Anita har både drømmejobben og drømmemannen. Tilsynelatende. Da hun får beskjed om at moren er uhelbredelig syk, begynner hennes perfekte liv å slå sprekker. For å holde motet oppe skriver hun brev til moren om den spennende jobben, den fantastiske kjæresten og alle planene de har for bryllupet og de fremtidige barna. Men sannheten er en annen. En dag på toget til Torino møter hun en mann. På mystisk vis virker det som han kjenner den egentlige Anita. De møtes flere ganger, og han erklærer sin kjærlighet. Men tør hun å forlate den trygge og velkjente hverdagen? Og kan hun egentlig stole på ham?
Forlag: Tiden
Utgis: januar 2016
Sider: 192
Kilde: Leseeks
Det begynner etterhvert å dukke opp mange romaner hvor coveret er preget av baksiden av en kvinne. De fleste av disse havner i kategorien "dameroman", en betegnelse jeg bruker uten forkleinelse verken for damer eller denne typen romaner. En bør by på noe nytt om en skal stjele lesere fra de store forfatterne som Webb, Riley, Morton, men jeg vil påstå at Bocca har funnet "noe".
Dette "noe" er litt udefinerbart når en snakker om å skille seg ut. Hun balanserer hårfint på Coelho sin stil, hvor handlingen har et snev av "selvutvikling" over seg. Anita og Arun, som denne mystiske mannen heter, utveksler historier, og i tillegg skriver hun brev til sin, først syke og så døde mor. I disse historiene og brevene får forfatteren sagt mye tankevekkende og vakkert, men det føles litt belærende, samtidig som det stoppet i handlingen som dette betyr, gjør at flyten forsvinner. Det at vi hele tiden får vite hva egennavnene som dukker opp betyr, var søtt de første gangene, men når det blir gjort med alle navnene føles det mer som et litt for tydelig virkemiddel. Jeg reagerte også på at Anita blir sendt vekk fra sykesengen til sin elskede mor, timene før hun dør. Det kan umulig være normalt i noen kulturer.
Historien i seg selv er underholdende lesning, og selv om dette er en klassisk kjærlighetshistorie, så føles det ikke overveldende forutsigbart eller klisjèfylt å lese. Ja, bortsett fra den meget "dumpbare" kjæresten da, han har vi møtt før.
Det føltes faktisk ganske godt å lese en roman av denne typen, uten at den var så veldig lang som disse romanene pleier å være.
Romanen lanseres 25 januar 2016!
Hmm... Dette er nok ikke ei bok jeg kommer til å lese, men ut fra det du skrev om at hun ble sendt på dør timer før moren døde, lurer jeg på hvilken tidsperiode historien er fra? Fram til for noen tiår sida, kunne man finne på å gjøre noe sånn- til og med her til lands. Døden var gjerne ikke noe man skulle se på nærthold, og aller helst skulle man ikke snakke om den heller. Dette henger kanskje litt igjen enda? Vi har f.eks uttrykk som "Hun forlot oss" "Gikk bort" osv, det er vel også måter å distansere seg fra døden? Men dette ble vel en smule distansert fra boka også, ble bare litt nysgjerrig på når historien foregår, også ballet det på seg ;O)
SvarSlettTakk for at du deler dine tanker, og du er nok inne på noe. Boken er på utlån, men jeg må sjekke det med tidsperiode. Innrømmer glatt at boken ble slukt men at lite festet seg i hjernebarken, men jeg antar at det foregikk i nåtid.
SlettDu frister end engang med en roman fra Italia. Som Italia-frelst kan jeg ikke la den gå fra meg, så jeg legger inn en bestilling på bibloteket når den kommer.
SvarSlettDenne ligger på vent hos meg, skal bli lest så snart jeg kommer ned i bunken av lånte bøker og annen tvangslesing (lesesirkler) .;)
SvarSlettHar boken liggende og skal nok få lest den en dag jeg trenger noe lett lektyre :-)
SvarSlett