Kirurgen av Ida Hegazi Høyer

Spørsmålet som stilles i denne romanen er: Hva er egentlig et menneskeliv verdt? Igjen greier Ida Hegazi Høyer å sette søkelyset, litt til side for det menneskelige i oss. Det er ikke bare Henriks kyniske tanker rundt prioriteringer i organkøen som får meg til å hive etter pusten.

Forlaget om handlingen:
Ida Hegazi Høyers Kirurgen er en foruroligende innsideroman fra gastrokirurgisk avdeling der vi møter den talentfulle kirurgen Henrik Wold. 

Med klinisk presisjon har han organisert livet sitt rundt jobben og karrieren, men når en niåring han har operert for en tilsynelatende udramatisk tilstand, utvikler uforklarlige komplikasjoner, begynner han for første gang i sitt profesjonelle liv å kjenne på et snev av usikkerhet. 

Samtidig begynner kjæresten hans å etterlyse forpliktelse på et nivå Henrik er ute av stand til å møte.

Forlag: Tiden
Utgitt: 2022
Sider: 267
Kilde: Leseeksemplar

Havner jeg på sykehus noen gang, vil nok tankene mine gå til denne romanen. Håper jeg aldri vil møte på en lege som Henrik Wold, som misliker å snakke med pasientene sine, og har et så forkvaklet menneskesyn.

Vi blir kjent med ham som arbeidstaker, i fellesskapet som finnes på et sykehus, med alle de roller som finnes her. I tillegg møter vi ham i forholdet til Hedda og sin gamle far, som han burde besøkt. 

I åpningsscenen hører vi om en av pasientene hans, den ni år gamle jenta som skal få utført en forholdsvis enkel operasjon. Hennes skjebne blir en rød tråd som leder oss gjennom romanen, mens vi på veien opplever kirurgen i forskjellige situasjoner.

Nå skal ikke jeg gi ham en diagnose, selv om det er veldig fristende, men måten han er sammen med andre, og de holdninger han legger for dagen er helt hinsides. Andre menneskers tomme tanker irriterer ham, han kan ikke konversere, han feiker følelser og har pugget hva han skal si i gitte situasjoner. 

            I det blanke mellomrommet mellom forstanden og avviket rant dømmekraften ut av ham, slik også vaterlinja forsvant fra gulvet han sto på. Det vantes ikke ord, bare omskrivninger. Ingen riktig reaksjon på situasjonen, bare et tomt hull der reaksjonen skulle utspilt seg. Jeg trodde vi hadde en avtale, stammet han. Men nå var hun ikke riktig så triviell lenger.

Ja, denne romanen har en skikkelig drittsekk som hovedperson, men det er til å holde ut, for gjennom plottet får leseren luftet sine egne holdninger og væremåter. Historien er handlingsdrevet, uventede vendinger dukker opp innimellom, og det bygges opp til en avslutning med smell i.

Høyer skriver i et språk hvor humoren ligger mellom linjene. Om du ler avhenger nok av om du kjenner deg igjen i situasjonen, eller om du tenker "e det mulig!!?" 

På bloggene Artemisias Verden og Beathes bibliotek finner dere fine omtaler av boken!