Ikke la de døde komme hit av Monika Steinholm

Monika Steinholm debuterte i 2015 med Fuck verden. I debutromanen og også i oppfølgeren Nærmere kommer vi ikke tar Steinholm opp alvorlige temaer. Årets roman er en psykologisk thriller med overnaturlige elementer, men også her kommer vi tett på en ungdom som har slitt i livet, og fremdeles kjemper med å finne fotfeste. 

Forlaget om handlingen: 
Cecilia har mistet moren sin. Nå har hun ikke lenger noen. Cecilia vil skape seg et enklere liv, og da hun oppdager det falleferdige småbruket langt inne i fjellheimen, er det som å komme hjem. Familien som bor der, sier til og med at de har ventet på henne … 

Langsomt sniker uroen seg inn i den nye tilværelsen. Hvorfor får hun ikke krysse elva? Hva skjer egentlig der ute ved det store rognetreet hvert verv? Og vil hun noen gang kunne forlate sitt nye hjem? 

Forlag: Vigmostad og Bjørke
Utgitt: 2022
Sider: 144
Alder: 12-16
Kilde: Leseeksemplar

Bøkene til Monika Stenholm havner i kategorien ung ungdom, men selv en godt voksen som meg, lar meg lett bevege og skremme av historiene hennes. 

I denne romanen møter vi Cecilia, som etter morens død setter seg i bilen og kjører nordover. Det er et øde landskap hun kjører gjennom, og hun trekkes mot mørket, naturen og ensomheten. Når hun kjører opp på tunet til det isolerte huset, vil hun bare snu og kjøre igjen, men familien kommer ut og inviterer henne inn.

Her bor et ektepar og deres tenåringssønn, de har dyr på gården og livnærer seg av det de selv greier å produsere. De tar seg godt av Cecilia, hun nyter først roen og stillheten ved å ha sluppet unna verden, men familiens religiøse fanatisme skremmer henne. 

Med seg i kroppen bærer Cecilia på opplevelsene hun prøver å legge bak seg, hun har behov for å bli sett og denne familien viser henne omsorg hun ikke er vant til. Men, de har mange hemmeligheter, et utbrent møne på huset skal det ikke snakkes om, ei heller hva som befinner seg på den andre siden av elven. I skogen ser hun en gammel gravplass, men hun får ikke noe svar når hun spør hvem det er som ligger her.

Etter hvert finner vi ut hva denne familien egentlig vil med Cecilia, og selv om hun stort sett gjør som mor Tora sier, undersøker hun forskjellige forhold selv. 

Romanen har flere tydelige skrekkbilder, mange av dem er hentet fra naturen, som store flokker av småkryp, kråker som gjør underlige ting og svermer av fluer. Naturen har en viktig rolle i denne romanen, og det har også de døde, helt konkret i form av en død mor, men også skygger som så vidt viser seg for Cecilia, og historien om de som bodde i nabohuset.

Vi hører om Lot sine prøvelser og syndefloden, hvor Noah greier å redde seg fra Guds straffedom over menneskene. Skam, anger og å sone for sine synder, er noe som går igjen i denne historien og i følge Tora er renhet viktig, for at Gud skal lytte til menneskene. Ensomhet er tematikken som materialiserer seg, og hva vi som mennesker kan komme til å finne oss i, for å slippe unna ensomheten.

Med sine korte kapitler, og litt store font gikk det raskt å lese denne boken. Den er også vakkert illustrert av Anneli Furmark med mørke bilder som passer til teksten.

Ikke la de døde komme hit er creepy og veldig spennende, men du må tåle en god del overnaturlige elementer for å sette pris på romanen. Jeg fokuserte på Cecilia som er et ensomt, skadeskutt barn, og leste alt som skjedde med henne, som en indre kamp. Der de to andre bøkene jeg har lest av henne har bevegd meg, ble jeg mer skremt av denne. Jeg hadde stor glede av boken, og slukte den før og etter frokost en rolig søndag. 

Bokblogger, Henningbokhylle og Beathes bibliotek har fine omtaler av boken ☺