Litt av en tid av Kiley Reid

Litt av en tid er Kiley Reids debutroman. Boken gikk rett inn på bestselgerlisten til New York Times ved utgivelse, og er under oversettelse til en rekke språk. Romanen ble nominert til Bookerprisen 2020. Jeg tviler ikke på at forfatteren skriver ut i fra egne erfaringer, for den underliggende tematikken her skildrer hverdagsrasisme, som en skal være tunet inn, for å få øye på. 

Forlaget om handlingen:

Emira Tucker er 25 år gammel, blakk og har ikke noen ordentlig jobb. Mens hun finner ut av hva hun egentlig vil med livet sitt, er hun barnevakt for Briar på tre år.

Jentas mor, Alix Chamberlain, er en kvinne som er vant til å få det som hun vil, både privat og i arbeidslivet. Og hun vil gjerne hjelpe andre kvinner med å bli like vellykket som henne. En kveld Emira tar Briar med til et kjøpesenter, blir hun stanset av en vekter. Han mistenker den svarte kvinnen for å ha kidnappet den hvite jenta. 

Åpningsscenene i denne romanen er fantastisk bra. De skildrer Alix Chamberlains start som blogger, som kynisk skaffer seg saker og ting, med løfter om å skryte av det på bloggen og på instagram. Det hun greier å få til, hvordan hun iherdig jobber, og skaffer seg et levebrød er spennende lesning. 

Så blir hun gravid, og hun og mannen flytter fra New York til Philadelphia. Jeg lot meg igjen imponere, over Reids skildringer av hvor annerledes det er å bo her, enn i New York. Det er her den fatale hendelsen med "kidnappingen" finner sted. 

Emira blir oppringt av Alix sent på kvelden, mens hun selv befinner seg, skikkelig dollet opp og litt småbrisen på en fest. Det er krise i heimen, så kan hun være så snill å komme å hente lille Briar, og ta henne med ut av huset en stund? Emira forklarer situasjonen, men får med seg venninnen sin, og sammen tar de Briar med til en nattåpen butikk.

Dette er lystig lesning, med livlige beskrivelser av de to glade kvinnene, som gjør en god gjerning, og lille Briar som er strålende fornøyd med oppmerksomheten som blir henne til del.

Når denne scenen har utspilt seg, går romanen over i å skildre dagliglivet til den voksne Alix og den noe yngre Emira. Det er mye hverdagstrivialitet, sladder med venninner, intriger og kjærester, men alt dette er fortalt, og ikke så spennende å følge med på som de forrige scenene.

Heldigvis tar det seg opp igjen, og i fortsettelsen tar romanen flere uventede vendinger, som byr på både spenning og alvorlige refleksjoner. Romanen skildrer den type rasisme som bare den som lever med det, kan forklare. Nesten som med feminisme, ikke lett å sette ord på hvorfor dette er viktig. 

Jeg ler meg i hjel av Kiley Reids harselas med jakten på likerklikk og antall hjerter og følgere, det er tatt så på kornet. Hun skriver morsomt og levende, men kommer også med kritikk til raseprofilering og hvite privilegier. Dette er ikke ting jeg tenker på i hverdagen, så jeg ble litt rystet over detaljer, som på en så troverdig måte, skildres i denne romanen. 

Andrea Bræin Hovig leser forbilledlig, stemmen hennes passer fint til de to damene som hun skal fortelle om. Hun var definitivt med på å gjøre dette til den flotte lytteopplevelsen det ble ☺

Andre bloggere om boken: Lillasjel og Karisbokprat

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2021

Spilletid: 9:30

Kilde: Lytteeksemplar