Melkemannen av Anna Burns

Er du klar for hverdagsliv i Belfast i de voldsomme tredveårene (1967-1997) som blir kalt The troubles? Anna Burns`roman er "spot on", en opprivende roman skrevet av en forfatter som selv vokste opp i utryggheten. Hun har mottatt flere priser for romanen, blant annet Man Booker Prisen i 2018.

Forlaget om handlingen: 
Hun er atten år og lever midt i en militær konflikt, i en verden av oss og dem, vår religion og deres religion, våre områder og deres områder. I bydelen hun bor i, drepes alle hundene i løpet av en natt, politi og sykehus er fienden og alle har minst én bror eller en far som er død i konflikten. For romanens hovedperson blir det først virkelig farlig når den lokale paramilitære lederen - «melkemannen» - fatter interesse for henne. 


Vi befinner oss på slutten av 70-tallet, hvor den navnløse hovedpersonen vår har sine egne løsninger på å få være i fred fra den paramilitære trusselen i Belfast. Når hun skal ut, går hun alltid og leser en bok, hun vil ikke sitte på med noen, men går, for å unngå den ekstreme sosiale kontrollen som finnes overalt.

Hun lever et liv preget av begrensinger og fortielser. Moren mener hun skulle vært gift for lengst, men det gjelder å forelske seg "passende", noe som ikke har skjedd enda. Først må det vurderes "har han rett religion"? og "er han gift allerede"? Hun har en kjæreste, eller kanskje-kjæreste som han kalles i boken.

Det er ikke mange egennavn i denne romanen, men det refereres til landet på andre siden av vannet og landet på andre siden av grensen, så kan en jo selv tenke seg hvor det er. Med en familie på ti barn er det ikke enkelt for en fraværende far å holde styr på hvem som er hvem. Han kalte dem datter, sønn eller kone. Vi hører om den unevnelige eldstesøster, som savner gamlekjæresten sin som nå er død, om de veslesøstre, som er flittige på skolen og om tredjesvoger som er kameratslig og drar på joggeturer med mellomsøster som er hovedpersonen vår.

Det virker ganske upersonlig med disse betegnelsene på familien sin, men det var kanskje sånn det føltes å vokse opp i en stor søskenflokk og ha et arsenal av restriksjoner fra samfunnet, å forholde seg til.

Jeg lot meg oppsluke av denne romanen, den er skrevet med en skarp penn, i et originalt og lekent språk. Det religiøse og tradisjonelle samfunnet som skildres, er fullstendig gjennomsyret av paranoia, noe små og store hendelser tydelig fremstiller. Det er hele tiden mellomsøsters perspektiv vi tar del i, bare i noen få sidehistorier, som når vi hører om opprettelsen av den første feministgruppen på stedet, er hun litt på siden. Mot slutten hører vi mye om den ekte melkemannen , og om Somebody McSomebody og hans skjebne i livet, og det er med lettelse jeg hører lengstevenninne sette hovedpersonen vår inn i tingenes tilstand.

Statsfornektere, bilbomber og overvåkningskameraer over alt. Selv om forfatteren ikke er tydelig på tid og sted, er det ikke tvil om at det er det nordirske samfunnet på -70 tallet som skildres. Jeg er oppvokst med nyhetene om

Jeg likte Melkemannen godt, handlingen kan virke flytende og ørlite forvirrende, men det går aldri lang tid før man er fengslet av det som skjer igjen. Fanny Vaager leser forbilledlig, og forblir en av mine favoritter når det gjelder høytlesning ☺

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2020

Spilletid: 14:25:51

Kilde: Lytteeksemplar