Leste du Acimans bok fra 2017, Og ditt navn er mitt, så er jeg sikker på at du er klar for Finn meg. Da hans forrige bok ble filmatisert, ble den en umiddelbar suksess, og fikk kultstatus. Jeg har ikke lest hans forrige bok, så jeg kan ikke uttale meg om jeg gikk glipp av noe i denne på grunn av det.
Da Samuel tar toget fra Firenze til Roma for å besøke sønnen Elio, kommer han i prat med en ung, distré kvinne. Møtet skal forandre livet hans for alltid.
I Roma treffer Elio en eldre mann på en klassisk konsert. Han blir dypt betatt, kanskje fordi mannen vekker minner om en tidligere kjærlighet.
Oliver er godt etablert i USA, med forskerstilling og en god familie. Likevel lengter han innerst inne etter en flamme fra fortiden.
I denne romanen utforsker Andre Aciman kjærlighet, begjær og den dype kontakten som kan finnes mellom mennesker, ved første møte eller etter et langt liv. På mesterlig vis skildrer han hvordan lidenskapen – til musikken, litteraturen og livet selv – styrer oss når vi lar den slippe til. Og under det hele ligger spørsmålet om ekte kjærlighet noensinne dør.
Miranda tar Samuel med storm da de møtes på toget til Roma. Hun skal hjem og besøke sin aldrende far, som hun alltid gjør i helgene, og hun inviterer Samuel med seg. Aldersforskjellen på disse to er stor, og det er dette som ligger til grunn for betraktningene som gjøres, på liv, tid og hva vi mennesker skal forholde oss til.
Romanen er tredelt, og det var kjipt å forlate denne første delen som var lengst, og den historien som kommer til å feste seg i minnet mitt. Litt brått er vi over på historie nummer to, hvor vi igjen bivåner et møte mellom et ungt menneske og en som er over middagshøyden. Også i denne historien får vi mange flotte refleksjoner over hvordan vi tolker og leser hverandre.
Hodet mitt begynte med en gang å jobbe med sammenhengen mellom de to historiene. Navnet Elio nevnes knapt begge steder, og bare med en setning nevner Elio at faren har møtt en veldig ung dame i Roma. Men det er først ved den tredje historien at min oppmerksomhet glipper. Jeg var ikke klar for enda en stopp og start av handlingsforløpet, og når nye karakterer introduseres, som øyensynlig ikke har noe med de andre å gjøre, gikk jeg litt i kjelleren.
Denne siste delen kjedet meg, jeg lengtet tilbake til Miranda og Samuel i Roma, til den flotte måten de nærmet seg hverandre, og tanken på hvordan det gikk med dem. Noen tråder samles helt mot slutten, men den knuten ble så løst knyttet at jeg ganske kjapt mistet tråden.
Finn meg er en intellektuell og sanselig roman, men det ble litt mye nakne kropper med Elio og den eldre mannen, etter min smak. Jeg ønsket at historien om kadensen som Michel ville vise Elio på landstedet sitt, var mer enn bare en digresjon. Dette var spennende å lærerikt, og tilførte historien noe mer enn bare kropp og følelser. Romanen skal utforske følelsene en relasjon består av, noe jeg kanskje burde lagt mest vekt på mot slutten av historien, siden den konkrete handlingen sluttet å engasjere meg.
Kunne jeg differensiert terningkastet mitt, ville første del fått en 6`er, andre del en 4`er og tredje del en 3`er, så det er med et særdeles forvirret hode jeg legger denne romanen bak meg.
Etter å ha lest Heartart sin omtale av Finn meg, skjønner jeg at jeg med stor fordel skulle ha lest Og ditt navn er mitt først. Da hadde jeg fått etablert hvem Oliver er på en tydelig måte, og ikke fått denne følelsen av å bli stengt ute fra romanen etter del to.
Etter å ha fått med meg den episke kjærlighetshistorien mellom Elio og Oliver på film x-antall ganger ble denne boken litt skuffende for meg som ville vite hvordan det gikk med disse to. Jeg ser jo hvor forfatteren vil med boken men når det samtidig er en oppfølger av Call me by your name så fikk jo Elio og Oliver altfor liten plass. Så selv om Miranda og Samuels historie var fin så var det ikke den jeg gikk og ventet på for å si det sånn.
SvarSlettSå flott å høre fra deg som har et forhold til filmen. Skjønner at jeg skulle ha sett den, eller lest boken før jeg leste denne, sånn kan det gå. Miranda og Samuel var som sagt det som begeistret meg, resten ble bare rot, skjønner godt at du ble skuffet :)
SlettFilmen er nydelig. Den må du se, Tine. Enig med Beathe, som jeg forstår likte filmen svært så godt. Denne gang, på bakgrunn av omtalen din, så tror jeg denne skjønne kjærlighetshistorien skal få gå over i min historie som film. Flotte skuespillere, nydelig filming. Det vil jeg ikke spolere ;)
SvarSlettHøres ut som et fornuftig valg Marianne, jeg skal ta deg og Beathe på ordet, og se om jeg får sett filmen :)
SlettJeg hadde faktisk tenkt å låne denne, men da skal jeg heller se filmen skjønner jeg!
SvarSlettFilmen er vel den forrige boken Call med by your name, ikke Finn meg (måtte bare poengtere, selv om du kanskje vet det) Kanskje du får lyst å lese denne boken, når du har sett filmen :)
SlettInteressant omtale, jeg ble nysgjerrig. Har ikke hørt om forfatteren. Begynner jeg å falle av lasset? hm..
SvarSlettIngen som faller av noe lass her, så nysgjerrig og engasjert som vi er, så kan vi ikke få med oss alt. Det er jo derfor vi tipser hverandre :)
SlettOk, filmen Call me by my name, har jeg derimot hørt om. den fikk masse bra kritikk.
SvarSlett