Løping er ikke akkurat min sterke side, men jeg drømmer om å bli en løper så hvorfor ikke la Murakami sine filosoferinger rundt dette inspirere meg, nå i starten på et nytt treningsår? Boken fikk meg i alle fall til å forstå løperen jeg er gift med litt bedre :)
I 1982 solgte han jazzbaren han hadde drevet med en kamerat, for å ha fokus på skrivingen sin. Et år senere løp han et sololøp fra Athen til Marathon, og etter det har han løpt.
Tidligere i år leste jeg de to første utgivelsene hans, hvor jazzbaren er en del av handlingen, men du trenger ikke være verken en svoren Murakami-fan, eller en ivrig løper for å ha glede av denne boken.
If I have a frustrating experience, I use that to improve myself.
Boken er en samling små tekster som snakket til meg på en forståelig måte. Den har en tydelig rød tråd, så det føles ikke oppstykket, men han sier selv at hendelsene som er skildret er samlet over tid, mens han holdt på med andre ting samtidig.
Det handler ikke bare om ham som løper men også om ham som forfatter. Dette er en selvbiografisk tekst, uten at han egentlig sier noe om seg selv som privatperson. Innimellom det tekniske som går på løping eller skriving får vi en god del livsvisdom, som når han sier: smerte er uunngåelig mens lidelse er valgfritt, er ikke det noe å ta med seg i livet? Han forklarer også at han avslutter en treningsøkt (eller en skriveøkt) når han vet han har mer å gi, for da surfer han på denne energien når han skal igang igjen neste gang.
Emotional hurt is the price a person has to pay in order to be independent.
Einstøing som jeg er, liker jeg å lese om mennesker som ikke er redd for å være alene. Introverte mennesker lader batterier best uten folk rundt seg, men samfunnet vårt anerkjenner ikke akkurat dette karaktertrekket, så av og til er det er greit å få høre at det er ok å være sånn.
Haruki Murakami har skrevet en vidunderlig bok om det tomrommet som oppstår når en løper og hvordan han trives i det. Boken anbefales som du sikkert skjønner på det varmeste!
Forlag: Pax
Utgitt: 2007/på norsk 2010
Sider: 178
Kilde: Bokbloggertreffet
Veldig fin omtale,Tine!
SvarSlettTakk skal du ha Ingunn. Dette er boken for deg vet du. Frode ligger pal i sofaen og leser den nå :)
SlettBle veldig inspirert og kjøpte med en gang boken som ebok. Allerede første setning treffer meg: "Suffering is optional". Dette lover bra! :-) Ellers liker jeg også det tomrommet som oppstår under løping, spesielt når man forsøker å løpe fort og ikke kan tenke på annet enn å sette den ene foten foran den andre. Det er ellers ikke noe særlig med anledninger der hodet kan tømmes fullstendig av alle tanker. Takk for anbefalingen Tine! :-)
SvarSlettHan har mange gode uttalelser og fine tanker rundt det å være menneske. Herlig at jeg inspirerte deg til å hive deg rundt, håper du har glede av boken :)
SlettGodt nyttår:) Jeg har ikke lest noe av Murakami, men har hørt mye om hans forfatterskap. Vet også at Astrid Terese er glad i bøkene hans:)
SvarSlettGodt nyttår Ina! Ja, Astrid Terese er en stor inspirator for å få lest Murakami sine bøker. Jeg har ikke likt alle, men er glad for å ha vært innom en god del nå, og enkelte er jo glimrende lesning :)
SlettSkal tru om vi oppnår litt den samme mentale tilstanden når vi går langt eller lenge uten andre menneskers selskap? Ut fra det du skriver syns jeg det virker slik, men det spørs om jeg må lese denne en vakker dag :)
SvarSlettTakk for nok en inspirerende omtale, Tine!
Takk for fine ord! En skulle tro å gå vil gi samme effekt, men løping handler mer om å presse seg selv så jeg tror det er en nyanseforskjell her. Les den, tror du vil ha glede av den :)
SlettAHH, denne har jeg også lest/blogget om. Ingen overraskelse at jeg har sansen for løpebøker. Inspirasjonen til å komme seg over dørstokken får man aldri nok av. Har du nå fått smaken på løpebøker vil jeg anbefale deg å lese Scott Jureks Eat & Run, (innlegg finnes i bio-sirkelen, forrige sportsrunde), ikke bare ultra-løping men også oppskrifter/sunnhet/mat/filosofi. Litt mer balansert og ikke like tvangsmessig som Murakami -)
SvarSlett