1989 - året som endret Europa av Per Anders Madsen

Den siste tiden har jeg lest flere bøker fra DDR, denne gangen har jeg tatt for meg resten av Øst-Europa i samme slengen, og for en leseopplevelse dette ble. Jeg noterte ikke underveis i lyttingen, som stort sett foregikk ute på tur, men klarte ikke gå videre til neste lytteopplevelse uten å ha anbefalt denne boken videre. 

Forlaget om handlingen:
Vi følger dramaet bak Berlinmurens fall, måned for måned, både på gateplan og i storpolitikken.

Sentralt i fortellingen står noen unge aktivister i Leipzig. De arrangerte demonstrasjoner. De tok sjanser. De gikk foran. Vi følger deres kamp mot ensretting og undertrykkelse, mens kommunistlederne desperat forsøker å holde seg ved makten.

9.november 1989 revnet Muren, diktaturstatene i øst gikk i grus, og Europa ble endret for alltid.

Men friheten var ikke noe menneskene i disse landene fikk. Det var noe de erobret.

Det er noe eget å lese historiske beretninger fra en tid hvor en selv levde. Jeg var 22 år da muren falt, men det er med skam jeg må innrømme at mye av dramatikken i forkant gikk meg hus forbi. Dette gjør jeg noe med for tiden, for de politiske forholdene i Øst-Europa i etterkant av 2. verdenskrig, har blitt fast innslag i min lesende hverdag.

Per Anders Madsens skildring av dramatikken som ledet frem til reformprogram og frihet i Europa, er underholdende og lærerikt. Vi følger modige studenter i Leipzig, som ikke lar seg true til stillhet. I tillegg befinner vi oss gjennom denne boken i Berlin, Dresden og i mange av de andre berørte landene i Øst-Europa.

Mange politiske ledere i øst ville få slutt på den kalde krigen, og med Gorbatsjovs reformprogram ble dette mulig. Vi får høre om statsminister Jaruzelski i Polen, og den grunnen landets politikere beredte, Lech Walesa og motet han viste da han ledet fagforeningen Solidaritet og flere andre navn som ringer en svak bjelle hos meg. Det var spennende å høre om Vaclav Havel, at han var essayist og dramatiker, som kjempet så hardt for menneskerettigheter at han ble president i Tsjekkoslovakia.

I denne boken varierer fokuset fra det store bildet, som omfatter omverdenens blikk på hendelsene, og mikroblikket på de som kjempet i smug og kirker. Tematikken er detaljrik, men blir skildret på en lettfattelig måte, så det er ikke vanskelig å henge med i svingene. Det er Per Andreas Tønder som har lest inn boken, og hans flott innlesning bidro sterkt til min fine lytteopplevelse. 

Forlag: Gyldendal

Boken utgitt: 2019

Lyttetid: 12,5 time

Innleser: Per Andreas Tønder

Kilde: Storytel

Et tips til fra Storytel: Kjøp Berlin! av Christian Borch. En fantastisk beretning om hans egen slekt og hvordan de havnet som eiendomsbesittere i Berlin. Anbefales varmt!

Storkenes flukt av Walid Nabhan

Walid Nabhan var et nytt navn for meg, kanskje ikke så rart siden jeg, ut i fra den sparsommelige informasjonen som finnes om ham, konkluderer med at dette er hans debutroman. Forfatteren ble født i Amman i Jordan i 1966, familien hadde flyktet fra en liten landsby utenfor Hebron i Palestina i det fatale året 1948. I denne selvbiografiske romanen forteller han palestinernes historie, og som vi alle vet har de litt av en historie å se tilbake på.  

Forlaget om handlingen:
I Storkenes flukt møter vi palestineren Nabil, som er født på samme dag som seksdagerskrigen bryter ut og som har levd hele sitt liv utenfor sitt eget hjemland. Romanen utspiller seg i Jordan, der Nabil vokste opp og hans far levde frem til sin død, og i Malta, der han som ung voksen forsøker å skape et nytt liv for seg selv. Livet hans er tett sammenvevd med historien til det palestinske folk og konfliktene i den arabiske verden, og for å forstå seg selv og finne sin plass i verden må han forsøke å forstå hva som gikk galt i Midtøsten.

