søndag 5. mai 2024

Kanseller meg hvis du kan av Danby Choi

Jeg tar meg ofre i å tenke "Hva er det de egentlig sier?" når jeg lytter blant annet til debatter. Danby Choi er medieentreprenøren som også er en profilert kritiker av kanselleringskultur og identitetspolitikk, jeg kan ikke si annet enn at vi har mye å lære av å lytte til hans tanker.

Fra forlagets presentasjon:
Mer enn halvparten av landets unge tør ikke si hva de mener. De frykter å bli kansellert av aktivister som hevder at de kjemper for utsatte minoriteter. I realiteten mobber de enkeltmennesker til taushet og frarøver fellesskapet viktige debatter.

Danby Choi peker ut dette som den autoritære kjernen i woke. Han mener den nye årvåkenheten truer viktige liberale prinsipper, særlig ytringsfriheten og rettssikkerheten, og viser hvordan veien til helvete dermed brolegges med gode intensjoner.

Choi har også selv merket aktivistenes vrede. I boka forteller han om den personlige bakgrunnen for sitt engasjement og om sin rolle i en rekke høyprofilerte saker.


Det er nok mange med meg, som har opplevd å stoppe halvveis i en setning og tenke, har vi fremdeles lov å si xxx ? Denne selvsensuren er en av mange følger av den tydelige kvelningen av ytringsfrihet, som vi ser i samfunnet nå. 

Danby Chois nye bok er ikke en lettbeint sak, for skal du ta inn det han skriver om her, så må du være godt og grundig koblet på. Jeg tok meg tid og leste i kortere strekk enn det jeg pleier, og håper at noe av det han skriver om her, vil gjøre meg mer kritisk til alle de følelsesstyrte påstandene som ofte florerer i media.

                Nå skal det jo ikke være uten konsekvenser å ytre seg. Går du hardt ut, må du tåle innvendinger. Jeg snakker imidlertid ikke om saklig kritikk her; jeg snakker om alt det som går langt utover redelige innvendinger mot motpartens argumenter. Kanselleringskultur innebærer å ta spilleren, ikke ballen. Målet ser ut til å være at ytringsrommet skal bli så trangt at folk rett og slett unnlater å uttale seg. Lykkes det, blir wokistene til slutt de eneste som står igjen på banen, mens alle andre er definert ut som ondskapsfulle eller holder munn av frykt for å bli det.


Forfatteren er sjefsredaktør i kulturavisa Subjekt, og noen av sakene vi får høre om, har kommet i kjølvannet av at avisa har forsvart mennesker som har blitt kastet under bussen, for å ha uttalt seg om et tema. Det snakkes om retorikken rundt Black Lives Matter, Metoo, likestilling, hets av homofile og rasisme. Det var skremmende å lese om Kulturrådet, som på en rettferdig måte skal forvalte millioner av skattebetalernes penger, men gjør dette for lukkede dører og uten å begrunne avslag.

I tillegg til mye ukultur i kunstmiljøene hører vi om guttekulturen, som har blitt en egen greie, og noe helt annet enn det jeg forbinder med "gutteklubben Grei". Choi sier: "Vi blir dummere av å tie våre meningsmotstandere i hjel". "Det er forskjell på å tilegne seg kunnskap om høyreekstremisme og å være høyreekstrem i sine handlinger." Denne typen setninger fikk meg til å stoppe opp, lese på nytt og reflektere.  

Hvem sitter egentlig med definisjonsmakten på hva som er rett og galt?

Har de undertrykte alltid rett?

Hva skjer egentlig når noen blir urettferdig behandlet i det godes navn?

Her hører vi om rabalder i Ytringsfrihetskommisjonen, og det at forlag må ha sensitivitetslesere, både på nye publikasjoner, men også på tidligere utgitte bøker. Frykten for å krenke noen gjør oss kanskje mer hårsår? Vi er alle opptatt av likestilling og rettferdighet, men som en helt vanlig middelaldrende hvit "kvinnen i gata", så har jeg kanskje ikke lengre lov til å uttale meg?

Det er ikke tvil om at Kanseller meg hvis du kan engasjerte meg. Vi har alle noe å lære av tankene som her står på trykk, uansett hvilken livssituasjon man befinner seg i. Boken er velskrevet og absolutt innsiktsfull, men det er ikke en bok du fosser gjennom, for her trengs tid til refleksjon og ettertanke.

