Etter å ha lest Dronningland i 2022, debutkrimmen til Eva Fretheim, har jeg gledet meg til å lese mer fra henne. Det var kjekt å møte Vigdis Malmstrøm igjen, spesielt hennes personlige historie gjorde inntrykk.
Da Lars Ove Jansen - på folkemunne kjent som Love - blir funnet død, priser minst en av kvinnene i den lille bygda seg lykkelig. Men etter hvert som politietterforsker Vigdis Malmstrøms team begynner å etterforske saken, går lettelsen raskt over i uro - og panikk.
Fuglekongen er et intenst drama om kjærlighet, sjalusi og de vanskelige familieforbindelsene - og om hvor langt vi kan være villige til å gå for å beskytte dem vi elsker.
Fuglekongen er en politikrim fra landsbygda, hvor oppmerksom lytting til innbyggerne er en viktig metode for å få løst mysteriet.
Historien har en moderat spenningskurve, den er karakterdrevet, og spesielt det som skjer rundt Vigdis Malmstrøm og Gry Arnesen engasjerte. For oss som har lest mye krim, byr ikke etterforskningen på noen overraskende grep, men Fuglekongen er et solid håndverk.
Eva Fretheim har et levende persongalleri, noen trauste gubber og enkelte litt mer skrullete karakterer. Grys mor bor i en campingvogn, og i den fraflyttede nabovogna har barnebarnet hennes Carla flyttet inn for sommerferien. Gry jobber på bensinstasjonen og er alenemor til Carla. Hun har aldri villet sagt hvem som er faren, men sladderen om at det er Love som er faren hennes, har gått i årevis, og dette ryktet har også nådd Carlas ører.
Jeg kjente igjen skrivemåte og språket fra Dronningland, og frydet meg over de mange bildene som sier så mye:
Inne sto Jeanette alene bak disken. En mann satt i rullestolen sin og drakk kaffe inne ved veggen, han nikket til Vigdis da hun kom inn. Hun så hvordan Jeanette grep fatt i disken, hvordan musklene i ansiktet hennes nærmest slapp taket, det søte ved henne falt av, orket ikke holde seg oppe lenger.
Hvem har ikke hatt den brutale følelsen av å slippe ansiktet sitt ned, når en endelig er alene. En smakebit til som viser håpløsheten Gry opplever i livet sitt:
Jeg åpna ei dør som jeg trodde var ytterdøra, men det var feil, det var døra til badet, og jeg rakk å se et glimt av mitt eget blodige fjes i speilet før jeg kom meg ut gjennom riktig dør. Jeg løp alt jeg kunne og trodde jeg kom meg unna, men jeg gjorde ikke det, for jeg er fortsatt her, nesten tjue år etterpå, jeg står til knes i denne gjørma, den kommer til å drukne meg en dag.
Det er ikke bare Gry som lever med en kriminell far til barnet sitt, det gjør også hovedpersonen vår politietterforsker Vigdis Malmstrøm. Hun har en voksen sønn, som får besøk av sin far, noe Vigdis finner så foruroligende, at hun ber ham komme å bo hos henne, for å få ham vekk fra sønnen.
Dette er en artig speiling av Grys historie, og byr på fine skildringer av hvordan et par kan oppfatte små og store detaljer i samboerskapet forskjellig.
Fuglekongen er en velskrevet krim, hvor alt henger på greip. Jeg har en far som drev med duer i sin ungdom, så dette var det kjekt å lese om. Spenningskurven er ikke bratt, men til tross for noen litt langsomme passasjer, så var det nok nerve til at boken holdt på engasjementet mitt. Jeg leste boken ut i løpet av en helg, og satt like stor pris på de språklige finessene, som krimplottet.
Jeg gleder meg til neste bok i serien, og anbefaler gjerne Fuglekongen videre ⚃
Denne starter jeg på nå:) Bra jeg har noe å glede meg til.:)
SvarSlettJeg er spent på hva du synes, lykke til!
Slett