Storkenes flukt er en roman om identitet og eksil, håpløshet og lengsel, men også om overlevelse og kjærlighet, sterke vennskapsbånd og mennesker som aldri slutter å kjempe. 

Stillhet og mysterier er viktige elementer i teksten, som beveger seg fra nådeløse beskrivelser av historiske hendelser til magisk realisme.

Det at Nabil er født på Seksdagerskrigens første dag, er noe som preger ham inn i voksenlivet. Krigen blir tvillingsøsteren hans, og på den måten gis krigen et menneskelig ansikt. 

Tap av hjemlandet preger foreldrene til Nabil, mor blir stum og dør når Nabil bare er to år gammel, så han vokser opp med sine utallige søsken, og en tante. Far er der, men han er ikke en mann Nabil kan se opp til, og finne trygghet hos, og når han dør, føler Nabil at faren tar bolig i ham selv. 

                            Det er heller ikke slik at han gikk fra forstanden etter at han mistet alt han måtte forlate. Hva forlot han, egentlig? Et hus og en bil? Appelsin- og olivenlunder og eplehager, som min mor tok seg av uten å vite at hun stelte dem og gjorde dem vakre for en annen familie, som stammet fra Det gamle testamentet?

For å forstå seg selv, gransker Nabil historien for å finne ut hva som har skapt situasjonen i Midtøsten. Vi hører om de langvarige følgene av Seksdagerskrigen, og politiske hendelser gir et nærværende bakteppe til historien. 

Hva er et hjemland? reflekterer Nabil, er det geografi eller idè? Han konkluderer med at konflikten foregår mellom gudene, menneskene er bare brikker i deres spill. Et spill er også det politikerne driver, Oslo-avtalen har han ikke noe til overs for, den flyttet bare slagmarken tilbake til Palestina.

Dette er ikke en utpreget politisk roman, og forsøker du å samle alle tråder fra konfliktene i Midtøsten, så kommer du til å slite, men noe springer frem. Her snakkes mye om arabere som et samlende begrep, om områder på tvers av landegrenser, som når den egyptiske presidenten Gamal A. Nasser plutselig døde i september 1970, så var det en katastrofe av enorme proporsjoner for de arabiske territoriene, for nå ble all patriotisme og samhold begravet. 

Etter dette var ikke lenger Egypt en del av den arabiske ligaen, vi hører om Camp David-avtalen, om attentater, Bin Laden, kupp og opprør. Jeg følte den kollektive smerten til det palestinske folket, da jeg leste. Her er groteske skildringer av leveforhold og undertrykkelse, men også sanselige beskrivelser av mellommenneskelige forhold, natur og kultur.

Magisk realisme er et uttrykk som er brukt til å beskrive denne romanen, og jeg skjønner akkurat hva de mener med dette, når jeg leser. Walid Nabhan holder magien nedtonet, det er i assosiasjoner og minner, denne magien kommer frem, og det er nydelig lesning, som myker opp hardheten som preger flere aspekter av samlivet, i denne kulturen. 

Storkenes flukt er ikke en slukebok, oppmerksomheten min til lesingen varierte litt, noe fengslet voldsomt, mens andre deler jobbet jeg litt med. Kanskje den kunne vært kortet ned med noen sider, men alt i alt, ble dette en fin leseopplevelse. 

Min stuepynt - hvordan kan verden glemme?

Forlag: Bokvennen

Utgitt: 2013/på norsk 2022

Oversatt av: Kristina Quintano

Sider: 364

Kilde: PDF fra forlaget

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt
leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.

Houellebecqs hytte/En lange rekke ulykker av Per Schreiner

Jeg har lest både Per Schreiner og Michel Houellebecq flere ganger, så denne korte fortellingen gledet jeg meg til å lese. Det er ikke tvil, jeg leste historien med et smil om munnen, en deilig avveksling til de mer seriøse bøkene jeg har lest den siste tiden. 

