Barfotdronningen av Ildefonso Falcones - min smakebit denne søndagen

Denne søndagen skal dere få en smakebit fra en bok som kommer i salg i morgen. Jeg var så heldig å få lov å lese den tidlig, så jeg kan begeistret røpe at Ildefonso Falcones har klart det igjen! Den tredje boken hans Barfotdronningen er helt fantastisk. Etter de første innledende sidene hvor en blir kjent med den etniske folkegruppen Gitanaene og den frigitte slaven Caridad, er fremdriften formidabel. Det er til tider så spennende at jeg kniper meg fast, og det er ikke snakk om å gi fra meg iPad`en.

Historien utspiller seg i Spania på 1700 tallet. Når den tidligere slavinnen Caridad ankommer Spania fra Cuba, er eieren hennes død, og han har gitt henne fribrev. 
Det er ikke lett for Caridad å forstå at hun er fri, og hun møter mye motgang når hun først setter sine ben på spansk jord. Bestefar Melchor er den som tar henne med hjem til sigøynerstrøket, mens barnebarnet Milagros, er den som tar seg av henne, og blir hennes venn. Det viser seg at Caridad sine kunnskaper om tobakk og sigarrulling er gode nyheter for Melchor, som driver med smugling, så hun blir blandet inn i et barskt miljø.
Den spanske gitano-befolkningen kom opprinnelig fra India. De spredde seg, og i det 14. århundre nådde dette eksotiske nomadefolket Spania. De ble først tatt godt imot, men de nektet å innordne seg kongens lover og i løpet av noen hundre år, ble de stadig oftere forsøkt utryddet.
I denne historien, som finner sted fra 1749 og 5-6 år fremover, blir vi tilskuere til en av disse utryddningene. På samme dag over hele Spania gikk myndighetene til aksjon, og over 12000 gitanoer ble tatt til fange og sendt i arbeidsleir. Midt i kaoset som oppstår befinner Milagros og Caridad seg, og de unngår å bli tatt til fange. Sammen med gamle Maria vil de forsøke å finne igjen Melchor, som de heller ikke fikk fatt på.
Historien blir tredelt, når Milagros, Caridad og Melchor kommer bort fra hverandre.
Milagros synger og danser flamenco, begge deler like lidenskapelig utført, og denne kunsten fører Milagros, sammen med mann og barn til Madrid. Her blir hun tvunget til å arbeide i et teater, og etter hun har lært å beherske sanseligheten sin, blir hun en suksess. Men medaljen har en bakside, for hennes elskede mann Pedro, drikker og horer opp alle pengene hun tjener. Hun aner heller ikke hvor i verden hennes kjære familie befinner seg, og det volder henne stor smerte. 

Dette er begynnelsen på en spennende og hjerteskjærende historie, som bare ble sterkere og bedre etterhvert som jeg leste. Det er en historisk korrekt roman som gir innblikk i en verden som jeg aldri kunne forestilt meg. Vi er i Spania med de stormende følelsene som hersker, blant et sigøynerfolk som setter ære og frihet høyere enn alt.

Boken er i mine øyne en klar 6`er, 
den anbefales på det varmeste!

Smakebit fra Barfotdronningens 82 side:
- Av veien! brølte en vognmann bak henne.
Caridad kastet seg til side og søkte tilflukt tett inntil en husvegg. Du kan godt gå rett hjem, hadde han sagt. Men hadde hun noe hjem? Hun hadde vel ikke det... eller hadde hun? Hadde hun kanskje ikke uvilkårlig styrt sine skritt mot San Miguel-smuget? Der ventet Milagros på henne, der bodde Melchor. Hun hadde tilbrakt flere måneder i smuget, hadde rullet sigarer om kvelden, og de hadde gitt henne mat, og hun hadde gått til San Jacito for å be til La Candelaria, for å oppsøke Oyà, for å gi henne små biter av tobakksblader som offergave, og de hadde gitt henne klær, og hun ble med gitanoene ut og.... og Milagros levde der. Det gikk noen ilinger gjennom henne, en velbehagelig kribling. Hun hadde et hjem, hadde han sagt, selv om det bare var den usle kroken borte ved latrinen.

Mari holder oss heldigvis oppdatert på nytt lesestoff, 

så vil du ha flere smakebiter, må du ta turen innom

bloggen Flukten fra virkeligheten i dag!