De russiske notatbøkene av Igort

Etter jeg leste Igorts første bok i denne serien De ukrainske notatbøkene, har jeg gledet meg til at denne tegneserieskaperen skal ta oss med videre i sin utforskning av det tidligere Sovjetunionen. Denne gangen er det Russland som står for tur, når vi, går i fotsporene til Anna Politkovskaja. 

Forlaget om boken:
I De russiske notatbøkene, som er skrevet i årene etter drapet på gravejournalisten Anna Politkovskaja i 2006, følger han videre i hennes fotspor. Med den samme utrettelige viljen til å stille spørsmål, forstå og fortelle, spør han: Hvordan ser Putins forkledde demokrati ut, et politisk system preget av vilkårlige arrestasjoner og drap på meningsmotstandere? Er det mulig å overse Politkovskaja og de andre drepte journalistene? Er det mulig å glemme de torturerte og massakrerte tsjetsjenere fra en krig som allerede virker så fjern? 

Gjennom å ivareta det menneskelige i møte med umenneskelige fakta, tegner Igort fram personene og historiene han møter underveis. 

Med kunstneren Igors briller på, blir vi kjent med de svakeste blant oss, stemmer som ikke vil forsvinne. Undertittelen til boken er "en tegnet reportasje", og det er akkurat det denne boken er, for Igort rapporterer virkeligheten som alt for mange lever i.

Gjennom å følge den russisk/ukrainske journalisten Anna Politkovskajas utrettelige arbeid for å forbedre menneskerettighetene i Russland.

Boken starter med en uttalelse fra Anna, og et bilde av en Makarov IZH, våpenet som skjøt og drepte henne i hennes egen bygård i 2006. Tre år senere oppsøker Igort drapsstedet, i sitt forsøk på å gå opp sporene hennes, og forsøke å finne ut hvordan befolkningen opplever situasjonen. 

Det er ikke bare Anna Politkovskaja som har blitt skutt i Russland, i kjølvannet av drapet på henne drepes flere, både en advokat og en journalist, begge venner av Anna blir tatt av dage.
Så følger forskjellige historier, som alle belyser volden og urettferdigheten i landet blant annet fra Galina Ackerman, en av Annas nære venninner.

Vi får høre om krisen i Dubrovka-teatret i oktober 2002, hvor tsjetsjenske geriljasoldater tok 850 sivile som gisler. I denne historien får vi også lære om den tsjetsjenske konflikten som går 400 år tilbake i tid. I denne sammenhengen dukker Tolstoj opp, og vi får senere høre om Dostojevskij og hans skjebne. Når en leser om hva disse to har gått gjennom, kan en skjønne at bøkene deres er dystre.

I kapitlet Mitt liv som helt, møter vi en soldat, som trodde han skulle bidra for landet sitt, men oppdaget raskt at livet som "helt", var noe helt annet enn det han hadde sett for seg. Det er grusomt å lese om hvilken medfart uskyldige kvinner og barn får, men mange av soldatene, som tross alt går inn i krigen med åpne øyne, har det ikke så mye bedre. 

For en historie! Her møter vi mennesker som lever i en virkelighet vi knapt greier å forestille oss. Igort sine tegninger taler sitt eget sterke språk, mange av illustrasjonene borer seg inn i sjelen min, og flere ganger kjente jeg klumpen i halsen vokse. Dette er mørk og dyster lesning, det gjør vont langt inn i sjelen, men vi trenger å vite disse tingene, så det er bare til å stålsette seg og lese!

Forlag: Pax

Utgitt: 2023

Sider: 175

Oversatt av: Astrid Nordang

Kilde: Leseeksemplar