Forlaget om handlingen: 
En fremmed mann har flyttet inn på hyttefeltet. Han er tynn, har bustete hår og er ikke mye for øyet. I tillegg er han fransk. Det er Michel Houellebecq, forfatteren. Hyttenaboene Claes og Henrik blir venner med ham, tar ham med på fisketurer og nyter soft-is på kaia. Men hvor lenge vil idyllen vare? Hvor mange sesonger tar det før man er norsk?

Forlag: Tiden

Utgitt: 2022

Sider: 111

Kilde: PDF fra forlaget

I god Schreiner-stil ønskes vi velkommen inn i et scenario bygget opp av hverdagslivets små og store hendelser. 

Mest små egentlig, men av en sånn art som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Det er en snodig idè å bruke en nålevende forfatter, kjent for de fleste som hovedperson i en roman. Per Schreiner sies å være stor fan av Houellebecq så en må bare anta at han synes dette er greit. 

Som leser fikk jeg egentlig bekreftet, det bildet jeg selv har dannet meg av Houellebecq, etter å ha lest flere av bøkene hans, uten at det behøver å bety at han faktisk er sånn, som han fremstår i denne romanen. 

De to hyttenaboene Claes og Henrik er to artige typer, litt sånn knoll og tott som koker godt i hop, og sånt blir det jo humor av. Hyttelivet skildres på en troverdig måte, med diverse gjøremål som hører med, åpning og stenging av hytten for sesongen, fisketurer, sammenkomster og konflikter, hytteeierne i mellom. 

Silje bor i en av nabohyttene, en dame de to kompisene sikler litt etter. Det pleier å være litt sikling i Per Schreiners bøker, så jeg tenkte først "å nei", men han har moderert seg siden sist, heldigvis. Det er hos Silje denne eksotiske mannen dukker opp, og de to som begge var hypp på Silje blir nå veldig interessert i mannen hennes. 

Romanen er kort men sier mye om identitet og tilhørighet, om hvordan det er lett å dømme andre, ut i fra sine egne preferanser. Den mangslungne handlingen er rett og slett gøy å følge med på, jeg koste meg med boken, og syntes egentlig at den var alt for kort, så nå gleder jeg meg til neste utgivelse fra denne kanten.

Boken inneholder også kortromanen En lang rekke ulykker, som er en artig liten detektivfortelling, som i følge Beathe kanskje er inspirert av en reell kriminalsak. 

På bloggen Beathes bibliotek kan du lese en flott omtale av boken!

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt
leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.

Dovres utvalgte av Morten Brusletto

Vi som har lest en god del romaner med 2. verdenskrig som bakteppe, har nok tenkt tanken som forfølges i denne boken: Hva hvis Hitler vant? Hvordan hadde hverdagen i vårt trygge land fortont seg for oss da... 

Fra bakpå boken:
Martin Brolöcken ble født i 1972, som et ekte nazibarn i et nasjonalsosialistisk Norge. Vi følger ham under oppveksten og inn i arbeidslivet i Det Tredje Riket. Han er oppdratt til å være en del av herrefolket og tilhøre den herskende rase.

Men det er noe som skurrer.

Nye bekjentskaper og hendelser gjør at Martin etter hvert ser det norske nazi-samfunnet med nye øyne. Han setter både ekteskap, karriere og etter hvert også livet på spill. Bli med inn i det moderne, nazistiske Norge og få et innblikk i hva vi kunne ventet oss om Nazi-Tyskland hadde vunnet 2. verdenskrig. Denne gangen bruker de avansert teknologi for å beholde kontroll over folket.

En kontrafaktisk roman beskriver hva som kunne skjedd, basert på faktiske hendelser, i motsetning til det som faktisk skjedde. I forordet til boken kan en lese at forfatteren har skrevet romanen, inspirert av et autentisk brev fra en norsk nazisympatisør, funnet på Riksarkivet. 

