mandag 29. mars 2021

Keen av Ragnhild Eskeland

Keen er mitt andre møte med Ragnhild Eskeland, siden jeg leste hennes bok Føling, da den kom ut i 2018. Den gang handlet det om å leve med diabetes, en roman som imponerte meg, mens denne gangen er tematikken en helt annen.

Forlaget om handlingen:
Det er den første dagen i årets hundedager. Luften er tett og porene åpne. På radio meldes det varmerekord. Vi møter Rebekka, Beate og Live, tre jenter i en oversiktlig småby. De drar på hyttetur. De skal lage taco og drikke noen øl. De møter noen eldre gutter og varmen gir ikke slipp. 
Keen er en bok om landskap og kjærlighet, om blomstring og identitet. Rebekka bearbeider minnet om en nylig avdød far, men sorgen og det livet hun er i ferd med å legge bak seg, går her hånd i hånd med utålmodigheten overfor det som er i emning. 
Med Keen skriver Eskeland seg inn i et ungt sinn med medrivende innlevelse, og makter å gestalte både ungdommens langsomme somre og den høye pulsen som akkompagnerer tenårenes intimitet, gryende seksualitet og sosiale spill.

Rebekka bor sammen med sin mor, som fyller tiden etter mannens død, med arbeid. Femtenåringen har ikke det samme nære forholdet til mor som hun hadde til sin far, noe jeg kan skjønne, når jeg lærer denne moren å kjenne.

Hele livet har hun vært sammen med faren ute i naturen, på fiske, i skogen og på jakt. Hun kjenner navnene på trær og blomster, fugler og fisk, og ser faren igjen i mange situasjoner. 

Nå er det sommerferie og hun henger med venninnene sine Live og Beate. De er veldig forskjellige fra hverandre og fra Rebekka, men de ser stort sett gjennom fingrene med hverandres særegenheter. De sykler til badevannet nesten hver dag, ligger over hos hverandre, går tur opp til koia i skogen, og nyter den tropevarme sommeren.

Så treffer Rebekka en ung mann, som hun begynner å være litt med. Jørgen er noen år eldre enn henne, og atskillig mer erfaren, på mange måter. Dette skaper uro i tresomheten de fikk til å fungere, men Rebekka kjenner på nye følelser, og ønsker å utforske dem. 

Jørgen er en vakker mann, men bare på utsiden. Han har en lagerjobb, men perfeksjonerer kunsten å være en god gammeldags tyv. I tillegg er han temmelig brutal i måten han er sammen med Rebekka på, spesielt når de har sex. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke at Rebekka lar seg voldta på denne måten, men det er i alle fall ekkelt å lese om.

Handlingen i denne romanen er, stort sett, til å kjenne seg igjen i. Søkende og utforskende tenåringer er noe alle har vært, selv om det for noen av oss begynner å bli lenge siden. Selv kunne jeg tenkt meg at forfatteren hadde gått dypere inn i hovedpersonens sorg og savn av far, og morens evige pirk og mas. 

Ragnhild Eskeland bruker et fint språk, noen litt for voksne ord for en tenåring, og en del oppramsinger som kjedet meg i begynnelsen av boken, men det var greit å lese. Dette er dessverre ikke en bok hvor handlingen engasjerte, noen spenningstopper underveis gjorde at jeg holdt koken, men boken kunne godt vært strammet inn litt. 

Forlag: Pelikanen
Utgitt: 2020
Sider: 288
Kilde: PDF fra forlaget


2 kommentarer:

  1. Du leser så mye nytt og norsk. Det er spenennde og interessant for meg som leser andre ting. Holder meg informert ved å lese din blogg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk det samme, jeg hiver meg gjerne rundt på din lesereise, og har flere ganger fått oppleve noe helt nytt :)

      Slett