten i forholdet deres.
Romanens synsvinkler veksler jevnt mellom far og datter, hans religiøse liv og virke i Berlin står i kontrast til hennes spontanitet og yrende ungdommelighet. Det er to sterke karakterer som skrives frem her, og selv om miljøene som skildres er uvant lesning, så føles begge troverdig. Gjennom hans omgangskrets i den jødiske menigheten, får vi et innblikk i hvordan dagens jøder ser på historien til overlevende jøder.
Når den fraværende moren plutselig kommer på banen, tar Margaritas ferie i Chicago en helomvending, og hun setter nesen mot Jerusalem. Hun prater med den unge mannen bak seg på flyet, flere uforutsette hendelser underveis fører henne på en omvei, før hun er fremme hos moren.
Hun hørte moren skrive på pc-en på naborommet, det slo henne at hun aldri hadde lurt på om moren var religiøs, men hun jobbet altså på shabbaten. Var kjøkkenet kosher? Tanken på at det kanskje ikke var det, gjorde henne trassig, sint, at hun ikke fikk velge om hun ville bryte reglene, at moren brøt dem for henne. Hun ville selv bestemme hvilke regler som gjaldt.
Denne romanen tar for seg språk på flere måter. Her snakkers det engelsk, tysk, hebraisk og ivrit, som er en moderne form for hebraisk. Fars tysk er fremdeles ganske dårlig etter 12 år i Berlin, hvor han stort sett holder seg med andre jøder. Margarita snakker tysk og klarer seg på hebraisk og engelsk, mens mor ikke snakker tysk, siden hun ikke ble med da Avi flyttet til Tyskland med den lille jenta si. Når Margarita besøker en familie i Tel Aviv, ser de på henne som tysker ikke jøde, (og tyskerne er slemme, i følge dem), så selv om hun snakker hebraisk og er jødisk, så er det ikke godt nok.
Selve skrivemåten bærer også preg av det språklige, hvor Ute Neumann har beholdt alle de opprinnelige ordene som benevner tradisjoner, matretter, bønner, lover fra tekster, religiøse handlinger, skriftsamlinger etc. Det er mye av dette underveis, men det vanskeliggjør ikke teksten på noen måte, og etter hvert satt ordene ganske godt. Bakerst i boken finnes det en ordliste, men jeg valgte ikke bryte flyten underveis i lesningen, sparte heller denne til slutt.
I tillegg til det språklige, og ikke minst religionen som preger oppveksten til Margarita, får leseren en liten rundtur i historien til landet, når mor og datter er på biltur. Historien er naturlig nok preget av jødeforfølgelsen, men vi får denne problematikken skildret fra en litt annen vinkel, enn vanlig.
Politikk blir ikke drøftet, men detaljer settes søkelys på gjennom hele historien. Den geopolitiske situasjonen og Iron Dome for eksempel, den andre intifadaen i 2001 eller Yom Kippur skytingen i Halle i 2019. Hadde jeg fått velge, ville jeg hatt litt mer om disse tingene, og litt mindre om 15-åringens trass og seksualitet.
For det meste prøvde han å holde seg utenfor alt sammen, innbilte seg at han var upolitisk, men sjokket etter 24.februar vare jo ikke politisk, sjokket over angrepskrigen mot Ukraina, over Israels rolle i den, som plutselig ville være upolitisk mens demokratiet gikk i hundene i eget land. Nei, det var ikke noe som het upolitisk.
Aldri før har jeg lest en roman, som på en så stødig måte skildrer den jødiske identiteten. Det er sikkert mange med meg som har tenkt på jøder som en homogen gruppe, men oh no, sånn er det (selvfølgelig) ikke. Det var veldig interessant å lese om, graden av hvordan de følger alle reglene i religionen sin. Det virker som om alle ser ned på hverandre, for å ikke gjøre nok, være jødisk nok, eller for jødisk, litt av et dilemma dette.
Dana Vowinckel har gjort en formidabel debut som forfatter. Jeg lot meg oppsluke av denne historien, som har gitt meg mye å tenke på.
Jeg anbefaler gjerne En verden i flyt videre ⚄
Høres interessant ut:) Ha en fin dag Tine:)
SvarSlettTakk Anita, boken var interessant lesning - anbefales!
SlettDenne fikk jeg lyst til å lese! Nå som man stort sett får negative assossiasjoner til alt som har med jøder (eller i alle fall Israel) å gjøre vil det være interessant å lese om den jødiske identiteten :)
SvarSlett