fredag 8. mai 2020

De fremmede av Birgit Alm

Birgit Alm er et nytt navn for meg, men da hennes femte roman kom ut nå i vår var det noe med denne handlingen, som fristet meg.

Fra bakpå boken:
Det er mandag, dagen da pensjonistene demonstrerer utenfor rådhuset. Mens solen går sin gang, nyter en gruppe expats livet på torget. Kevin har fått en ny sjanse. Liv har arvet en leilighet. Ted prøver å skrive en roman, og Tom uroes over noe han får øye på i kikkerten. 
Da de lokale går hjem for kvelden, har de torget for seg selv. Hver for seg er de alene, men alle stryker hverandre med hårene for å oppleve tilhørighet. Men så kommer borgermesteren. 

De fremmede er fortellingen om en dag i en landsby i Sør-Spania. Med bitende satire retter Birgit Alm søkelyset mot velferdsflyktningenes identitetskrise, der de på hver sine måter leter etter en vei ut av det evinnelige døgnfluelivet. 

I Birgit Alms nye roman er det vi, som er de fremmede. Vi, nordmenn og andre nordeuropeere, som velger å flytte til Spania og bosette oss blant menneskene som har sine røtter godt plantet allerede.

Selma er grafisk designer, på jakt etter oppdrag men aller helst ville hun hatt et kontor med kolleger å gå til. Ted flyttet til Spania til tanten da det ble slutt med kjæresten hjemme i England. Kevin har rømt fra tilbakebetaling av penger han har forsøkt å snuske til seg, og fikk hjelp av Ted til å finne fotfeste i den lille landsbyen. Han har vært sammen med Selma, men ble sendt på dør da han også innledet et forhold til norske Liv, som har kommet sørover for å gravlegge sin mor.

Vi får et lite innblikk i et titall av disse innflytterne til en liten by i Spania. De fleste fremstår som å ha flyktet fra noe, med drømmer om noe mer, men sitter fast i en håpløshet de ikke greier å komme ut av. Hverdagen preges av uvirksomhet og ensomhet, der de tilbringer dagene i evige diskusjoner om alt og ingenting på de lokale pubene og kafeene.

Hjemme i sine egne leiligheter viser de sine sårbare sider, drømmer og lengsler og innrømmelser de holder godt skjult for "vennene" de treffer ute. Handlingen byr på mye fyllerør og selvstimuli i all ensomhet, men noen skarpe observasjoner veier opp for det jeg helst ville sluppet å lese om.

Romanen er kort og fullt mulig å lese i en jafs, slik jeg gjorde i sol og regn på terrassen i forrige uke. Den fikk meg til å reflektere over hvor godt jeg har det, og erkjenner at selv om livet i solen kunne fristet, så har det aldri vært et alternativ å flytte sørover.

Rettelse: Jeg har lest Alm før, Anita gjorde meg i dette innlegget oppmerksom på at jeg har lest og likt (veldig godt) Ensom planet.


Forlag: Tiden
Utgitt: 2020
Sider: 141
Kilde: Leseeksemplar

10 kommentarer:

  1. Hehe....måtte bare flire litt av misnøyen til fyllerør og selvstimuli, men var det så mye av det da? Gikk i hvert fall ikke sånn til det.
    Jeg har lest tre av romanene til Alm inkl denne og jeg har vel litt det samme forholdet til henne som jeg hadde til Marit Eikemo før hun
    begynte å skrive noveller. Mye bra men så er det noe som skurrer og som gjør at hun ikke når helt til topps hos meg. I likhet med de andre bøkene jeg har lest av henne ser jeg at hun samfunnskritisk her også for man ser jo godt forskjellen det er på hun norske og de engelske som er der i forhold til de innfødte og da særlig hun som må selge seg for å ha mat på bordet til mann og barn. Da kan man være glad man bor her skjønt det er folk som lider her i Norge også. Boken skal være basert/inspirert over noe forfatteren selv har sett og/eller opplevd på noen av sine reiser til Spania.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kunne jeg bare klart å sette ord på det som skurret. Vet bare at da jeg skulle velge en omtale å publisere, så jeg på denne og husket knapt hvilken bok det var, før jeg leste det jeg hadde skrevet, så jeg kan ikke ha hatt så store problemer med f&s :)

      Slett
  2. Hverken boken eller forfatteren har jeg fått med meg, men en bok som gjør at en reflekterer over hvor godt en har det er vel ok.

    Jeg takler fyllerør i bøker så lenge jeg slipper det i livet mitt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi har godt av sånne refleksjoner av og til, så sånn sett er det greit å ha fått den med seg :)

      Slett
  3. Jeg har boka liggende her, men har ikke lest noe av henne før ( har også en annen i hylla)- men akkurat denne fenget meg litt jfr baksideteksten, så den skal leses..
    Blir enda mer nysgjerrig nå etter din omtale- det du ikke likte helt uttalt eller ikke, pirrer nysgjerrigheten, samt det om nordmenn i Spania selvsagt..

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var den nordmenn i Spania som fanget min oppmerksomhet også. Du som har mer erfaring enn meg på dette feltet, kan jo si om måten de oppfører seg på er troverdig.

      Slett
    2. Ja, det blir interessant å se.. (menger meg ikke med så mye folk i fyllerør når jeg er der, men vi får se hva jeg kjenner igjen)

      Slett
    3. Ferdig med boka, men det var ikke akkurat så mange nordmenn med i boka. de befinner seg nok mest på den forhatte Solkysten, tenker jeg.. Omtale kommer.
      (nok drikking og selvstimuli her- skjønner hva du sikter til, noe trist og vemodig over det hele)

      Slett
  4. Interesting. Jeg hadde ikke hørt navnet Birgit Alm før jeg heller. Så jeg må slå henne opp. Jeg har sett coveret på Instagram tror jeg, men jeg ante ikke noe om boken, så det var fint å lese hva du synes. Jeg fikk litt lyst til å lese den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så gøy at du fikk lyst å lese den, spent på hva du synes :)

      Slett