Det gamle Asbjørnsen og Moe-eventyret er kjent over hele verden. Du tenker kanskje enda en bok om bukkene Bruse? I denne versjonen er det Mac Barnett som gjenforteller, og Vibeke Saugestad som har gjendiktet historien til norsk. Illustrasjonene er av Jon Klassen, en kunstner jeg allerede er godt kjent med fra bøkene Jeg vil ha tilbake hatten min, Dette er ikke min hatt og Vi fant en hatt.
Det var en gang en bro. Og under broen bodde det et troll. Han holdt nesten på å sulte i hjel. «Jeg er et troll. Det beste jeg vet, Er å gnafse og gomle meg tykk og fet. Jeg elsker føtter mot planker og stein, For det er lyden av kjøtt og bein.» «Kloppeti- klopp! Kloppeti-klopp!» Hørtes det på broen.
En morsom og stilig gjenfortelling av det klassiske eventyret fra den flere ganger prisvinnende og bestselgende duoen Mac Barnett og Jon Klassen.
Forlag: Mangschou
Utgitt: 2023
Sider: 42
Kilde: Leseeksemplar
Se for deg to-åringen, som nettopp har mestret å sette sammen tre ord, bøyer hodet til side og opp, som en liten fugl, øynene lyser av fryd og forventning, når han uttaler de herlige ordene "en gang til?"
I år har vi hatt bukkene Bruse som tema på min gruppe, barna kjenner historien godt, vi har lest og sunget, og spilt teater, med de rareste ting som bukker, troll og bro.
Undringen sto tydelig skrevet i barnas ansikt, da jeg startet det kjente eventyret med å si Det var en gang en bro. Når de like etter blir kjent med det stakkars trollet, som holder på å sulte i hjel, satt barna spikret til matten, for dette var noe annet!!
Hvem våger å krysse min bro for å nå
den gresskledde bakken med saftige strå?
Vel, dette trollet elsker geit, og da de to første bukkene passerer, lirer han av seg en tirade av alle rettene han kan lage av geit. Akkurat denne delen har jeg ventet med å lese for de minste, for dette vil gå høyt over hodene deres. Det er lett for leseren å lese den første og de to siste setningene, og avslutningssetningen Ja, nå spiser jeg deg!
Å nei! sa geita. Vær så snill!
Du må ikke spise meg.
Trollet rynket pannen
Hvorfor ikke?
Du ser jo kjempegod ut.
Geita smilte.
Du ødelegger bare appetitten.
Bukkene lurer trollet trill rundt, samtidig som han føler at han er den smarteste. Trollet føler seg ganske liten da han møter den største bukken, men han gir ikke opp så lett, for han truer også den største bukken med å spise ham.
Det som er gøy med denne boken er at den største bukken er så utrolig stor. Når vi ser ham første gang, ser vi bare to svære bein, og jeg ble forbauset over at barna i det hele tatt oppfattet at dette var den store bukken. Men, det gjorde de, gjett om, for de formelig sitret av forventning til hva som skulle skje videre.
Illustrasjonene i denne boken er mesterlig utført av Jon Klassen. Han greier å tilføre noe underfundig og absolutt mørkt med tegningene sine, samtidig som teksten er full av humor. Ungene elsker det, både dødninghodet som trollet har til pynt, og det at han må spise ørevoks og navlelo for å overleve.
Jeg hadde en gjesteopptreden på stor avdeling, og boken ble tatt med opp. Tre ganger leste jeg, først to ganger for 3-4 åringene og så for 4-5 åringene, sistnevnte gjeng har sjelden tid til å sitte stille, men med god hjelp av Klassen og Barnett gikk det helt fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar