fredag 26. juli 2024

Campingferie 2024 - med #Raidhoo på tur


Etter ti dager i Tyrkia med gode venner, hadde vi fått nok påfyll av sol til å tilbringe resten av årets sommerferie på rundtur i Norge. Målet er som alltid vakre Snåsa, hvor svigers bor, og en tur til Mosjøen for å besøke tante og onkel. Spenningen vi hadde angående turen lå i hvordan det ville bli å kjøre med, og bo i vår nye mini-campingvogn.

Vi kjørte sent fra Bergen siden Rav`en måtte innom verksted for å få fikset noe, men vi la i vei og kom oss så langt som litt sør for Ålesund, før vi stoppet i veikanten. Før vi krøp baki vogna laget vi oss en kopp te, og fant noe å bite i, ikke noe problem med et fullt utstyrt kjøkken bakpå. Vi sov som noen steiner, i den deilige sengen inni, og på morgenen brygget vi oss litt kaffe før vi tøffet videre. 


Målet for dagen var Otrøya, men før vi kom så langt undersøkte vi de to vakre Skodjebroene på veien. Etterpå svingte vi vest til Brattvåg, og kjørte utover de seks øyene som nå er bunnet sammen av broer og undersjøiske tuneller. Her laget vi oss middag, og drakk kaffe, mens vi nøt fuglelivet og turen. 



*********

Frode hadde lyst å gå Midsundtrappene, så neste stopp ble Sandneset Camping, for to dager. Her trivdes vi godt, det var helt rolig, lite folk, rent og pent. Litt havtåke som ikke ville forsvinne irriterte litt, men godt utpå dag to, var det tid for fjelltur. Jeg ble med opp på Rørsethornet, som er en av Norges lengste steintrapper, med 3292 trappetrinn. Det var varmt og folksomt, men for en utsikt, den fikk meg til og med til å glemme knærne som skrek på oppmerksomhet. 

Frode fløg også opp på de 3-4 andre sherpatrappene i området, så han var i sitt ess. Sandneset camping var et rolig sted med full kontroll på fasilitetene, så det kan jeg anbefale for de av dere som liker å koble fullstendig av.


Etter to avslappende dager vest for Molde, kjørte vi til Snåsa. Det er alltid kjekt å være sammen med familien, og i år kunne de presentere flere "nyheter". 

Midt i oppholdet hektet vi på vogna en kveld, og kjørte mot Mosjøen. Siden vi hadde blitt litt hekta på camping, overnattet vi på Svenningdalsvatnet Camping, som ikke er en camping med fasiliteter, men nydelig tilrettelagt for overnatting med vogn, langs vannet. Litt knott ble det på kvelden, men vi satt i fjæresteinene bare noen meter fra sengen, og så solen gå ned bak fjellet. Tante tok godt i mot oss som hun pleier, og onkel fikk også et besøk. En tur i Sjøgata ble det på meg, mens Frode kom seg opp på toppen av Øyfjellet.

Da vi forlot Trøndelag kjørte vi til et sted langs Hornindalsvatnet, sør for Grodås. Igjen stoppet vi bare langs veien, tok frem tannkosten, og mens vi pusset kom regnet. Før vi ble våt, krøp vi til køys, og da vi våknet neste morgen skinte solen igjen. 

En travel dag lå foran oss, først stoppet vi på Selje, og ble med på en guidet tur ut til Selja, øyen like utenfor hvor St. Sunniva, skytshelgenen for Vestlandet skal ha hørt hjemme. En kjempeflink guide tok oss gjennom historien om øyen, munkene som bodde her og ikke minst sagnet om Sunniva som flyktet fra tvangsekteskap i Irland før år 1000, og døde på Selja.


Proppfull av gode historier og godt selskap fant vi bilen igjen, og fryktløst satte vi i gang oppkjøringen opp til toppen av fjellet Kjerringa, eller Vestkapp, som turistnæringen på 80-tallet begynte å kalle det. Det er en lang smal vei for å komme seg opp, og med bil som funker dårlig i oppoverbakke,. ble det ganske så nervepirrende. Vi kom oss opp, og fikk oss en lang fin tur oppe på platået. Ørn lekte i vinden, solen skinte og utsikten var formidabel.

