Frøydis Lilledalen er psykolog, skuespiller og teolog, en perfekt kombinasjon for å skrive krim spør du meg. Hun debuterte som forfatter i 2021 med Paradis, som er første bok i serien om Jonas og Petra på Manglerud politikammer. Jeg hadde ikke lest den da jeg leste Mødrenes synder, men det gjorde ingenting, tror jeg...
En tragedie rammer to ungdommer i Oslo sydøst, og Team Bø settes på saken. De finner raskt ut at begge var pasienter på et nyopprettet behandlingssted for unge med sammensatte lidelser. Så forsvinner også en pasient og en behandler. Har de stukket av sammen? Er det de syke barnas foreldre som står bak? Skyldes forsvinningen fri vilje, eller fedrenes og mødrenes synder?
I jakten på savnede brister Petras illusjoner. Både de på hjemmebane og de hun hadde i jobben. Men siden hun kjenner gutten som er savnet, blir hun likevel nødt til å lete videre. Koste hva det koste vil. I takt med tapte drømmer, vokser det fram en kamp mot avgrunnen. Både den som finnes i hvert menneske, og den andre mennesker kan dytte deg utfor.
Førstebetjent Jonas Bø får mange tråder å nøste i, i denne saken. Med seg på laget har han Petra Hassel, som er profilerer, og også jobber litt på Helsehuset.
Mye av handlingen foregår i, og i forbindelse med Fugl Fønix, et behandlingssted for unge mennesker. Det er litt av en gjeng vi møter her, både sjefer og behandlere er kyniske til tusen. Metoden de bruker for å helbrede ungdommene er motivasjon, men egentlig mener de at pasientene ikke er syk i det hele tatt, bare lat.
Skrekk og gru, det er forferdelig å lese om den mangelen på respekt de syke møter, men heldigvis er det så pass karikert at jeg ikke tar det helt på alvor. Klinikken er privat eid, og mellom linjene her belyses moral i forhold til statlig og privat drift av denne typen institusjoner.
Petra er gift med Mika som lever med en ørliten funksjonsnedsettelse. Menneskeverd og selvfølelse diskuteres i forbindelse med det Mika strever med, og via dette får vi noen tankevekkere som alle og enhver kan ta med seg i livet.
Petra blir sittende oppe og tenke. Selv om man var fri fra noen statusmarkører, ble de ofte byttet ut med nye. Det var alltid om å gjøre ett eller annet. Være den mest ihuga veggisen. Den minst politisk korrekte. Den beste snekkeren, agility-treneren, ølbryggeren. Den sterkeste eller mest beleste. Eller den ypperste dumpsterdiver-bohemen. Hvorfor kan vi ikke bare være? tenkte hun matt. På den annen side, nå må jeg være den beste profilereren. I hvert fall den beste jeg kan være. Hvis vi skal ha håp om å se Torjus og Vilje igjen.
Min leseopplevelse var preget av å holde styr på persongalleriet, som i mitt hode hadde på seg forskjellige hatter, der de føk inn og ut av dører. Kanskje det allikevel hadde vært en fordel å lese Paradis først, for å bli kjent med karakterene?
Det er jo et veldig interessant og viktig tema som ligger til grunn, men den farseaktige måten det blir dramatisert på, gjorde meg bare sliten. I tillegg er det veldig mye dialog i denne historien, noe som ikke gjør det bedre.
Dere som liker rolig krim, uten blod og gørr, kan trygt sette dere ned med denne, som sakte bygger opp et spenningsnivå etter hvert.
Bokblogger har skrevet en fin omtale av boken, les gjerne den før du gjør deg opp en mening om du vil lese boken ☺
Jeg likte både denne og første boka hennes.
SvarSlett