Historien starter i Berchesgaden i Tyskland, helgen før Operasjon Barbarossa i 1941, da Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen. Vi beveger oss raskt til hjemlige trakter, og nærmere nåtiden, da hovedpersonen som gutt i 1986 var på en hirdleir i Tønsberg. Resten av handlingen utspiller seg kronologisk i tidsepoken fra 2014-2017, så selv om det hoppes litt, så er det lett å følge med på.

Det er jo en fantasi dette, jeg leste boken som en dystopi, til tross for at handlingen var satt noen år tilbake i tid, ikke frem, som er det vanlige. Jeg hadde sett for meg at dette skulle bli en skremmende og tankevekkende historie, som fikk meg til å puste lettet ut over at krigen endte som den gjorde, det ble det ikke. Til det var dagliglivet i Kvislingstadt for behagelig, og misnøyen som ulmet, kom ikke frem før helt på slutten. 

Vi hører mest om eliten, den komfort og luksus som de nyter, men lite om alle de andre. Er det ingen som protesterer? hva med forholdet til andre land, både i det som nå er Det tredje riket, men også utenfor? Historien engasjerte nok til at jeg ønsket svar på flere spørsmål som dukket opp i meg underveis, men jeg kom aldri helt forbi den underlige, og fantasifulle rammen for handlingen.

Dovres utvalgte er en bok for seg selv, jeg har aldri lest noe som ligner på denne. Jeg er inne i en periode hvor mange av titlene jeg velger har en tråd tilbake til krigen, så denne fantasien ble et artig supplement i min lesende hverdag.

Bokblogger har også omtalt boken, vel verdt å lese!

Forlag: Vidda

Utgitt: 2021

Sider: 251

Kilde: Leseeksemplar

Natriumklorid - ny bok fra Jussi Adler-Olsen

Natriumklorid er den niende boken i krimserien om avdeling Q. Jeg har lest de fleste, om ikke alle, har frydet meg over dystre Carl Mørck, og hans kolleger. Natriumklorid ble lastet ned på Kindelen, og mens jeg leste ferdig en annen bok, slukte gubben denne med stort begjær. Jeg bestemte meg for å spare den til sommerferien, og det angret jeg ikke på. 

Forlaget om handlingen:
Drapssjef Marcus Jacobsen møter sin beste etterforsker, Carl Mørck, i forbindelse med en gammel sak som fortsatt plager ham. Et hjerteskjærende selvmord gjenåpner etterforskningen, og snart står Avdeling Q overfor et skummelt flettverk av saker som vokser mellom hendene på dem.

Dødsfallene til flere prominente personer tolkes som ulykker eller selvmord, men når Avdeling Q ser nærmere på dem, peker et ufattelig mønster mot noe langt mer alvorlig, og alt tyder på at en annen utvalgt person snart vil dø.

I kamp mot tiden og de plagsomme koronarestriksjonene tar Avdeling Q, med sedvanlig samhold og humor, opp en hard kamp for å forhindre flere dødsfall.

Og samtidig bukter en helt annen sak fra fortiden mot Carl, som en kvelerslange som endelig har været sitt bytte.

Gjengen i Avdeling Q er seg selv lik, Assad kløner med ordtakene sine, Rose veksler mellom jubel og surmuling, mens Carl sjefer seg. Gordon er Gordon, men han er den mest anonyme av de fire, i alle fall i begynnelsen av boken. Vi hører også om Hardy, den tidligere kollegaen deres, som gjennom flere bøker har vært lammet fra halsen og ned. Nå er det så vidt liv i skrotten, og i denne boken befinner han seg på et sanatorium i Sveits.

Historien er preget av koronatiden, litt i overkant etter min smak, men sånn er det jo med det meste i denne serien, en smule karikert. Det er også språket, for selv om Assad vrir og vrenger på ordtakene, så passer det dårlig at teksten er full av uforståelige ord og ordtak, selv der det ikke er direkte tale. 
Eksempel: de må "jobbe det hvite ut av øynene", dette betyr ingenting på norsk, en dansk oversettelse gir mening, men en helt annen betydning enn den konteksten krever.