Det skulle ikke bli siste gang denne dagen at vi la i vei på en smal vei, for før vi begynte å se etter overnattingssted, ville vi se Kannestenen, som ligger vest på Måløy. Heldigvis var det lite trafikk så sent, så vi kom oss de 4 km ut til dette lille vidunderet av et naturfenomen. En sen fergetur tok oss over til Bremangerlandet, og nå begynte det for alvor å haste med å finne en campingplass.


Dessverre krasjet forventningene med virkeligheten, for vi kom frem til Grotle camping som var lite trivelig (i forhold til der vi har campet før). Vi fikk sett strendene, bebyggelsen og omgivelsene, men her var det alt for folksomt. Ikke fikk vi kontakt med campingen så sent heller, så vi satt oss i bilen igjen.

Klokken var mye men vi la i vei mot Kalvåg, for der skulle det være en camping, som viste seg å være en stellplass for bobil uten toalettfasiliteter. Dagen var nesten omme, så vi fant en veilomme og overnattet der, hvor det var busker å tisse i, og nydelig sjøutsikt til morgenkaffen. Advarsel; book overnatting på forhånd, hvis du ikke har telt. 

Davik Fjordparadis

Turen gikk østover i Bremanger og kun 50 km etter, stoppet vi på campingplassen med det nydelige navnet Davik Fjordparadis. Her var det en drøm å være, stille og rolig camping, nydelige fasiliteter og en eier som passet på at alle hadde det godt. Frode og jeg gikk opp på et av fjellene i Davik, Furehovden, hvor en kan se det meste av nydelige Nordfjord. Når han hadde spist og hvilt seg litt, kjørte Frode tilbake noen km dit vi kom fra, for å bestige Hornelen, Europas høyeste sjøklippe som rager 860 meter opp av sjøen. En spektakulær topp sett fra veien, og litt av en tur, både opp og ned, i følge ham.


Det vi hadde sett oss ut som siste stopp på turen var Oldevatn Camping. På nett sto det av det var fullt, men vi tok avstikkeren fra hovedveien og fikk plass. Etter å ha satt av vognen, kjørte vi inn til Briksdalsbreen, og fulgte alle turistene så langt opp mot breen som det lar seg gjøre. Til tross for at dette er en folksom turistattraksjon, ble det en fin tur opp og ned. 

Briksdalsbreen anno 2024

Campingen var fin, her lekte barna med padlebåter og sup i det kalde vannet, hyggelig personale og sist men ikke minst, det viktigste; rene fasiliteter uten kø. Det som trakk ned var møkkaspredningen til bonden ved siden av, som laget en intens lukt på kvelden og natten. Vi våknet til regn, men frokosten var pakket i boksen, så det var bare til å koke kaffe og komme seg av gårde. Før vi ankom Bergen hadde regnet stoppet, og vi ble ønsket velkommen hjem av noen solstråler. 

Om vi er fornøyd med lille Raidhoo? Oh yess! Han er en liten tøffing, som byr på skapplass, lys og lademuligheter, god lufting med blendingsgardiner og/eller myggnetting for de tre vinduene, og ikke minst en liten men deilig seng for to. Vi har med oss kjøleskap som holder 6 grader hele tiden, med nok plass, "komfyr" med to plater, vannbeholder som lett fylles på campingplassene, og masse hylleplass til mat og redskaper. 

Baki bilen har vi oppblåsbart spikertelt, hvis det skulle begynne å regne, campingstoler og bord, og ikke minst syklene er med! Vognen er lett å koble fra og låse på campingen, hvis vi vil kjøre et stykke uten (Det skulle vi gjort opp til Vestkapp, men det er ikke vognen sin feil, men bilen som har vont i partikkelfilteret sitt)

Fortsatt god sommer alle dere som har lest så langt ☺

3 kommentarer:

  1. Så kult å se Tine:) Og den søte lille campingvogna da:) Høres ut som du er fornøyd. Med god seng for damer ca 60. Det må jo være et kupp:) Hvordan er den å kjøre med ? Altså på hengerfeste?

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi er veldig fornøyd, og fryder oss over hver tur med vognen. Det er ikke noe problem å ha den bakpå, kjenner det litt når asfalten er humpete, men stort sett kan vi glemme at den henger der :)

      Slett
    2. Høres bra ut:) God lørdag Tine:)

      Slett