Mørkets hjerte av Joseph Conrad tegnet av Catherine Anyango

Den eneste grunnen til at jeg fikk øye på denne boken i bokhandelen var at tittelen samsvarte med en bok jeg har på leselisten til Klassikerprosjektet mitt. Brilleløs som jeg var inne på Norli fikk jeg øye på navnet Conrad ved siden av Anyango og Mairowitz. Pulsen økte, kan det være? er det mulig?  Jeg hadde nettopp lest tegneserieversjonen av Den fremmede og var begeistret, og sannelig fikk jeg lese en klassiker til, i dette formatet, som jeg aldri før har fått teken på.

Fra bakpå boken: 
Marlow seiler opp Kongofloden for å møte den fryktede og myteomspunne elfenbenshandleren Kurtz.  Reisen forvandles til et mareritt idet Marlow kommer stadig nærmere den dystre hemmeligheten som skjuler seg i mørkets hjerte. 

Joseph Conrads roman Mørkets hjerte har inspirert mange ulike kunstnere, fra Bob Dylan til Orson Welles. Boken danner også grunnlaget for Francis Ford Coppolas filmepos Apokalypse nå, der handlingen er flyttet til Vietnamkrigen. 

Forlag: Minuskel
Utgitt: 2010/min utgave 2017
Format: 140 x 210
Kilde: Kjøpt selv

Med så lite erfaring i tegneserielesing som jeg har, så er det ikke rart at jeg sammenligner litt med den tegnede romanen jeg leste ferdig, bare dager før jeg leste denne.

Joseph Conrad ga ut Mørkets hjerte i 1899, da hadde han allerede gitt ut noen bøker, og det kom flere etter denne. Les gjerne om Joseph Conrad før du leser romanen hans, han har en spennende historie. 

Mørkets hjerte er en roadmovie, handlingens essens er ikke målet men veien frem. I denne romanen er det Kongoelven det er snakk om, en elv som Conrad selv seilte på i 1890. Vi blir tatt med dypt inn i et land hvor hvite har tatt seg til rette med utvinning av elfenben, samt å frakte det til Europa. Historisk sett vet vi at det er Kong Leopold II som var den store skurken, når Belgia og England gikk i kompaniskap for å tyne mest mulig ut av naturresursene. 

Historien er skrevet på grunnlag av dagboknotater som Conrad gjorde under sin reise til Stanley Falls i 1890, så det må være lov å lese hovedpersonen Marlow som Conrad selv. Språket han bruker gjenspeiler holdningene som rådet i 1899, så både ordbruk og refleksjoner må leses med det i tankene.  De første leserne tolket heldigvis boken som en kritikk til koloniherrene, og deres grusomme framferd i hjertet av Afrika, uten å gi Conrad pes for de rasistiske skildringene.

Den 140 sider lange romanen ble bestilt på biblioteket, siden jeg ble anbefalt å lese den først, takk for tipset Marianne! Etterpå fordypet jeg meg i Anyangos flotte tegnede versjon av historien, som jeg hadde stor glede av. 

Litt om handlingen:
Marlow sitter med flere andre i en båt på Themsen og venter på tidevannet. For å få tiden til å gå forteller han om sin tur opp Kongoelven. Måten han gjør det på, fengsler både denne leseren og tilhørerne slik at det rette tidevann både kommer og går.

Det er ikke før langt ut i historien, at Marlow når inn til bestemmelsesstedet hvor den beryktede Kurtz skal befinne seg. Han gjennomgår mange utfordringer som forsinker reisen, men høster lærdom som han tar med seg på veien. Når han kommer frem er ikke Kurtz i den forfatning han hadde sett for seg, og mottagelsen blir ikke som forventet. Før vi kommer så langt har vi en lang reise foran oss, som skildres best med denne smakebiten:

      Men så, mens vi strevde oss rundt enda en sving, kunne vi plutselig dumpe over noen stråvegger og et og annet spisst stråtak og en masse skrik og skrål fra et virvar av svarte armer og bein, massevis av klappende hender, trampende føtter, svaiende kropper og rullende øyne under det tunge, ubevegelige løvhenget. Båten slet seg langsomt av gårde på randen av et svart, ufattelig vanvidd. Det forhistoriske mennesket forbannet oss, tilba oss, eller ønsket oss velkommen - hvem vet? Vi var ikke lenger i stand til å forstå våre omgivelser, vi gled bare skyggeaktige av sted, og innerst inne var vi like nysgjerrige og skrekkslagne som ethvert normalt menneske konfrontert med et løssluppent fristlipp i et galehus.

Vi kan lett se det for oss, men Joseph Conrad dveler ikke ved, verken nakenhet eller misbruk. Jakten på elfenben hører vi heller ikke noe om, det nevnes bare at fangsten ligger klar til frakt ut av Afrika. Det er ikke tvil om at afrikanerne er i de hvites vold, men veldig mye blir overlatt til leserens egen kunnskap og fantasi. De innfødte blir kalt kannibaler, men tematikken forfølges bare i liten grad. Hva Kurtz ruser seg på, og tar for seg av forlystelser i bushen ligger bare som en antydning i bakgrunnen, noe som gjør denne romanen mulig å lese uten at leseren brekker seg.

Det som også er godt for oss som ser tilbake på denne mørke tiden, er at Marlow stiller spørsmål ved utnyttingen av de innfødte, som gjerne ble hyret inn for et halv år av gangen, men ingen brydde seg en døyt om hvorvidt de spiste og sov.

Tegningene er mørke til tusen, kun utført i grått, sort og hvitt, andre farger trengs ikke til en så dyster historie som dette. Detaljene er mange, så det er bare til å finne frem forstørrelsesglass, og stemningen i boken skildres mer av koloreringen enn av ansiktsuttrykk, (ref. Den fremmede)  Valget av bilder er gjort på en sånn måte at leseren beholder fantasibildene i hodet, men etter å nettopp ha lest romanen, fikk jeg meg noen aha-opplevelser. Illustrasjonene her, er fra boken.

Det blir ikke siste gang jeg tittet på tilbudsbordet for å se etter tegnet gjenskrivning av en klassiker.

Den som har tegnet denne boken er svensk-kenyanske Catherine Anyango. Hun har studert ved Royal Collage of Art i London, hvor hun nå arbeider.
Navnet David Zane Mairowitz figurerer også på denne boken. Han er så vidt jeg forstår et stort navn, og har i denne boken stått for tekstbearbeidelse og innledning, noe han også bidro med til tegneserieromanversjonen av Prosessen (som også kan anbefales).

*******

Janne Stigen Drangsholt er damen som har fått meg på klassikerkjøret med boken sin Fra Shakespeare til Knausgård. Hennes kjappe introduksjoner til all verdens klassikere, sammen med Therese G. Eides morsomme illustrasjoner, fikk meg virkelig hekta, bare se her:

Boken oppsummert:

Kurtz er gal. Imperialisme er sinnssykt

Jungelen er skummel