Dronningland av Eva Fretheim

Da jeg leste at Eva Fretheims krimdebut gir oss en historie litt utenom det vanlige, slo jeg til. Jeg har ikke finregnet på antallet, men tenker at når Tiden gir ut krim, stemmer det nok at den har noe spesielt ved seg. 

Forlaget om handlingen:
En bil har kjørt inn i en fjellvegg. Bak rattet sitter en 42 år gammel kvinne. Død.

Etter hvert som nyheten om dødsfallet sprer seg i bygda, blir det klart for politietterforsker Vigdis Malmstrøm at noe ikke stemmer. Skadene på bilen burde ha vært større. Det er ingen bremsespor på veien. Og veska, den ligger i baksetet – som om det har vært en passasjer med i ulykkesbilen.

Samtidig brer uroen seg på gården til brødrene Jonny og Jarle Svartskog. Hvordan skal det gå med bilene de kjøper og selger når politiet banker på? Hvem er egentlig Unn Hansen, som holder til på gården, som driver birøkt i skogen, og som ingen vet hvor kommer fra? Og hva skjedde egentlig den sommerdagen for to år siden, da ei nitten år gammel jente forsvant sporløst fra bygda?

Mens Vigdis gjør det hun kan for å nøste opp i de stadig mer innviklede trådene, glir våren over i trykkende sommervarme. Og i skogen summer biene, på oppdrag for dronningen. Uten henne har de ingen sjanse.

I nåtid sitter barnehageassistenten May-Britt død i bilen sin, men måten denne historien blir fortalt på, gjør at vi også blir kjent med den levende damen. Hennes forhold til Jarle Svartskog, gjorde at hun hang litt på gården hvor de bor og jobber. Det gjør også Unn, som hang seg på Jonny, og ble boende etter at forholdet tok slutt. 

Unn driver med birøkt i skogen, det er kjekt å lese om denne aktiviteten, som har noe truende, men også magisk over seg. Vi befinner oss på landet, noe som preger historiens estetikk. Leseren får nyte stillhet, og synet av nattsvermere, måneskinn og øde skogstjern. Mens disse flotte naturskildringene plukker ned alt forsvarsverk, blir vi lurt inn i scener, som får det til å gå kaldt nedover ryggen på en. 

Plottet er godt puslet sammen, du ser ikke løsningen før mot slutten, og til min store glede var ugjerningsmannen der hele tiden. Flere kandidater ble presentert på en troverdig måte, det lille vi får høre om den tøffe gjengen som Jonny og Jarle holder seg med, setter fantasien i sving.

Dronningland er velskrevet til tusen, med en historie som presenteres på en ryddig måte. Kapitlene er korte, og har en driv som gjør at leseren ikke har lyst å legge ned boken. Persongalleriet består av troverdige karakterer, flere har personlige historier som preges av utenforskap, sorg og savn, som vi blir kjent med etter hvert. Spenningskurven er ikke spesielt bratt, historien er så pass dyster og preget av skrekkelementer, at det holdt lenge for meg.

Jeg vil ikke røpe mer om selve krimplottet, for lesegleden ligger jo i overraskelsene, så den gleden skal du få beholde. Jeg anbefaler boken gjerne videre ☺

Henningbokhylle og Hverdagsnett har også lest og likt boken.

Forlag: Tiden

Utgitt: 2022

Sider: 292

Kilde: Leseeksemplar