Nærmere kommer vi ikke av Monika Steinholm

Nærmere kommer vi ikke er en ganske så frittstående oppfølger til fjordårets debutroman Fuck verden. Debuten likte jeg veldig godt, så jeg var spent på et nytt møte med bloggeren Niklas, Gunn med traktoren og de andre ungdommene i det fagre nord.

Fra bakpå boken:
Jens er redd for å drite seg ut, redd for vann og redd for blod.

Edor er sammen med Beate, øver på nye skatetriks, bader naken sammen med Celia og svømmer lengre ut enn han burde. Det eneste Edor er redd for, er måten Jens får det til å krible i magen på.

En roman om altoppslukende kjærlighet, vond og fantastisk på én gang. En kjærlighet alle kan kjenne seg igjen i, enten de er homo, streite, bi eller bare litt på skrå.


Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2016
Sider: 239
Kilde: Leseeksemplar

I Fuck Verden flytter Gunn til Tromsø med moren, og blir etterhvert kjent med Niklas. I denne boken er det bestekameraten til Niklas som er hovedpersonen, og romanen er bygget opp med vekslende kapitler rundt ham og Edor som bor på Senja.

Jens er 17 år og har nettopp forstått at han er homofil. Dette skremmer ham litt, så etter å ha fortalt det til foreldrene hiver han seg på mopeden og kjører de 16 milene til Senja hvor onklene Torstein og Phil bor. Her blir han tatt godt i mot av en fjollete homse med paljettjakke, som synger Bobbysocks sanger og bare eeeeeeelsker Hanne Krogh. Til alt overmål skal de organisere Senjas første Gay Pride Parade, og Jens blir selvfølgelig med å hjelpe til.

Når vi møter skateren Edor som skal bli Jens sin sommerforelskelse, er han heterofil så det holder. Han og kjæresten Beate har et temmelig hett sexliv, og Edor som er mer ivrig etter å "gå hele veien" enn Beate blir irritert når hun holder igjen.

Vel, Edor og Jens treffer hverandre og begge kjenner det bruse i blodet. De er unge og usikre, men er usedvanlig modige i det de tør å si til hverandre. Kanskje er det sånn med sommerforelskelser, de er korte og heftige.

Historien strekker seg over disse to ukene hvor Jens er på Senja hos onklene. Den er underholdende, men romanen bærer mye mer preg av ungdomsroman, enn det Fuck verden gjorde. Måten karakterene ble bygget opp som veldig usikre og sjenerte, så harmonerer det ikke at de snakker så vågalt og voksent til hverandre. Onkel Torsten var enormt karikert, noe jeg ikke tror taler de homofiles sak i det hele tatt.

For meg som besøkte Senja for første gang i mitt liv i sommer, var det gøy å lese en roman med handling herfra.