Det er jul. En eldre mann sitter i bilen sin på vei over fjellet. Han får plutselig øye på noe i mørket der fremme, og får med nød og neppe stoppet. I snødrevet foran ham står en liten gutt. Blå på leppene. Med et rådyrhorn på hodet. Fjorten år senere blir en ung jente funnet død i et fjellvann, ikke langt unna. Jenta er kledd som en ballettdanser. Ved bredden står et fotoapparat. I lyngen ved vannkanten ligger en side fra barneboka Brødrene Løvehjerte.
Mia Krüger jages fortsatt av tvillingsøsterens død. Holger Munch har vært ute i permisjon for å ta seg av datteren. Sammen dras de inn i denne merkelige og intrikate saken, fast bestemt på å finne en snarlig løsning. Men lite vet de. Om hva som snart skal møte dem.
Det er ikke tvil om at denne serien er en av de beste jeg har lest. I denne tredje boken er det ikke fullt så blodig og ekkelt som det har vært i de to andre, men spenningen er fremdeles på topp.
De personlige historiene til karakterene gir dybde til handlingen, men de gode karakterskildringene er ikke med på å dytte spenningskurven i feil retning. Persongalleriet er sammensatt av mennesker som i stor grad har utfordringer de forsøker å skjule, eller problemer de ikke innrømmer for seg selv at de har. Noen forsvinner ut underveis, men jeg plukket opp noen frampek, som jeg håper dukker opp i neste bok!
Denne boken ble slukt uten at jeg gjorde et eneste notat underveis. Dette er et godt tegn, det betyr at persongalleriet har vært logisk, og at boken er skrevet på en ryddig og realistisk måte. For å velge ut et lite sitat fra teksten slo jeg tilfeldig opp, og lot øynene mine stoppe ved det midterste avsnittet på siden:
Er det en seriemorder løs i Oslo? sa Roger med alvorlig, litt for tilgjort stemme. Det er det spørsmålet hele nasjonen nå stiller seg etter at det tredje drapsofferet på få dager i morges ble funnet i bagasjerommet på en bil i Maridalen.
Samuel Bjørk fengslet meg helt med denne krimmen. Han bygger intriger som står støtt, og skriver ut historiene sine uten å falle i "ordrikdomsfellen". Boken har korte kapitler, mye direkte tale og flere innledende historier som holder på leserens oppmerksomhet i de timer det tar å lese boken.
Har du lyst å glemme mørke og regn for noen timer? sett deg ned med
Gutten som elsket rådyr, og jeg lover deg en flott leseopplevelse!
Andre bloggere om boken:
Bjørnebok, Artemisia, Luktenavtrykksverte og Minbokogmaleblogg
Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2018
Sider: 443
Kilde: Leseeks
Ja, dette var god underholdning, på tross av noen innvendinger. Enig med deg at den ikke er så ekkel voldelig som de andre to. Takk for link:)
SvarSlettDa er det noe annet med Kepler, de forfatterne har en skikkelig svidd fantasi :)
SlettJa, dette var bra krim. Skjønte at du kom til å like den. Ser at du leser En dag i desember. Den venter jeg med til desember! Trenger litt julekos da, tenker jeg.
SvarSlettDenne krimmen er helt i min gate :) Du kan glede deg til En dag i desember, den er ikke så julete som en skulle tro.
SlettEnig med deg Tine. Denne likte jeg også kjempegodt. Leste ferdig boken samme dag som jeg startet på den.
SvarSlettDette er en skikkelig slukebok, tror ikke jeg brukte mer enn et døgn jeg heller :)
SlettEg held på med denne, og er så langt litt skuffa. Eeeeeeelska Det henger en engel i skogen, tykte at Uglen tok seg opp etterkvart, men venter på at denne skal gå same vegen. Eg trur kanskje det er klisjeane som distraherer meg, pluss at eg kanskje er meir makaber enn eg trudde :)
SvarSlett