Morsmelk av Nora Ikstena

Denne latviske forfatteren har siden debuten i 1998 gitt ut et tyvetalls bøker. Morsmelk ble en kjempesuksess i hjemlandet, og hennes gjennombrudd internasjonalt. Etter at jeg leste romanen Femtiseks, som også handler om russernes herjinger, falt jeg for forlagets presentasjon av denne boken, som belyser det vi alle er opptatt av for tiden, fra en annen vinkel.

Forlaget om handlingen:
En fertilitetslege som ikke har noen morsfølelse for sitt eget barn. En datter som vokser opp hos besteforeldrene og brekker seg av den sovjetiske skolemelken. Vekselvis forteller de to latviske kvinnene om et liv i Sovjetunionens skygge.

Romanen Morsmelk spenner over hele Latvias tid som Sovjetrepublikk, og viser hvordan det autoritære styret ikke bare legger begrensninger for deres ytre utfoldelse, men spiser seg inn i selve eksistensen. Den er også en fortelling om kjærlighet mellom generasjoner, og veien mot frihet, fortalt av en av Latvias viktigste nålevende forfattere.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2022
Sider: 204
Kilde: PDF fra forlaget

Dette var en fantastisk spennende roman å lese, spesielt nå når Russland legger sin klamme hånd over et annet land. Vel og merke var ikke Latvia alene om å være styrt av Sovjetunionen i tiden denne romanen utspiller seg, men at historien gir et troverdig bilde på hvordan befolkningen opplevde det, er jeg ganske overbevist om. 

Historien fortelles fra to synspunkter, mor og datter. Mor f. 1944 har et begrep om hvordan det var å leve i et fritt Latvia, mens datteren f. 1969 vokste opp i et Latvia som var ufritt. I korte kapitler veksler det mellom opplevelsene til disse to, overgangene er ikke merket, så i begynnelsen var det litt forvirrende, men det gikk seg til. 

Mor har opplevd en dobbel og hyklerisk eksistens, hvor mennesker er tvunget til å spille to roller. De hyller den røde armè mens de desperat venter på at den britiske flåte stiger i land, og frigjør Latvia. 

Romanen skildrer datteren, og forså vidt også foreldrene, til moren som blir psykisk syk av å leve sånn som de må i Latvia på denne tiden. Hun utdanner seg og får jobb som lege, men hun er ikke fri til å utøve yrket sitt sånn som hun vil. Mor blir forvist fra instituttet i Leningrad, og må leve resten av livet i eksil langt ute på landsbygda.

Datteren føler hun blir kastet til løvene, når hun ni år gammel, må forlate besteforeldrene som har oppfostret henne, og bli med den ustabile moren sin til et nytt og fremmed miljø. Ikke før hun begynner på videregående får hun flytte tilbake til Riga og besteforeldrene sine. 

Jeg synes Nora Ikstena har skrevet en veldig tankevekkende bok. Det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det må ha føltes å leve i et okkupert land, men med denne romanen får en en anelse. Når vi når midten av 80-tallet nærmer vi oss en slutt på historien, og for en slutt. 

Morsmelk fengslet og engasjerte meg, igjen måtte jeg lufte tankene mine med gubben i huset, som fulgte mye mer med på hva som skjedde på 80-tallet. Har du lyst å få utvidet horisonten noen hakk, så er denne romanen en fin innfallsvinkel.