Det har blitt ganske mye Knausgård på meg de siste årene, og det er ikke rart, for han har en spesiell skrivemåte som jeg liker veldig godt. Serien som kalles Morgenstjernen har ulike fellestrekk, men ikke noe tydelig felles handlingsforløp.
Variasjonene fra bok til bok, gjør at jeg alltid gleder meg til neste bok, for å se hva han koker i hop da ☺
Året er 1976. Syvert Løyning er på vei hjem til kona og de to sønnene etter en jobbreise, da bilen bryter sammen utenfor Arendal og han blir nødt til å tilbringe natten i byen. Det er vinter og sprengkulde, isen ligger hele veien ut til havgapet, så tykk at det kjører biler på den. Der, nesten hjemme, er det som om det åpner seg et rom mellom det kjente og det ukjente. Både i byen, som han vandrer gatelangs i mørket, og i ham.
Arendal er en roman om umulig kjærlighet og om umulig liv. Om skip med døde, om ild og is, svimlende stjernehimler og en mann som forsøker å finne feste i tilværelsen.
Ah, de svimlende stjernehimlene savner jeg, husker dem som barndomsminner, men det er jo ingenting i veien for å rømme fra lysforurensningen på en sjelden klar natt her i Bergen.
Flere ganger gjennom denne romanen skildrer Knausgård noen av mine egne barndomsminner. Blant annet når Syvert tenker tilbake på barndommens førjulstid, hvordan han hver gang han var alene hjemme løp ned og opp trappen, for å forsyne seg av de syv kakeboksene som mor har satt kaldt i kjelleren.
Kort fortalt, Arendal handler om en gift småbarnspappa, trygg i ekteskapet og i jobben, som havarerer med sin gamle Opel Ascona. Han tilbringer en kveld og natt på hotell i Arendal, han spiser og drikker og treffer på en gammel bekjent, før han dagen etter får beskjed om at reparasjonene er mer omfattende enn antatt. Han får låne en ny bil, og kjører hjem til familien.
Syvert er en mann som ikke er helt i vater, ikke bare drikker han mye og litt i skjul, men han er sensitiv for lyder, lys, stemninger og andre mennesker. Månen og stjerner er helt klart med gjennom hele boken, men sensitiviteten strekker seg lengre enn som så. Han liker å titte på folk, han tillegger det han ser en betydning, og greier ikke alltid å overstyre handlingene sin med tankene.
I perioder opplever han å få minner som ikke er hans egne, han føler seg spaltet i to og sliter med å håndtere virkeligheten. Han føler behov for å pløye seg inn i fremtiden minutt for minutt, kanskje dette dreier seg om savnet han føler for en annen kvinne enn henne han er gift med. Han har nemlig nylig slått opp med Asja som bor i Sovjetunionen, hun sender brev til ham og det er ikke tvil om at hun elsker ham like mye som han elsker henne.
Nå har det seg sånn at han har bestemt seg for å være tro mot sin kone, til tross for at hun viser alle tegn på at hun ikke er interessert i ham. Han føler seg sementert inn i ekteskapsrutinene, og under seg stadig over hva en skal styre etter i livet.
Til tross for at rammefortellingen er syltynn, så fyller Karl Ove Knausgård på med filosofi av ypperste klasse. Jeg måtte flere ganger minne meg selv på at hovedhandlingen bare er et bakteppe, og forholdt meg til de dypt menneskelige filosoferingene, som et utsultet barn.
Jeg satte kursen mot en av de større holmene. Da isen under hjulene forandret farge fra hvit til svart, trykket jeg inn bremsene. Det var en ubeskrivelig deilig følelse å kjenne bilen gli bortover, mens den sakte spant rundt, langsommere og langsommere. Kanskje var det slik å dø. Kanskje det ikke var noe å være redd for. Kanskje alt går senere og senere i en deilig slyngende bevegelse til det stopper helt. Jeg skrudde av motoren og gikk ut.
Arendal handler om kjærlighet, om meningen med livet og om døden. Her møter vi det uforklarlige sammen med virkeligheten, i en roman som er betydelig mer strammet opp enn de andre jeg har lest.
Jeg er enig med Beathes bokhylle at dette er jævla bra litteratur ⚄
Morgenstjernenserien i rekkefølge:
Knausgård är lite av en vattendelare, man gillar honom eller inte. Jag kan egentligen inte uttala mig för jag har inte läst något av honom. Men jag har inte alls lockats av det heller.
SvarSlettKanskje det er sånn, selv om jeg ikke kan skjønne hvorfor noen ikke skulle like det han skriver, det er jo så bra :)
SlettGleder meg til å lese denne, digger stilen og fortellingene hans :)
SvarSlettHan har en fortellerstil som jeg får mye ut av :)
SlettElsker bøkene til Knausern. Må se å få lest resten av denne serien snart. God søndag Tine:)
SvarSlettDu har noen godbiter å glede deg til, god søndag til deg også Anita!
Slett