Ian McEwan sin "Serena" min smakebit denne søndagen

Serena eller "Sweet tooth" som er originaltittelen på boken, er Ian McEwan sin 20 bok. I 1975 ga han ut sin første bok, en novellesamling, og siden har det blitt mange fler.
Den eneste jeg har lest tidligere er "Om forlatelse", som jeg likte veldig godt. Denne ble det også film av med Keira Knightley, som var nominert til 6 Oscars og vant en for beste plott.
Boken begynte veldig bra. Jeg humrer i stolen fra første side, og leser smilende den komprimerte historien som utgjør Serena Frome`s barndom og ungdom.
Hun elsker å lese, og leser fortere enn de fleste. Siden hun også er bedre enn gjennomsnittet i matte, lokker hennes mor henne inn på matematikkstudier, og hun må til sin egen store skuffelse, vrake alternativer som har med litteratur å gjøre. Men, hun leser og etterhvert skriver, allikevel. En liten smakebit fra side 16:
"Jeg hadde skrevet et halvt dusin lystige artikler da noe gikk galt. Som mange andre forfattere som opplever litt suksess, begynte jeg å ta meg selv for alvorlig. Jeg var en jente med selvlært smak, jeg var et tomt sinn som var modent for overtakelse. 
Som det sto i noen av romanene jeg leste, ventet på at Den Rette skulle komme og ta meg med storm. Den Rette for meg var en streng russer. Jeg oppdaget en forfatter og et emne og ble entusiastisk. Plutselig hadde jeg et tema og et oppdrag å utføre. Jeg begynte å tillate meg lange omarbeidinger. I stedet for å skrive om jeg snakket, laget ejg både to og tre utkast. I mine beskjedne øyne var spalten min blitt en livsviktig offentlig tjeneste. Jeg sto opp midt på natten for å slette hele avsnitt og tegne piler og bobler på arkene. Jeg gikk viktige turer."
Ian McEwan har en morsom skrivestil, og jeg knegger litt for meg selv når jeg sitter og leser. Artig handling om en ung kvinne og hvor hennes lidenskap for litteratur fører henne.
Ikke før rundt side 100 begynner det egentlige plottet, og det hele begynner å likne mer på en spionroman. Serena er rekruttert som MI5 agent. Den kalde krigen var ikke over i England i 1972, og MI5 er bestemt på å styre den intellektuelle diskusjonen gjennom å støtte forfattere hvis politiske standpunkt sammenfaller med regjeringens.
I operasjon "Søtmons" får Serena ansvar for å oppmuntre østblokkritiske skrivetalenter.
"Selvfølgelig" forelsker Serena seg i forfatteren hun skal spionere på. Han blir en vellykket forfatter, uvitende om at han er finansiert av etterretningen.
Tusen takk til Gyldendal som har sendt meg et leseeksemplar.
Lørdag kveld gikk min sønn og influensabefengte mann å la seg tidlig, og jeg ble sittende igjen med oppvaskmaskinens brumling, og Serena til selskap, til langt forbi leggetid.
Boken kan anbefales på det varmeste.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten