lørdag 24. november 2018

Noen å høre til av Geir Sætre

Det er tre år siden jeg leste Knuste hjerter og halve sannheter, en roman av Geir Sætre som jeg likte godt. Nå er han ute med en ny roman, som igjen gir oss et glimt av hans sosiale engasjement. Anbefales til alle, og spesielt til deg som er glad i Madrid!

Forlaget om boken:
Oscar Mendoza Hernandez lever et rutinepreget liv som professor ved et universitet i Madrid og teller så og si hvert eneste skritt han tar. Mange oppfatter ham som menneskesky og usosial, men vet ikke at han har et brennende ønske om å komme i kontakt med dem. Uheldige omstendigheter tvinger ham til å skifte jobb og han må flytte til Malaga. Der er det ingen som vet om Oscars usosiale vesen, og før han vet ordet av det blir han invitert med på barer, fjellturer og fester, og han lærer å danse.

Oscar elsker fotballaget Atletico Madrid og vender alltid tilbake til lagets hjemmekamper. Han leier ut leiligheten sin til fire personer, som har den en ukedag hver. Der kan de ha et fristed og gjenytelsen han krever fra dem er at de skriver om livene sine i en dagbok.

Noen å høre til gir oss fem historier i ett, vidunderlig flettet sammen, på en original og spennende måte. Etter å først ha fått en litt overfladisk introduksjon til de fem karakterene, fylles bildet ut, og vi lærer dem alle å kjenne på en nær og fin måte.

Dette er en roman som viser stor kjærlighet til selve livet, og med respekt for individet, skriver forfatteren frem menneskelige relasjoner som gjør livet verdt å leve.

Adspredelse og hevn, to stikkord som har sin gitte betydning, men som utover i historien får en helt annen mening. Oscar betrakter de fire leietakernes notater i dagboken, først uten å kommentere noe selv, men etterhvert våger han å involvere seg mer.

Når vi møter ham, er Oscar en ensom mann preget av sosial angst. Han teller skrittene sine, trekker seg bort fra menneskemengder og spiser og drikker alene. Han engasjerer seg i studentene sine, men må ha et stort skrivebord mellom seg og dem. På fritiden setter han seg på en benk i parken, velger seg ut en lykkelig familie, og i støyen fra deres aktiviteter drømmer han seg inn i familien.

Dette er en roman fylt med sanselighet, og for meg som nettopp har vært i Madrid var den en drøm å lese. Kjærligheten til byen, til stemningen og kulturen og ikke minst til maten og vinen, kommer godt frem. Der er derimot i sine uker i Malaga Oscar begynner å bevege seg ut av skallet han har omgitt seg med, og den sosiale angsten begynner å slippe taket. Når han møter noen nye kolleger som tar i mot ham på en åpen og inkluderende måte, greier han ikke å vri seg unna, og blir tvunget inn i en sosial setting.

Denne romanen leses delvis som en dagbok, hvor halve historien skildrer i romans form Oscars dagligliv i Malaga.  Annen hver helg reiser han hjem for å se Atletico Madrid spille hjemmekamp, da bor han i leiligheten sin og leser dagboknotatene som de fire gjestene skriver hver gang de bruker den. Vekslingen mellom historiens to vinkler fungerer kjempefint, og jeg opplevde romanen som lettlest og underholdende å lese.

Geir Sætre gjør i romanen sin skarpe observasjoner av oss som mennesker. Han avslører dunkle hemmeligheter som karakterene har båret gjennom livet, og viser oss at det er mulig å lære av andres feil. Teksten utvikler seg hele tiden, og det er umulig å ikke bli berørt av det som kommer frem. Boken anbefales på det varmeste!


Utgitt: 2018
Sider: 300
Kilde: Leseeks på Kindle

2 kommentarer:

  1. Jeg leste også hans første og likte den. Denne har jeg sagt ja takk til, men ikke fått den enda for jeg ville ha den på papir. Har noe å glede meg til skjønner jeg.

    SvarSlett