En helg i Sogn med Storhesten Opp og tur på Skredfjellet

Gørrtidlig lørdag morgen heiv vi oss i bilen og kjørte nordover. Ut av kommunen og fylket og inn i Sogn og Fjordane, hvor vi stoppet i Bygstad for å være med på motbakkeløpet Storhesten opp. Frode startet i konkurranseklassen og måtte vente en stund før han fikk starte, mens Sondre og jeg gikk rett på bussen som skulle ta oss med opp de første 5 kilometerne.
Løpet går fra fjorden og opp til Storhesten som ligger 1209 moh. Været var litt ruskete med regn som lå på lur, og kraftig vind når vi nærmet oss toppen. Derfor ble også kamera liggende i bilen.


På tross av været ble det en veldig fin tur, for arrangørene greide brasene med å frakte så mange mennesker opp i fjellet. Stien var tørr og fin, og nypreparert med flotte steiner. Bare uren i bratta mot slutten var litt ekkel og gå i.
Det var mange mennesker på tur, både bestemødre og små barn, mange små barn faktisk, jeg er skikkelig imponert over sogningene hvor sportye de er. Sondre og jeg var på toppen da de første konkurranseløperne kom, men begynte å gå ned igjen før "våre" dukket opp, siden det var så kaldt. Gøy var det uansett å heie dem oppover bakken.
(Sondre og jeg brukte 2 timer og 15 minutter opp 6 kilometer, mens Frode løp 11 kilometer opp på 1 time og 40 minutter.)

Natten tilbrakte vi på Sande Kro og Hotell. Jeg kunne skrevet en avhandling om dette etablissementet, som for å si det mildt ikke imponerte. Til den stiveste hotellprisen vi noensinne har betalt fikk vi mugg i taket, svære sprekker i veggene, dusjforheng som var eksremt innpåslitent og et interiør som var fra 60-tallet. For å være litt rettferdig vil jeg understreke at frokosten var upåklagelig.

Sondre og Tine på toppen av Skredfjellet 812 moh - Sondre peker på Storhesten hvor vi var i går

Grunnen til at vi overnattet var at vi ville ha oss en kommunetopp i samlingen, og valget falt på Fjaler. Toppen heter Skredfjellet og innsteget lå bare få minutters kjøring fra Sande hvor vi overnattet, så nå har vi vært på høyeste toppen i 61 kommuner.

Veien inn Stordalen i Fjaler krever bompenger, men de 50 kronene betalte vi med glede for å få lov å kjøre innover i fjellet hvor stien startet. Første del av turen går innover og oppover på en kronglete men godt tydelig sti. Ved foten av fjellet må en vende mot høyre, og her er stien borte vekk. Det knaste i lyng og svuppet i myr mens vi tok oss opp det siste stykket mot toppen. Vi holdt litt for lite til høyre og havnet på toppen ved siden av, men vi fant ut av det til slutt. Himmelen var skyfri, og fjellet helt fritt for annet levende enn frosk, mygg, klegg, møll og langbein. Familiens samlede antall kleggstikk ble 5, men litt vind på toppen gjorde det levelig allikevel.

Frode og Sondre er ikke enige om hvor vi skal gå opp (Sondre kunne si "ka sa eg pappa" på toppen)

Lag på lag på lag med fjell, det var utrolig nydelig her oppe

Ved første forsøk havnet vi på Steinsetfjellet, men fant Skredfjellet etterhvert

Vi var på tur i drøye 3 timer, og koste oss storveis, i alle fall så lenge vi gikk på sti og viste hvor vi skulle. Det var ikke fullt så gøy å gå uten sti, hvor det i tillegg til mykt underlag også var bratt. Vi er nok raskere med å ta frem kompasset neste gang.