Danby Choi ønsker med denne boken å gi unge voksne en språklig og idéhistorisk verktøykasse til bruk i kampen mot en skadelig samfunnsutvikling. Han henvender seg til de unge, men slik jeg ser det, trenger også mange voksne å reflektere over dette tankegodset. 

Jeg anbefaler gjerne boken videre

18 kommentarer:

  1. Eneste jeg vet om han her er at han støtter kompisene sine som blir frikjent for overgrep,nå senest fra overgrepssaken her i Bergen. Så dette er en bok jeg galant hopper over.

    Ha en fin søndag, Tine 🙂

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje det er nettopp derfor du skulle lest boken?
      Nyt søndagen du også Beathe!

      Slett
    2. Av støtte for ofrene står jeg over!
      Nå blir det lesing her.

      Slett
    3. Den uttalelsen har han lagt seg flat overfor og beklaget, da den kom feil ut og ble etterpå tatt ut av kontekst.

      Slett
    4. Takk for at du klarer opp i denne saken Anita, som du vet har jeg ikke noe forhold til mannen eller det som har kommet frem i media :)

      Slett
    5. Sikkert mange oppfatninger av denne saken, men det var mye fokus på det da det ble kjent at han ble spurt om å holde 17.mai-tale ved Ibsens gravsted. En Anine Olsen hadde gått ut på tik-tok og laget underskriftliste for å få han vekk fra det. Kan googles, mye i VG og avisene om det.

      Slett
    6. Altså, nå er det ikke fra media direkte jeg baserte min kommentar på, jeg har ikke sett ham i media før og kan egentlig ikke uttale meg om hvordan han fremstår der. Bare sånn for å oppklare eventuelle misforståelser.
      Det eneste jeg har fått med meg var det som du,Anita, sier, at det ble litt rabalder i forbindelse med at han skal holde 17.mai tale. Noe jeg egentlig kan forstå, men når det er sagt er det ikke sikkert at det jeg "kjenner" ham for er representativt for den han er.

      Slett
    7. Fin oppklaring Beathe, nå må det sies at jeg ikke tok på vei for at vi har litt forskjellig innfallsvinkel til det vi snakker om her :)

      Slett
  2. Det låter som en bok som tar upp viktiga frågor som sätter igång tankeverksamheten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er vel det som er hovedmålet med boken, å få oss til å åpne øynene og se hva som egentlig skjer der ute :)

      Slett
  3. Som nevnt tidligere synes jeg Choi er en fascinerende type som har sin misjon i disse woketider. Mye verre i USA enn her, riktignok, men vi ser de tendensene her også. Spesielt blant den yngre garde. Viktig at noen setter fingeren på faren for å miste ytringsfriheten, den bør vi verne om, så vi ikke ender opp i et meningstyranni. Litt vanskelig med all polariseringen på Sosiale medier, men desto mer viktig.
    Jeg har lest et par intervjuer med Choi og han er en seriøst reflekterende ung mann det er verdt å lytte til. Har boka liggende på Kindle, tar den nok frem en dag. Men tematikken er ikke ny for meg, har fulgt ganske godt med i debattene rundt woke på alle fronter, sensitivtetslesere mm.

    Det er helt klart at man må passe seg for hva man sier i dag, enn før i tiden. Ord og begrep som var naturlig i vår generasjon er ikke lenger lov å si. Mye av det er bra, men man bør ikke bli halshogd selv om man glipper en gang i blant, som vi ser voksne folk ofte kan bli. Sleivuttalelser kan alle gjøre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Fin søndag til deg Tine:) Sol i dag også. Må lese litt til samling på Forfatterskolen neste helg, men skal nok også få til litt annen lesing på verandaen:)

      Slett
    2. Vi ser til Amerika i mangt og meget, men vi vil nok ikke ha amerikanske tilstander når det gjelder ytringsfrihet. Når vi slutter å si hva vi mener om ting, i redsel for å bli misoppfattet og feilsitert, så er vi på feil vei.
      Takk for flott kommentar Anita, og ha en riktig fin søndag i solen!

      Slett
  4. Det er et spennende tema du skriver om i dag!

    SvarSlett
  5. Dette er nok en svært viktig bok, og temaet sensur er absolutt i tida. Mye skremmende her, syns jeg. Ikke minst at kulturen sensureres på denne måten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var virkelig skremmende lesning, alt som foregår subtilt, uten at menigmann får det med seg :)

      Slett