Pauline er på tannkjøttet med utgiftene, gir ingen mening. De må jobbe "ni til fire?" altså en time mindre, enn når de ikke har det travelt? "Hvis dere hæler på med" - konteksten sier at de skal skynde seg, altså ikke "tåle eller venne seg til", som er den norske betydningen. Ordet "imposant" forsto jeg ikke ut fra sammenhengen, men ser når jeg slår opp at det betyr "imponerende", hvorfor ikke bruke det ordet da? Siste eksempel på dårlig språk, er forkortelsen "peil". Selv peiling hadde vært et dårlig valg i denne sammenhengen, men den muntlige forkortelsen av dette ordet, fikk det til å skurre høyt i hjernebarken min.

Nok om det, som vanlig går det fort i svingene, både dialogene på avdelingen, og tempoet i boken. 

                Jeg kommer ikke over hvor flaks det var at Assad kjente denne fyren. Hva er oddsene for det? sa Rose. 
                Når det er polske arbeidsfolk det er snakk om, er ingentning utenkelig, svarte Assad. Dere har vel hørt om kamelflokken som ville adoptere et esel fordi de mente det ville gjøre dem mer interessante? Ikke? Jo da, de....

Avdeling Q jobber som kjent med gamle uløste saker, de har sittet i en bortgjemt kjeller, men på grunn av ombygginger er de nå oppe i lyset, sammen med de andre etterforskerne. Dette fører til en lettere stemning, men også frustrasjon, for de fire asosiale menneskene, som jobber så godt sammen. Når sakene de jobber med viser seg å ha avleggere inn i en fersk mordsak, må de brette opp ermene, og overbevise sjefen om sammenhengen. 

Forbryteren det jaktes på avsløres halvveis i boken, noe som ikke tilfredsstiller min personlige smak når det gjelder krim. For all del, det skjer mye etterpå, for denne forbryteren er absolutt ikke lett å få tak i. Som forlaget nevner, så blir Carl litt svett i luggen også, og det helt på egne vegne, når fortiden puster ham i nakken. De som har lest de forrige bøkene aner sikkert hva det er som innhenter ham. 

Tematikken i Natriumklorid er hevn, menneskene som blir tatt av dage er noen skikkelige drittsekker, så jeg hadde ikke mye medynk med dem. Den bakenforliggende årsaken til at noen ville drepe dem var også så pass vag, at jeg hadde liten forståelse for alt det makabre som kom fram. Det ble litt rynking på nesen, og høytsnakking til Kindelen a la "gi deg no", underveis, men spennende var det åkke som. 

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2022

Sider: 472

Oversatt av: Erik Krogstad

Kilde: PDF fra forlaget

På bloggen Henningbokhylle finner du en fin omtale av boken

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.

Den usynlige datteren av Liz Webb

Britisk krim hører ikke bare hjemme i påskekrimmen, men det er det jeg forbinder uttrykket "britisk krim" med. Samme dag som jeg skulle fly til England, for å sykle landet på tvers, fikk jeg denne boken inn på Kindelen min, så den ble årets første sommerferiebok. Hva om den eneste måten å finne ut hva som skjedde med moren din, var å faktisk bli henne? Interessant, og spennende!

Forlaget om handlingen:
Jeg lener meg mot ham og hvisker spørsmålet jeg ikke har tillatt meg seg selv å si høyt disse 23 årene: «Pappa, drepte du mamma?» 

Hannah Davidson har en far som er rammet av demens, en bror som er TV-stjerne og som hun ikke har kontakt med lenger, og en mor som ble myrdet da Hannah var barn. Drapssaken og mediedekningen av den snudde opp ned på familielivet deres. 
Som voksen er Hannah til forveksling lik moren. Og hun er nå på samme alder som moren da hun ble drept. Hannah har bestemt seg for å finne ut hva som egentlig skjedde med henne. Men grensene mellom mor og datter blir snart uklare, og Hannah oppdager at hun står i fare for å tape det farlige spillet hun har satt i gang. 

Denne boken holdt på oppmerksomheten min gjennom venting på Flesland og flyturen til London. Det er spennende å bli kjent med Hannah, som på kort tid har slanket seg drastisk, og ikke lengre ligner på seg selv, men sin avdøde mor.

