Paradis av Frøydis Lilledalen

For ikke lenge siden leste jeg Mødrenes synder som kom ut i år. Siden jeg ikke hadde fått med meg fjorårets start på serien om profilereren Petra Hassel og førstebetjent Jonas Bø, ville jeg selvfølgelig lese den og. I Paradis blir vi for første gang kjent med Jonas og Petra, og resten av etterforskningsgruppen på Manglerud politikammer.

Forlaget om handlingen: 
Jonas Bø er førstebetjent ved Manglerud politikammer. I Bø sitt distrikt er to eldre menn drept. Både metode og åsted vitner om et dyrisk raseri. For å forsterke etterforskningsgruppa, hyrer Bø inn bydelens eneste profilerer, psykologen Petra Hassel. 

Petra plages av en økende paranoia. Klienter dør, og privatlivet blir mindre og mindre privat. De ulike rollene blir etter hvert umulig å skille fra hverandre, alt vikles inn i hverandre, til et stort og skremmende kaos. Er hun i fare, eller er det fantasien som leker med henne? Saken krever stadig nye ofre. Hvem er ute på hevntokt i Oslo syd? Og ikke minst hvorfor? Spor peker etter hvert mot et idyllisk boligfelt ved Østmarka. 

Det er ikke til å stikke under en stol, denne krimmen var fengslende til tusen. Romjulen ga anledning til lange leseøkter, bare avbrutt av julebesøk og lufteturer. Her er det høyt actionnivå, spesielt mot slutten, men aller mest er handlingen et avansert puslespill.

I kursiv hører vi morderens stemme, og speilet opp mot forskjellige deler av handlingen, gjør denne stemmen at jeg som leser virrer fra den ene mulige ugjerningsmannen etter den andre. Ett fiffig grep, som holdt de små grå i full vigør gjennom hele boken.

Jeg er glad i et finurlig plott, og actionnivå som får meg til å holde meg fast i boken, men språket skurret litt i mitt hode. 

Dette går på underlige ordvalg, f.eks. står det forsømte menn der det i følge konteksten burde stått forsmådde menn. "Endelig en kveld som slår terning og fritert scampi", jeg leste denne oppkonstruerte setningen flere ganger, før jeg oppgitt gikk videre. Eller en kjærlig mor som i fullt alvor spør sin mann "kan du ta ungen?" og hysteriske navn som Rest and Peace, Chicken & Dice, eller Make that Change. Historien i seg selv er heseblesende nok, mer hysteri trengs ikke. 

Det er stort sett i direkte tale rare ordvalg forekommer. Etter at jeg selv hadde reagert på hvordan dialogene er preget av et slaurete språk, kommenterer Petra, at "Jonas har en frimodig og politisk ukorrekt talemåte", jeg kunne ikke annet enn å nikke og si meg enig, og ikke bare han.

Frøydis Lilledalen er psykologspesialist noe som bidrar til at karakteren Petra føles veldig troverdig. Bare synd med de små foredragene hun holder for etterforskningsgruppen, det føles som utdypning til leseren, mer enn noe politiet trenger i tidspresset de befinner seg i.

At forfatteren har mellomfag i teologi, behersker tegnspråk og kan holde kurs i tango, skinner også gjennom i handlingen i Paradis, uten at det gjør annet enn lykke hos denne leseren.

Teksten har mange referanser både til bibelen og filosofien. Morderen referer til både Hegel og Nietzsche, så jeg ble overrasket da jeg fikk vite hvem forbryteren var. Da jeg helt mot slutten avslørte morderen, hadde jeg vært innom 5-6 andre, hjernecellene hadde fått kjørt seg, og jeg hadde hatt en fin leseopplevelse. Jeg er nok mer opptatt av ord og tekst enn de fleste, og har lest meg skikkelig kresen, spesielt på krim. 

Da jeg skrev om Mødrenes synder lovet jeg en historie uten blod og gørr, det kan jeg ikke gjøre denne gangen. I sekvenser leste jeg med et stivt smil, rynket nese, og grøssende ilinger nedover ryggen ☺ 

Boken gir leseren en påminnelse om at vi må ta oss av våre medmennesker, spesielt barna, ikke bare når de er små, men gjennom hele oppveksten. Tematikken tar oss med innom ensomhet i nære relasjoner, og ikke minst hevn - for hevnen er søt dere!

Artemisias verden, Hildes bokblogg, Hverdagsnett og mange flere har blogget om boken. Vi har ikke samme humor eller oppfattelse av andre ting, så har du lest mine tanker om boken, ta gjerne en tur videre.

Forlag: Liv

Utgitt: 2021

Sider: 328

Kilde: Leseeksemplar