Jente Kvinne Annet av Bernardine Evaristo

I 2019 vant Margaret Atwood Bookerprisen, men hun måtte dele den. Heldigvis var det en kvinne, men Bernardine Evaristo var et helt ukjent navn for meg. Siden jeg er glad i Atwood, ble jeg litt skuffet over at hun måtte dele prisen sin, men etter å ha lest Evaristo sin roman Jente Kvinne Annet, er jeg glad for at de begge fikk prisen dette året, for en fantastisk roman dette er!

Forlaget om handlingen: 
Jente, kvinne, annet er tolv personlige historier fortalt gjennom blikket til tolv ulike kvinner. Alle søker de etter noe - en felles fortid, en meningsfylt framtid, noen å elske. Forståelse fra en mor, anerkjennelse fra en far. Et sted å høre til. Eller kanskje bare et glimt av håp. Med varme, humor og tempo lar Bernardine Evaristo hver enkelt stemme tre fram på sin unike måte, og skaper en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp. Dette er historien om Storbritannia slik du aldri har lest den før. Bernardine Evaristo er en av Storbritannias fremste samtidsforfattere. Jente, kvinne, annet vant en rekke priser da den utkom i 2019, ikke minst den høythengende Bookerprisen, som hun delte med Margaret Atwood. 

Etter å ha lest to av Chimamanda Ngozi Adichie sine bøker, var det gøy å lese en roman, som tar for seg mange av de samme spørsmålene, som Adichie gjør. Historiene denne romanen er bygget opp av fengsler hver på sin måte. Etter hvert blir noen av karakterene nevnt i andre deler av boken, og mot slutten samles trådene i premierefesten, som også innleder romanen.

Evaristo skriver drivende bra, hun setter søkelyset på rasismen som foregår i det skjulte. Feminisme er også et viktig tema, for det er mange sterke kvinner vi møter i denne romanen. I tillegg til fengslende handling, er språket godt, den eneste innvendingen min, er måten hvert kapittel presenteres på, med den "pynten" som gjør det umulig å lese de første linjene. På iPad ble det i alle fall bare irriterende.

Amma har rundet femti. Hun har regissert teaterstykket Dahomeys siste amasone, som har premiere på National Theateret samme kveld. I åpningsscene av boken mimrer hun om hvordan venninnen Dominique og hun selv sto på krava, på en bråkete og irriterende måte. Om da svarte kvinner diskuterte hva det betydde å være feminist, når hvite feministorganisasjoner fikk dem til å føle seg uønsket. 

Vi går en generasjon frem, og møter datteren til Amma, Yazz, og hennes tre venninner som kommer fra veldig forskjellige oppvekstkår i England. Ungdomskulturen er helt annerledes enn den voksne vi hørte om tidligere. Når jentene søker sannhet om hvem de er, konkluderer de med, at svaret spinner ut fra hvordan de oppfattes. 

Damene vi hører om er enten født i England av utenlandske foreldre, eller de har emigrert dit som ung. Nzinga har hatt en grusom oppvekst i de rasedelte sørstatene, hun snakker på innpust og utpust, til alle som vil høre, om selvforakt og internalisert rasisme. Hun påstår at å gå med svarte sokker, er å trakke på de svarte, svarte truser? ja da driter du på de svarte, dørmatte, svarte søppelsekker.... hun gir dagligdagse ting en rasistisk betydning, og det river i kroppen når jeg leser dette.

Historiene er mange, Carole, Bummi, LaTisha, Shirley, kvinneskjebner som på hver sin måte setter ord og bilde på et liv som farget i en hvit verden. Jeg fikk meg mange aha-opplevelser, nye perspektiver både på hvordan hudfarge kan påvirke, og hvordan det og finne sin identitet kan oppleves som en utfordring. 

Evaristo skriver med et muntlig språk, flere artige vrier får meg til å le, som når Yazz setter pris på at den homofile Roland tok seg en tur til Le runkebank, for ellers hadde ikke hun vært til. Det er ikke forfatterens agenda å være politisk korrekt hele tiden, for hun bruker ord som blant annet radikallesber, når hun skildrer grasrotaktivisme og skriver om kvinner som rekonfigurerer feminismen. Hun beskriver svarte eller lesbiske mennesker, som alt annet en en homogen gruppe, så her handler det om bevisstgjøring på flere plan. Måten Evaristo skriver frem dette på, gjør romanen til glimrende lesning, fra begynnelse til slutt. 

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2019/på norsk 2021

Sider: 431

Kilde: Lånt på BookBites