Gilliam McAllister er en britisk bestselgende forfatter med 7 bøker på samvittigheten. Det ser ut som det kun er Feil sted, feil tid og Den natten som er oversatt til norsk, men jeg kan ta feil. Jeg likte i alle fall denne godt nok til å ville lese fjorårets utgivelse om ikke lenge.
Det er nemlig den natten, på familieferie i Italia, at alt forandres: Frannie kjører på en mann, og sammen med søsknene Joe og Cathy ser de ham dø, før de begraver liket hans.
Så ringer politiet, og løgnene begynner. Tvilen om hvem som kan stole på hvem, tiltar.
For hva skjedde egentlig den kvelden?
Gradvis blir politiets spørsmål mer foruroligende, og de tette familiebåndene slår sprekker: Hvem lyver til hvem? Og hvem blir den første som bukker under for presset?
Denne historien sirkler rundt en hendelse, nemlig drapet på Will, den engelske mannen som Frannie drepte med bilen, en sen kveld i villaen utenfor Verona.
De tre søsknene er tett knyttet sammen, av veterinærklinikken i Birmingham som de har arvet av foreldrene, og som de alle tre jobber på. I tillegg har de et traume fra barndommen, som ikke ser ut til å være bearbeidet, og som bidrar til deres tette relasjon.
Historien er fortalt fra dødsulykken hendte, og i noe som foregår 18 måneder senere. Det er i begynnelsen ikke tydelig hva denne siste handlingstråden er for noe, men en skjønner det etter hvert, som historien utspiller seg.
Det er i det hele tatt ganske så genialt fortalt, leseren vet hvem som er morderen og hvor liket ligger, og hører lite om etterforskningen som pågår.
Persongalleriet i boken er ganske lite, i tillegg til de tre søsknene møter vi så vidt foreldrene deres. Franni er den yngste, og hun har en liten gutt, som de to andre er veldig glad i. Joe er gift med Lydia, og de er godt inni en fase hvor de prøver å få barn. Den eldste er Cathy, hun er singel, på overtid i følge henne selv, men hun får det ikke helt til. I tillegg har de en mann ansatt på klinikken, som spiller en viktig rolle i historien.
Det er de godt oppbyggede karakterene og deres utvikling, som i mine øyne gjør at dette forholdsvis enkle plottet fungerer så godt. Siden de tre ikke greier å holde ugjerningen sin hemmelig, blir flere blandet inn, med den kostnad dette medfører.
Gillian McAllister klarer faktisk å få meg til å akseptere det faktum, at de faktisk prøver å slippe unna med drapet. Kjemien mellom søknene og deres felles historie, gir en plausibel grunn til dette, og det er godt gjort, for det er jo helt sinnssykt det de gjør.
Den natten er det vi kaller en psykologisk thriller, en sjanger som kan være vanskelig å få til, men dette var bra saker. Jeg likte boken veldig godt, lesingen fløt lett, og jeg var hele tiden nysgjerrig på hva som ville komme til å skje, så jeg anbefaler den gjerne videre ⚄
En av de bedre psykologiske thrillere jeg har lest. Det ble ikke helt som jeg trodde slutten skulle være. Må nok lese første jeg også. Hun har bare gitt ut to i Norge
SvarSlettDen var veldig bra, men du må lese Du kan kalle meg Jan, skikkelig creepy den også. Takk for at du bekrefter at hun har to bøker på norsk, skal følge med om det kommer flere :)
Slett