Til døden av Agnes Lovise Matre

Til døden er Agnes Lovise Matres bidrag til krimserien, hvor hver bok bygger på et av de ti budene. Her er det det sjette budet, Du skal ikke bryte ekteskapet som ligger til grunn. Bøkene jeg har lest i denne serien har vært i forskjellige sjangere, men fortvil ikke Matre holder holder seg til krim, også her ☺

Forlaget om handlingen:
Ella forelsker seg i Mathias. Mathias forelsker seg i Ella. Etter tre måneder gifter de seg og flytter inn i Mathias’ luksuriøse leilighet i Barcode, Oslos nye, skinnende fasade. Snart oppdager Ella mørke hemmeligheter i ektemannens fortid. Hemmeligheter som er så skremmende at hun ikke ser hvordan hun kan fortsette ekteskapet med ham. For Mathias er ekteskapsløftet også avgitt til Gud, et løfte som ikke kan brytes ved annet enn at døden skiller dem ad. 

Det begynner å haste om alt Ella har jobbet mot ikke skal være forgjeves.

Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2021
Sider: 191
Kilde: Leseeksemplar

Agnes Lovise Matre har skremt livskiten av meg før, så etter å ha lest omtalene på bloggene Artemisias Verden, Beathes bokhylle, Bokblogger og Henningbokhylle grugledet jeg meg til å ta fatt på Til døden. 

Verken forlagets intro eller disse bloggene, legger skjul på at det som i innledningen virker som et solid forhold, nok er det motsatte. Allikevel legger uroen seg over meg når jeg leser, samtidig som forventningen øker. 

    Jeg reiser meg som fra en døs. Står på ustøe bein. Glatter den hvite sommerkjolen med maniske bevegelser. Over hodet mitt slipper dagslyset inn gjennom vinduer formet som diamanter. Det føles som om jeg står i midten av et romskip og stirrer ut i verdensrommet. Innser at vi har mistet motoren, at vi går i bane. I etasjene over meg går kvinner, menn og barn som ikke kjenner skipet, som ikke skjønner hva som skjer.

Handlingen utspiller seg i Oslo, i noe som jeg i begynnelsen oppfattet som nær fremtid, for mye er kjent, men her er også elementer av iherdig byplanlegging. Det var nok bare mitt hode som spilte meg et puss, for videre i historien møter vi representanter fra bibelbeltet og fiffen i Holmenkollåsen. 

Historien veksler hyppig mellom to fortellerstemmer, Ella og Mathias. Det er lite dialog i denne historien, men lesingen flyter lett og de 191 sidene, leses fort. Språket er godt med bare en liten personlig irritasjon.

(Jeg liker å lese bokmål eller nynorsk, litt dialekt i dialogene går an, men når nynorsken, eller dialekt lekker inn i teksten som er skrevet på bokmål, blir jeg litt satt ut. Ord som stemma, heilt, sjøl, framføre og flere til, fikk meg til å rykke til hver gang det dukket opp. Her brukes også de der jeg ville skrevet dem, og han der jeg helst ville lest ham. I mitt hode blir setningen "Noe jeg fester meg med" helt annerledes enn "Noe jeg fester meg ved".) 

Nok om det, dette blir bare pirk i den store sammenhengen, men Mathias sin stemme ble temmelig irriterende å lese, selv om jeg etter en stund forsto at det er dialekten hans som liksom skal skinne gjennom. 

Til døden er en forfriskende original psykologisk thriller. Leseren får små hint gjennom hele boken, om bakgrunnen til de to hovedpersonene, og hva det kan være som har preget personligheten deres så sterkt. Scenen mot slutten da de var på en vennemiddag var spesielt spennende, men gjennom hele boken holdt nerven seg høy, og interessen min for hva som kom til å skje intakt. Jeg er enig med Artemisias Verden, og flere andre, at dette er den beste av de fire bøkene, som har kommet i denne serien.

Serien om de ti bud ser slik ut:
Se også her!

Andre guder av Jørgen Brekke

Sannheten av Knut Nærum

Min sønn av Arne Svingen

Til døden av Agnes L. Matre