Jordtårer av Frode Eie Larsen - ny norsk krim!

Smakebiten denne søndagen blir servert fra Malcesine, Italia. Boken leste jeg før jeg dro på ferie, og siden jeg likte den veldig godt, anbefaler jeg den gjerne videre.
Frode Eie Larsen er et nytt bekjentskap for meg. Han er født i Larvik i 1973 og har jobbet innen markedsføring, men debuterte som krimforfatter i 2011 med Hemmeligheten.

Forlag:  Liv forlag
Tittel:  Jordtårer
Forfatter: Frode Eie Larsen
Format: Innbundet
Sideantall: 271
Utgitt: 2013
Kilde: Leseeksemplar

Tidligere gitt ut:
Hemmeligheten 2011
Frostrøyk 2012


Jeg leste mens jeg stekte vafler og jeg leste slutten mens jeg ble kjørt til håndballkampen som poden skulle spille, ikke lett å legge fra seg denne her nei. Gjett om jeg skal sikre meg hans to andre titler også :)
Språket flyter lett og kapitlene er korte så boken er veldig lettlest. Her er flere historier som flettes sammen, og mange ledetråder legges ut, men det er ikke selvsagt hvem morderen er, før helt mot slutten. Det er ikke et blomstrende og lyrisk språk i denne boken, men krim skal gjerne være litt mer rett på sak, for å holde farten og spenningen oppe.

16 år gamle Torstein er en meget oppegående gutt med downs. Moren er død så han bor alene med faren sin i en liten sørlandsbygd. Det kjekkeste han vet er å grave, og det er han godt til. En dag han har gravd et ekstra stort hull finner han beinrester og en hodeskalle. Faren tilkaller en journalist (?) så politi og så presten, i den rekkefølgen siden han ikke mistenker at det kan være noe muffens.
Samtidig blir vi kjent med journalisten og hans kjæreste Jessica samt politimannen Eddi Stubb og hans brokne fortid. Vi blir også kjent med den unge nybakte unge moren Venke og hennes kjæreste Daniel.
Jeg har ikke lyst å røpe mer av handlingen, for litt av gøyen her var jo å selv avdekke mysteriene etterhvert  som jeg leste.
Språket er enkelt, men plottet er bra. Jeg reagerte på et par små ting i oppførselen til enkelte, men dette er bagateller. Boken var veldig spennende, og umulig å legge fra seg.

Terningkast 5!

Smakebit fra side 183:
Tror du det er noen her?
- Selvfølgelig er det ingen her, det er bare oss. Enten er det lyspærene som gikk, eller sikringen. Jessica snudde seg mot meg. Det var vanskelig å se i den dunkle kjelleren, men gjenskinnet av et smil trådte frem. Hvite tenner mot svart mørke.