Sitt nye utseende bruker hun for det det er verdt, både til å vekke den demente farens minner, og skremme broren. Nabogutten fra barndommen får seg også et sjokk, når han ser henne igjen i nåtid. Hun har et merkelig forhold til broren, og når jeg synes han oppfører seg uspiselig, så speiles det etter hvert i Hannahs oppførsel, som også er litt merkelig til tider. 

Da jeg leste skrev jeg notater om boken med "usynlig blekk", note to self: kryssordpenn egner seg ikke til å notere med, det gnis vekk inni kladdeboken. Flere detaljer fra handlingen får dere derfor ikke, men boken er godt skrevet og spesielt siste halvdel, er veldig spennende. Du kan jo lese Bokblogger sin fyldige omtale av boken ☺

Den usynlige datteren kommer ut i norsk oversettelse i september.

Forlag: Vigmostad Bjørke

Utgitt: 2022

Sider: 410

Oversetter: Anlaug Lia

Kilde: PDF fra forlaget

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.

La alt håp fare av Geir Tangen

Romanserien hvor hver bok tar for seg et av De ti bud, har nå kommet opp i 5 bøker. Bøkene er skrevet av forskjellige forfattere, som vi kjenner fra før. La alt håp fare tar for seg det andre budet "Du skal ikke misbruke Guds navn", og det er bare til å holde seg fast, for historien krimforfatter Geir Tangen har tryllet frem til oss, er skikkelig spennende. 

Forlaget om handlingen:
En iskald novemberkveld sitter en mann i en penthouseleilighet og kikker ut over en mørklagt Oslofjord. Bak ham henger det første offeret. En av Norges mest kjente skuespillere har blitt konfrontert med sitt grenseløse hovmod, og tapt. 

Den erfarne drapsetterforskeren Steinar Sand er fortsatt i bunnløs sorg etter å ha mistet sine aller nærmeste på tragisk vis, da han ankommer Tjuvholmen denne kvelden. Dagen etter dukker det opp enda en sak med klare referanser til de syv dødssyndene, og straffen som knyttes til disse. Steinar står overfor en utfordring han aldri har vært i nærheten av, men enda verre: Noen legger igjen spor som kobles til ham. Lar Steinar alt håp fare? Eller finnes det en vei ut av mørket som omslutter ham? I dette spillet kan han ikke stole på noen. Ikke en gang seg selv.

I denne historien befinner vi oss midt i Oslo, på Tjuvholmen og i Skaugumåsen. Er du klar for en seriemorderkrim i skikkelig kortformat, så er det bare til å holde seg fast, for dette funker!

Geir Tangen skriver frem noen gode karakterer, ja vi har møtt etterforskningsledere som er litt ute å kjøre før, men Steinar Sand er allikevel noe for seg selv. Skal en forsker bli troverdig, så må han/hun kanskje være litt nerdete? Ivar Langvoll som hjelper politiet med å tolke symbolikken de finner på åstedet, er i alle fall det. 

Et lite spark til både forlag og forfattere får meg til å fnise stille, mens jeg grøsser når vi får høre morderens tanker og beveggrunner underveis. Her er det kjappe replikker, og ved å holde tilbake litt, så kryper spenningskurven oppover, først sakte og så mye fortere. 

Utfordringen forfatteren har tatt på seg er jo å skrive inspirert av det andre av de ti bud. Temaet trenger ikke være utpreget kristent av den grunn, noe La alt håp fare viser oss helt tydelig. Boken er lettlest og det er lett å følge med på handlingen, og ikke minst, den er vanskelig å legge fra seg ☺

Andre bøker i serien:

Jørgen Brekke - Andre guder

Agnes L. Matre - Til døden

Arne Svingen - Min sønn

Knut Nærum - Sannheten

Forlag: Vigmostad Bjørke

Utgitt: august 2022

Sider: 213

Kilde: PDF fra forlaget

Bokblogger, Henningbokhylle og Artemisias Verden har også skrevet om boken,
sjekk gjerne ut deres omtaler!

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar

fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.